Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.

Når vårsola titter frem så er det mange som begynner å planlegge årets prosjekter. Mange ønsker seg platting, terrasse, garasje eller nytt gjerde.

For noen år tilbake ble reglene myket opp for å gjøre søknadsprosessene enklere, men det betyr likevel ikke at det er fritt frem.

Så hva kan man egentlig bygge uten å søke?

Må følge plan- og bygningsloven

Den største endringen er den som kom i 2015 som sa at du kan bygge små bygg helt opp til 50 kvadratmeter uten å søke. Men merk at disse tilbyggene ikke skal ha våtrom eller brukes til beboelse, da må det søkes.

- Men det er viktig å være klar over at selv om et tiltak kan være unntatt fra søknadsplikt, er det altså ikke fritt frem å bygge. Den som skal bygge har nemlig ansvar for at tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Det er derfor viktig at man setter seg godt inn i regelverket som gjelder for det aktuelle tiltaket, reguleringsplan og kommunens arealplan, sier Per Christian Nordal, advokat i Huseierne.

Du kan lese mer om hva du kan bygge uten å søke på våre hjemmesider

Det må blant annet sjekkes ut at tiltaket ikke er i strid med kommune- eller reguleringsplaner og at planen tillater den tiltenkte bruk, utforming og plassering, at det ikke bygges innenfor byggeforbudet på 100 meter mot sjø og vassdrag, at det ikke skal bygges i et uregulert område eller landbruks-, natur -, frilufts-, og reindriftsområde, at det ikke bygges over vann- og avløpsledninger og at tiltaket ikke medfører at utnyttelsesgraden på tomten overskrides.

Tiltaket må også oppfylle alle tekniske krav som stilles i Byggteknisk forskrift, og må heller ikke plasseres i strid med bestemmelser i annet regelverk, slik som veiloven eller jernbaneloven.

- Vær også klar over at mange mindre tiltak som utgjør en større helhet må ses samlet, og kan være søknadspliktig. Dette innebærer at kombinasjonen av flere tiltak som er unntatt søknadsplikt i noen tilfeller må vurderes som ett tiltak som det må søkes om, sier Nordal.

Direktoratet for Byggkvalitet har også laget en egen veileder for deg som ønsker å bygge selv

Disse tingene kan du bygge uten å søke

- Dersom du er usikker på om et tiltak er unntatt søknadsplikt, må du kontakte kommunen for avklaring. Man kan be kommunen om en forhåndskonferanse om tiltaket, og selv om kommunene normalt tar seg betalt for dette så kan det likevel være en god investering, sier Nordal.

Vi anbefaler også at man går inn på dibk.no og leser Saksbehandlingsforskriften § 4-1, samt veilederen til denne først. Forskriften med veiledning finner man her

1. Garasje og uthus

Du kan bygge frittliggende garasje eller uthus som verken har et samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) på over 50 kvadratmeter, men husk å passe på at utnyttelsesgraden på tomta ikke overskrides. Mønehøyde på maks 4 meter, og gesimshøyde på maks 3 meter målt fra ferdig planert gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Bygningen kan bare oppføres i én etasje, og kan ikke underbygges med kjeller. Bygningen kan ikke brukes til varig opphold eller beboelse. Det må stå mer enn 1 meter fra nabogrensen og annen bygning på eiendommen, og minst 2 meter fra bygninger på annen eiendom. Bygningen må ikke plasseres over ledninger i grunnen.

Når tiltaket er oppført skal tiltakshaver informere kommunen om tiltaket og plasseringen når det er ferdigstilt, slik at kommunen kan oppdatere kart- og matrikkeldata.

2. Lite tilbygg (terrasse, åpent takoverbygg, sykkelbod osv.)

Mindre tilbygg kan settes opp uten at det er nødvendig med søknad og tillatelse. Et tilbygg er et bygg som settes opp ved siden av eksisterende bygg, og som er understøttet og har eget bæresystem. Tilbygget kan ikke overstige to etasjer eller plan på det eksisterende byggverket. Unntaket omfatter ikke andre utvidelser som påbygg (altså utvidelser som ikke har eget bæresystem, men blir bygd på tak eller hengende på en vegg) eller underbygging (kjeller).

