– Ja, jeg sier som en bekjent av meg som var på besøk her: Nå har’em tetta hølet!

Vidar Gullhav ler hjertelig. Men han er i grunnen ikke så fornøyd som det gode humøret skulle tilsi. Der han før hadde sjøutsikt fra verandaen, stirrer han nå inn i et 27 meter høyt nytt skolebygg, hvorav øverste etasje foreløpig er en kloss som skal inneholde tekniske rom.

– Jeg ba pent om ikke ventilasjonsanlegg og annen teknikk i det minste kunne legges i kjeller. Det hadde hjulpet betraktelig, da hadde bygget blitt lavere. Men det ville blitt dyrere, fikk jeg høre, så da droppet de det.

Gullhav sukker. Han har bodd i det koselige huset i Asker i 35 år. Han har ingen planer om å flytte med det første, så verdiforringelse av boligen er han ikke så bekymret for.

– Men det blir jo ganske annerledes å sitte her ute på verandaen og stirre inn i et lysende glassbygg i stedet for å kikke på det rolige havet om sommerkveldene, sier han.

 

Ikke lovbestemt

Gullhav protesterte høylytt da kommunen la frem tegningene av det nye skolebygget som nå har reist seg. Han leide en heisekran for å vise de andre naboene hvor høyt bygget kom til å bli, og gikk hardt ut i lokalavisen og kalte prosjektet voldtekt av nærmiljøet. Men til ingen nytte. Skolen planlegges ferdigstilt i 2018.

– Retten til utsikt er ikke lovbestemt. Plan- og bygningsloven er utformet slik at de som ønsker å bygge noe i utgangspunktet skal få bygge – så lenge planene er i tråd med kommunens reguleringsplaner for området. Dersom et planlagt prosjekt er innenfor disse rammene, vil det ofte være vanskelig å stoppe det med et argument om tapt utsikt, sier advokat Anders Leisner i Huseiernes Landsforbund.

En lang rekke av sakene forbundet får inn spørsmål om, er folk som bekymrer seg for at naboen skal bygge på.

– Innen kategorien naboforhold er spørsmålet om folk som skal bygge på nabotomten og endre folks utsikt noe av det vi får aller mest spørsmål om, forteller Leisner.

 

Fortetting

Det er ikke sikkert at antall spørsmål reduseres med det første. Regjeringen legger opp til at boligveksten i byene nå i hovedsak må skje innenfor områder som allerede er regulert til bolig. Man må dermed bygge tettere og høyere. I de statlige retningslinjene for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging (2014) står det at det i by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør «legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. I områder med stort utbyggingspress bør det legges til rette for arealutnyttelse utover det som er typisk.» Samtidig vil regjeringen legge vekt på «hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet». Men hva om din oppfatning av gode uteområder ikke samsvarer med utbyggers?

 

Vanskelig å stoppe

I en planprosess har du som nabo til et byggeprosjekt rett til å si din mening, men du har svært begrensede muligheter til å stoppe prosjekter som for øvrig er i tråd med reguleringsplanene.

– Man har ikke krav på å bli hørt, og man har heller ikke krav på erstatning for utsikt som forsvinner, for det er ikke noe du eier. Man kan heller snu det, og si at du har vært heldig en periode som har nytt godt av at naboeiendommen eller siktlinjen ikke var bebygd, sier Leisner. Han anbefaler dialog i planfasen fremfor ville protester:

– I enkelte tilfeller vil du kanskje kunne påpeke at dersom bygget flyttes noen meter lenger i sånn eller slik retning, så vil det gjøre en stor forskjell for deg. Dette vil i mange tilfeller fungere bedre enn å protestere vilt mot alle planer og alle former for endring, fordi endringene ofte skjer uansett, sier Leisner.

Han påpeker videre at dersom du frykter for din egen utsikt, er det reguleringsplanene i kommunen du først og fremst skal følge med på. Be kommunen om hjelp til å få en oversikt over nåværende situasjon, og finn ut hva lokalpolitikerne mener om bevaring eller utvikling av ditt nærområde. Ved lokalvalg og gjennom direkte kontakt med politikerne kan du påvirke. Pass på ikke å stemme på politikere som vil regulere ditt område til høyblokkutbygging, dersom du har utsikt du ikke vil miste.

– Det er lett å være tilhenger av for eksempel knutepunktfortetting i teorien – det er ofte først når folk ser hva slike vedtak innebærer for dem selv at protestene kommer. Da er det i mange tilfeller allerede for sent, sier Leisner.

 

Reguleringsplaner

For det er ikke alltid så lett å skjønne prosessen som ligger i forkant av byggeprosjektene i kommunene. Prosjektleder for nye Landøya skole innrømmer at han ikke er helt sikker på om beboerne i området rundt forsto hva bygging av ny skole innebar før de fikk tegningene på bordet – og da var i grunnen alle avgjørelser tatt.

