Støyskjerming - urettferdig regelverk?

Gå til hovedinnhold

Støyskjerming - urettferdig regelverk?

Utenfor boligen til Jens Hole dundrer all trafikken mellom Nøtterøy og Tønsberg forbi i fire felt – ofte langt over fartsgrensen på 60 kilometer i timen. I hagen må man rope for å bli hørt, og han sover med lukkede vinduer. Men støyskjerming har han ikke krav på, verken ute eller inne.

Det er en deilig solskinnsdag, og rent idyllisk i det koselige, lille nabolaget der Jens Hole bor – hadde det ikke vært for all trafikken. I to felt hver vei, like utenfor boligen hans, dundrer biler, traktorer, trailere, trimma motorsykler og tunge SUV-er forbi i noe som ser ut til å være godt over fartsgrensen på 60 kilometer i timen.

– Nå er det jo mandag formiddag. Dette er ingenting. Du skal høre fredag ettermiddag! Da er det trøkk. Men uansett – du hører jo at dette ikke akkurat innbyr til en fredelig stund i hagen?

Jens Hole må rope for at jeg skal høre noe av det han sier, og jeg må rope tilbake.

– Det hører jeg!

Du leser nå en artikkel fra Hus & Bolig, medlemsbladet til Huseierne. Visste du at medlemmer i Huseierne får fem årlige utgaver av magasinet gratis?

Økt trafikk

Da Jens Hole kjøpte øverste del av tomannsboligen som ligger i utkanten av et koselig boligfelt i Tønsberg i 2011, tenkte han ikke først og fremst på støyforholdene. Beliggenheten og en overkommelig pris var langt viktigere. Men i løpet av årene som har gått har veitrafikken på fylkesveien utenfor eiendommen økt kraftig.

– Dette er hovedferdselsåren mellom Nøtterøy og Tønsberg. Alle som skal fra Nøtterøy mot Oslo bruker denne, og omvendt – alle Oslofolk som skal utover mot Nøtterøy og Tjøme, sier Hole.

Huseier Jens Hole.

I fjor bygde han en balkong, men den har ikke blitt mye brukt. Det støyer for mye.

– Å sitte ute og rope til hverandre er ikke så veldig hyggelig, bemerker han.

Heller ikke å lufte om sommeren er så lett. Det ene soveromsvinduet vender innover, og er greit å ha åpent, men det som vender ut mot siden slipper inn det meste av biltrafikk-støyen også.

– Så det pleier vi som oftest å ha lukket, bemerker Hole.

 

Mange plages av støy

1,5 millioner nordmenn lever med støy hjemme og en halv million er sterkt plaget av støyen i egen bolig. Veitrafikk er den største kilden til støy. 1,9 millioner nordmenn er utsatt for trafikkstøy som overskrider anbefalingene, det vil si over 55 dBA, utenfor huset sitt. I Norge har 200 000 problemer med nattesøvnen på grunn av støy, ifølge Folkehelseinstituttet.

 

Regelverk ved nybygg og nye anlegg

Det er et nasjonalt mål å redusere støyplager. Derfor er kommunene pålagt å ta hensyn til støykart i arealplanleggingen når det skal bygges nye boliger. Kommunen skal også, ved godkjenning av byggesøknad, passe på at plan- og bygningslovens krav til støydemping i teknisk forskrift overholdes.

Dersom Statens Vegvesen skal bygge ny vei, eller utbedre eksisterende veianlegg, utløser det krav om å vurdere støytiltak for boliger i henhold til Retningslinje for behandling av støy i arealplaner. Da skal ikke bare innendørs, men også utendørs støy vurderes. Retningslinjen anbefaler at utendørs støynivå skal reduseres til under 55 dB i gjennomsnitt og støynivået innendørs skal reduseres til under 30 dB i gjennomsnitt.

