Gjerde eller hekk: Reglene du må følge

Gå til hovedinnhold

Gjerde eller hekk: Reglene du må følge

En hekk som står i grenselinjen og har funksjon som et gjerde, reguleres av gjerdeloven og ikke av naboloven.

Mange har fått med seg at grener og røtter fra trær og busker ifølge naboloven ikke bør gå inn over naboens eiendom – og hvis de gjør det, har naboen lov til å kutte disse i grenselinjen.

– Dette gjelder ikke hvis det er en hekk som står i grenselinjen, og denne har funksjon som et gjerde, påpeker advokat Morten Fæste i Huseiernes Landsforbund.

– Da er det lov om grannegjerde som gjelder, og den trumfer naboloven.

Du leser nå en artikkel i Hus & Bolig, medlemsbladet til Huseiernes Landsforbund. Visste du at du som medlem i Huseierne får fire utgaver av Hus & Bolig med nyttig boligstoff rett hjem?

Det er altså lov å sette hekk i grenselinjen mellom to eiendommer, og hekken kan gå hele 0,5 meter inn på naboens eiendom hvis den går like mye inn på din egen eiendom.

Gamle lovlig anlagte steingjerder kan gå enda lenger inn.

En rett du har

Du har rett til å sette opp gjerde mellom deg og naboen hvis du ønsker det. Og du kan sette den i grenselinjen.

Men du kan ikke pålegge naboen å være med å spleise på gjerdet.  Vil ikke naboen være med å betale, må du altså bekoste gjerdet eller hekken selv.

– Naboen din trenger altså ikke å gi noen tillatelse for at du skal kunne sette opp et fysisk skille. Vær imidlertid klar over at gjerder over 1,5 m kan være søknadspliktige etter plan- og bygningsloven, sier Fæste.

Enkelte kommuner har også bestemmelser om høyde og for eksempel farger, men det er ikke så vanlig. I noen hyttefelt kan det være forbud mot gjerder som følge av beiterettigheter.

 

Les også: Hva kan man kreve av naboen hvis han bryter loven

 

Du trenger heller ikke spørre naboen om type gjerde, så lenge det er du som bekoster det. Da kan du selv bestemme om du vil ha et gammeldags plankegjerde eller et mer moderne nettinggjerde – eventuelt hekk.

– Det er ikke noen klare regler om dette. Naboloven sier at du ikke må gjøre noe som er til særlig ulempe for naboen, og hva som er det kan jo være vanskelig å avgjøre.  I praksis er det «førstemann til mølla» som gjelder hvis man ikke blir enige.

Naboen vil kunne klage hvis gjerdet du setter opp bryter med byggeskikk og stilart i området.

Man kan ifølge advokaten velge å sette opp et eget gjerde hvis naboen har satt opp noe man ikke liker, men det er ikke plass til to gjerder i grenselinjen. Da må man sette det på egen eiendom.

Fæste anbefaler imidlertid naboer å snakke sammen. Det beste er om man blir enig om hva slags gjerde man vil ha.

Les mer: Jeg vil sette opp gjerde - hvordan går jeg frem?

 

Vedlikehold av gjerdet eller hekken

Både hekker og gjerder må vedlikeholdes, men du kan ikke gå inn på naboens eiendom for å klippe hekken eller male gjerdet uten tillatelse. Husk å spørre først, er rådet fra advokaten.

Selv om naboen ikke ville være med å spleise på gjerdet, kan han i noen tilfeller måtte være med å holde det ved like.

– Er det slik at naboen også har nytte av gjerdet, for eksempel fordi han har hund som bør holde seg på riktig side, vil man ofte kunne kreve at han er med og bekoster vedlikeholdet, påpeker Fæste.

Blir det diskusjon om hvordan kostnadene skal fordeles, eller man er uenig om gjerdespørsmål, kan man kontakte jordskifteretten. Jordskifterettene fungerer ofte som en problemløser for tvister knyttet til fast eiendom og rettigheter til eiendommer, og er som regel et rimeligere alternativ enn tingretten.

Levegg ikke tillatt

Tette plankegjerder blir definert som levegg og ikke gjerde, og da gjelder andre regler. Da må du søke kommunen om tillatelse hvis det skal settes i grenselinjen og være mer enn 5 meter langt.

Les også: Disse 7 tingene kan du bygge uten søknad

Fra 2010, da ny lov om dyrevelferd trådte i kraft, ble det forbudt å sette opp gjerder av piggtråd.

 

Gjerde mot vei: Pass på trafikken

Morten Fæste påpeker at det er viktig å skille mellom gjerde og hekk mellom naboer, og gjerde og hekk mot vei.

– Mot vei må det tas hensyn til trafikksikkerhet. Man bør derfor alltid undersøke med kommunen hva som er tillatt.

Boligeier kan bli strafferettslig ansvarlig og erstatningspliktig dersom det skulle skje en alvorlig ulykke og det senere viser seg at hekken var for høy. Du har ansvaret for at det er fri sikt!

Er det avkjørsel til vei eller gang- og sykkelvei skal hekken aldri være høyere enn 50 cm over gateplan. Reglene om høyde på hekk i frisiktsone er lovfestet i veiloven.

– Veimyndighetene kan også bøtelegge personer som uaktsomt bryter reglene, sier Fæste. De kan også skjære ned busker og trær uten å spørre først. Hele tre av ti dødsulykker med sykkel skyldes dårlig sikt.

ngs@huseierne.no

Fakta: Gang- og sykkelvei

Hvis avkjørselen din krysser gang- og sykkelveg må høyde på hekk og gjerde ikke overstige 0,5 meter over gateplan i frisiktsonen. Klipp enten hekken din slik at den holdes under 0,5 meter, eller flytt gjerde og/eller hekk utenfor frisiktsonen, merket med rosafarge. Det må være 3 meter fri sikt inn i avkjørselen. Det betyr at når du står 3 meter inn i avkjørselen din skal du kunne se midten på gang- og sykkelvegen 30 meter til hver side. Merk at frisikt-sonen bør utvides utover 30 meter dersom gang- og sykkelvegen heller og syklistene holder høy fart. Foto: Statens vegvesen.

Fakta: Ut i veien

Hvis avkjørselen din munner ut i vegen må høyde på hekk og gjerde ikke overstige 0,5 meter over gateplan. Hekk og gjerde kan eventuelt flyttes utenfor frisiktsonen, merket med rødstiplet strek. Det må være 4 meter fri sikt inn i avkjørselen. Det betyr at når du står 4 meter inn i avkjørselen din, skal du kunne se vegen 45 meter til hver side dersom fartsgrensen er 50 km/t, og videre øker avstandene med farten slik figuren illustrerer. Foto: Statens vegvesen.

Klipphekkogbusker_juni2015_ill2_41840.jpg

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Hvordan skal fremtidens strømstøtte se ut?

Les mer