– At det skulle bygges en ny ungdomsskole og flerbrukshall var noe «alle» visste, og noe det var politisk enighet om. Så var det et ønske fra politikerne om å involvere næringslivet, derfor var det ikke kommunen selv som tegnet ut skolen. Vi varslet naboene om oppstart av regulering av tomten samtidig som vi la byggeprosjektet ut på anbud. Men da hadde vi jo foreløpig ingen tegninger. Kanskje gjorde dette at protestene først ble høylytte når vi hadde tegninger å vise frem, sier Lars Hanstensen som er prosjektleder for skolen i Asker kommune. Men da var alle vedtak gjort.

 

Verner om utsikten

Plan- og bygningsloven er altså utformet slik at når en tomteregulering er vedtatt, er denne reguleringen en rettighet som følger med tomten. Da skal det veldig mye til for å få gjennomslag for protester, uansett hvor høyt du roper.

I enkelte tilfeller lar det seg imidlertid gjøre å verne om egen utsikt, bare man er forutseende nok. I Øvre Ljan Boliglag har beboerne gått sammen om å hindre utbygging av friarealene mellom lavblokkene – og dermed om å beholde blant annet utsikten.

- Jeg vet at alle beboerne her setter pris på at det er et godt stykke mellom lavblokkene og at vi har gode friarealer. En fortetting og utbygging av området vil unektelig forringe mange av de eksisterende boligenes utsikt og nærmiljø, selv om det ikke primært er utsikten vi vil bevare. Vårt primære anliggende er å bevare hele boligmiljøet slik de er i dag. Øvre Ljan Boliglag anser den skisserte utbyggingen som en stor forringelse av området, med stor belastning på området i en utbyggingsfase og en belastning på infrastruktur på kort og lang sikt som ikke er ønskelig, sier styreleder Vibeke Midgaard i Øvre Ljan Boliglag, som i spissen for seks sameier på Ljan i Oslo har satt en utbyggers planer om fortetting på vent.

 

Vil ikke selge til utvikler

Kort fortalt går historien slik: Lavblokkene ligger på store, festede tomter. Tomtene ble sommeren 2017 oppkjøpt av en eiendomsutvikler. Like etterpå ble hver beboer tilbudt 150 000 kroner for å si opp festeavtalen, og i stedet bli eiere av en andel tomt rundt hvert sameie. Dette er stikk motsatt av hvordan det vanligvis fungerer når man går fra å være tomtefester til å bli eier – det normale er at man da må kjøpe tomten. Her fikk beboerne altså tomt og penger på kjøpet; men de takket nei. Senere ble det tilbudte kontantvederlaget hevet til 300 000 kroner, men beboerne takker fortsatt nei. Grunnen er eiendomsutviklerens planer om å bebygge de områdene som blir igjen når sameierne har innløst sine tomter. I dag er dette friområder med skog, stier og mindre garasjebygg bygget på dugnad. Det dreier seg om ca. 90 mål regulert til boligformål.

– For dere må det dreie seg om enorme verdier?

– At området kan ha en viss verdi kan jeg ikke underslå, men jeg vil ikke spekulere i det nå, sier daglig leder Jan Rune Hetle i Nobil eiendom.

Han hevder at mange vil få bedre utsikt om området bebygges noe.

– I dag er det nærmest slik at de ser ikke skogen for bare trær. En fornuftig utbygging vil gi mange av beboerne mer lys og luft enn de har nå, sier Hetle.

 

Å se, men ikke bli sett

Men trær og skog – er ikke det også en slags utsikt? Undersøkelser viser at nordmenn setter alt som kan knyttes til naturen svært høyt. Den polskfødte kulturforskeren Nina Witoszec kalte nordmenns intime forhold til naturen for «erotisk naturpatriotisme», og kanskje er det denne vi ser gjenspeiles i bolig- og hyttemarkedet.

– Det er ikke bare utsikt vi er opptatt av, men alt som har med naturen å gjøre. Vi ser for eksempel at nærhet til vann, om det er sjø, bekk eller elv er blant ting som oppfattes som attraktivt og verdiøkende på bolig- og hyttemarkedet, sier arkitektpsykolog Oddvar Skjæveland, som også påpeker at naturelementer også jevnlig er fremtredende i interiørmoten.

– Å verdsette god utsikt kan imidlertid stikke enda dypere. Utsikt, der du kan se, men ikke bli sett, gir en grunnleggende trygghetsfølelse som kan ha vokst frem gjennom evolusjonen. Kanskje har vår estetiske opplevelse av utsikt sammenheng med overlevelsesmekanismer som sitter i oss fra steinaldermennesket. God utsikt og lite innsyn gir trygghet, og oppleves kanskje dermed som vakkert, sier Skjæveland.

– Hvor flinke er vi i så fall til å ivareta dette trygghetsbehovet i dag?

– Å bo tett har sine fordeler; det skaper grunnlag for kafeer, butikker og lignende. Men når det bikker et visst punkt begynner ulempene å skygge for fordelene. En av ulempene vil være å stirre rett inn i veggen til naboen, eller kanskje enda verre, å få gjenboere tett på. Å mangle utsikt, men ha innsyn forringer bokvaliteten, og forbindes med utrygghet. Det rokker ved et grunnleggende behov for trygghet, sier Skjæveland.