 

Eksisterende vei og bolig

Men når det dreier seg om allerede eksisterende vei og eksisterende bolig, som i Holes tilfelle, stiller saken seg litt annerledes. Ifølge Forurensningsforskriften har boliger som har et gjennomsnittlig innendørs støynivå gjennom døgnet over 42 dB, krav på tiltak. Mot utendørs støy har man ikke krav på tiltak i det hele tatt.

Grenseverdien på 42 dB gjelder i rom som er godkjent for varig opphold; det vil si stue, kjøkken og soverom. Men hvordan kan man vite hva som er gjennomsnittlig støynivå i en bolig? For både eksisterende og nye veger, fastsettes støynivået etter beregninger, i henhold til Forurensningsforskriften. Beregningene er basert på blant annet trafikkmengde, fartsgrense, avstand fra bolig til veg, terrengforhold og så videre.

 

Pusset opp i 2011

Beregningene Statens vegvesen har gjort for Jens Holes bolig, viser at støynivået ligger på 42 dB. Altså på tiltaksgrensen. Men – og her er det et stort men – Hole vil likevel ikke få noen støtte til støydemping idet støynivået skulle bikke det magiske tallet. Rett før han kjøpte boligen, i 2011, ble nemlig tomannsboligen pusset opp og seksjonert. «Nyere boliger enn 1997 eller som er pusset opp etter 1997 utføres det ikke tiltak på» opplyser veivesenet i en e-post. De understreker også at 42 er på grensen, ikke over.

 

Føles urettferdig

Den eneste muligheten som står igjen, dersom Hole vil få brukt hagen og verandaen og få luftet om nettene, er å sette opp et støygjerde selv. Det vil koste titusenvis av kroner: Bare å søke kommunen koster 9 000 kroner.

– Det er for så vidt greit, så lenge lovverket er som det er. Men det føles litt urettferdig at reglementet for nye og gamle veier er så forskjellig. Det kunne jo også vært fint om Vegvesenet eller kommunen kunne tilrettelegge noe bedre for private initiativ, i og med at det er et uttalt miljømål å redusere støyplager, sier Hole. raa@huseierne.no

Fakta: 1997 er den magiske grensen

Det gjøres ikke støyskjermings-tiltak på boliger som er nyere enn 1997, opplyser Miljødirektoratet.

– Det stemmer at boliger som har gjennomsnittlig støynivå over 42 dB innendørs har krav på støyskjermende tiltak fra anleggseier. Det gjøres en strategisk kartlegging hvert femte år for å avdekke boliger med høye støynivåer. Prosjektering og gjennomføring av støytiltak skal gjennomføres så snart resultatene fra kartleggingen er klar.

Det skriver Seniorrådgiver i Miljødirektoratet Merete Gynnild i en e-post til Hus & Bolig, som ville forhøre seg om det virkelig var slik at en seksjonering av boligen gjør at Hole ikke har krav på noen form for støtte til støydempende tiltak.

– Det stemmer også at det ikke gjøres støyskjermingstiltak på boliger som er nyere enn 1997. Dette er ikke direkte hjemlet i en lov, men ligger i et praktiseringsnotat fra Vegdirektoratet fra 2018. Bakgrunnen for denne praksisen er at det forutsettes at boliger/ hus oppført på grunnlag av byggetillatelse gitt etter at forskrift om byggesaksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK 1997) eller senere forskrifter, er prosjektert og bygget på en slik måte at støy skal være ivaretatt i henhold til dagjeldende tekniske krav. Dersom bygg oppført etter forskriftene som trådte i kraft 1.7.1997 har støy-forhold innendørs høyere enn 42 dB, legges det altså til grunn at dette skyldes at bygget ikke er oppført i henhold til Forskrift om krav til byggverk, TEK 1997 eller senere tekniske forskrifter. Vegeier tar da ikke ansvaret for å foreta støyreduserende tiltak, opplyser Gynnild.

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Hvordan skal fremtidens strømstøtte se ut?

Les mer