Å bo sammen i en blokk eller annen flermannsbolig er ikke alltid så lett. En ting er de store spørsmålene – de er ofte regulert i lovverket eller husordensreglene. Men de små tingene? De som er så små at man kanskje burde heve seg over dem – men selvsagt ikke klarer det, for man er da bare et menneske? Det er ingen tvil om at skohauger i fellesoppganger, blomsterpotter, gardiner, krukker, pynt og hensatte ting skaper konflikter. Hvordan kan man finne ut av dem?

Fellesarealer er felles

En god måte, er å starte med lovverket. Advokat Morten Fæste i Huseierne påpeker at i lovverket (Eierseksjonsloven § 25 og borettslagslovens § 5-11) står det at den enkelte beboer har rett til å bruke fellesarealene til det de er beregnet til eller vanligvis brukes til.  

- Noen ting er dermed åpenbare: For eksempel at man ikke kan bruke trappeoppgangen til lagring av personlige eiendeler, møbler, bildekk og lignende. Slik lagring vil også fort kunne komme i konflikt med for eksempel hensynet til brannsikkerhet, påpeker Fæste.

Styret kan og bør slå ned på det dersom noen hensetter ting som kan være til fare dersom folk må evakuere ved brann.

- Slike hindre bør fjernes snarlig, og her har styret rett til å reagere raskt og kontant, påpeker advokaten.

Styret bør varsle eieren og gi en rimelig frist til å fjerne tingene. Dersom det ikke skjer, bør tingene fjernes og settes et sted der eier får tid og mulighet til å hente dem før de eventuelt kjøres bort.

Vær fleksibel

Noen ting i fellesområdet må altså åpenbart fjernes. Andre ting må åpenbart få bli: Dørmatter og dørskilt som forteller hvem som bor hvor, tilhører den siste gruppen.

- Men så er det alle de tingene som er imellom disse åpenbare ytterkantene. Personlig mener jeg at man må være litt fleksibel og vise storsinn når man bor tett innpå hverandre. Etter min mening er det først når ting åpenbart er til sjenanse eller i veien for folk at styret bør slå hardt ned på det, sier Fæste.

Han mener man må akseptere det dersom naboen ønsker å pynte opp utenfor sin bolig med blomsterpotter, krukker eller bilder. Men et styre må selvsagt også spørre seg om dette er ok dersom alle gjør det samme.

- Av og til går sameiet eller borettslaget sammen om å henge opp litt kunst i gangene, og det tar avgjørelser om gardiner og lignende. Dette kan være lurt for å unngå at folk tar seg til rette, sier Fæste.

Ikke fritt frem på balkongen

Balkonger og terrasser er i de aller fleste tilfeller definert som fellesareal, siden de er en del av bygningskroppen. Med dette følger blant annet at det aller meste av utvendig vedlikehold er sameiets eller borettslagets felles ansvar. Samtidig følger også regelen om at balkongen skal brukes til det den er beregnet eller vanligvis brukes til.

- På sin egen balkong må man dermed åpenbart kunne ha balkongmøbler, litt planter og slikt. Men igjen vil det gå en grense mot det som vil kunne oppleves sjenerende av andre. Vi har hatt rettsaker på parabolantenner, for eksempel, og rettssystemet sier at dette vil styret kunne slå ned på, og særlig dersom sameiet eller borettslaget har regler om dette, sier Fæste.

For mange er balkongen eller terrassen et kjærkomment sted å mellomlagre møbler og annet ved oppussing og rehabilitering. Men balkongen er strengt tatt ikke en lagerplass – det er det man har boden til.

- Jeg mener man bør vise fleksibilitet dersom enkelte lagrer ting på balkongen over en avgrenset tidsperiode, for eksempel ved oppussing. Det beste er selvsagt om man kan gi beskjed til styret om dette på forhånd – at i den og den tidsperioden vil det være rot på balkongen min på grunn av oppussing. Det bør det være rom for. Noe annet er hvis det trekker ut over tid, og blir en dumpingplass for gamle vaskemaskiner, aviser og annet som skulle vært kjørt bort, sier Fæste.

I gamle dager var det ofte forbud mot tørking av klær på balkongene, og i mange husordensregler henger denne bestemmelsen igjen.

- Men også her er det en avveining. Dersom du setter ut tørkestativet i ny og ne er det noe helt annet enn om du spenner opp tørkesnorer på kryss og tvers over hele balkongen, sier Fæste.

Styrets rolle

Å sitte i styret i et boligselskap betyr ofte at man får nettopp andres rot på fellesområdet å rydde opp i. Hvordan skal man gå frem når man må be noen fjerne rotet sitt?

- Ring på, eller ta en telefon, og forklar pent styrets syn på rotet på balkongen eller hva det nå er. Forklar at du skjønner at man kan ha ulike meninger, men at enkelte opplever at dette er til sjenanse – ta det på en pen måte, sier Fæste.

Ting som bør fjernes umiddelbart for å bevare brannsikkerheten, og som eier ikke får fjernet selv, bør styret forsøke å mellomlagre i en felles bod eller lignende, slik at eieren har mulighet til å få hentet tingene sine.

- Gi klar beskjed og en rimelig frist til å hente tingene, sier Fæste.