Tilbygget kan ikke inneholde rom for varig opphold eller beboelse, og samlet bruksareal og bebygd areal skal ikke overskride 15 kvadratmeter. Eksempel på slik bebyggelse er terrasse, åpent takoverbygg og andre enkle takoverbygg med understøtting, søppelskur, vedbod og sykkelbod. Plan- og bygningslovens avstandsbestemmelser gjelder, slik at avstand til nabogrense må være minst 4,0 meter dersom ikke annet fremgår av plan.

Når tiltaket er oppført skal tiltakshaver informere kommunen om tiltaket og plasseringen når det er ferdigstilt, slik at kommunen kan oppdatere kart- og matrikkeldata.

3. Levegg og støttemur

Levegg med høyde inntil 1,8 meter og lengde inntil 10 meter kan settes opp uten søknad. Denne kan plasseres inntil 1 meter fra nabogrense. Ved høyde opptil 1,8 meter og lengde inntil 5 meter, kan leveggen plasseres inntil nabogrense. Høyden kan ikke på noe punkt overstige 1,8 m fra terreng.

Forstøtningsmur som er inntil 1 meter høy når den plasseres minst 1 meter fra nabogrensen, og 1,5 m høy når den plasseres minst 4 meter fra nabogrensen, er tillatt. Muren må ikke hindre sikt i frisiktsone mot vei.

4. Gjerde og innhegning mot vei

Du kan sette opp innhegning mot vei med inntil 1,5 meter høyde, forutsatt at frisiktsoner mot vei ikke hindres. Med «mindre innhegning» menes åpne, enkle og lette konstruksjoner som flettverksgjerde og andre gjerder som ikke er tette. Tette, tyngre gjerder, f.eks. skjermvegg eller der innhegning også er støyskjerm, vil være konstruksjoner som krever søknad og tillatelse.

Gjerde mot nabo er i utgangspunktet ikke søknadspliktig og kan derfor settes opp uten å søke kommunen om tillatelse. Gjerde mellom naboer reguleres av grannegjerdelova.

5. Biloppstillingsplass og intern vei

Intern vei på tomt og biloppstillingsplass for tomtens bruk som ikke krever vesentlig terrenginngrep, er unntatt søknadsplikt. Avstanden til nabogrensen må være minst 1 meter. Med «intern vei» menes adkomstvei eller vei mellom forskjellige byggverk på eiendommen. For landbrukseiendommer er oppstillingsplasser for landbruksmaskiner til bruk på eiendommen også unntatt.

6. Terrasse på bakken

Bygging av terrasse på bakken vil, der plasseringen ikke er i strid med arealformål, planbestemmelser eller hensynssoner, ikke være søknadspliktig. «På bakken» betyr at terrassegulvet ikke kan ligge høyere enn 0,5 m over terreng, og da kan det plasseres nærmere enn 4 meter til nabogrensen. Terrasser med høyde mer enn 0,5 m over ferdig planert terreng vil være omfattet av tiltaksbegrepet, og for denne typen tiltak vil også andre bestemmelser i plan- og bygningslovgivningen være relevante.

7. Mindre utfylling og planering

Du kan gjøre «mindre» planering på tomten din, og det du må forholde deg til er hvor stor høydeforskjell det kan være i forhold til opprinnelig terreng. Tiltaket må ikke føre til mer enn 3 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i spredtbygd strøk, eller 1,5 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i tettbygd strøk. På eiendom for rekke- eller kjedehus o.l. med tett bebyggelse, må avviket ikke være mer enn 0,5 m fra opprinnelig terrengnivå. Avstand fra fyllingsfoten til nabogrense må være minst 1 m, og følge sikkerhetsreglene i byggteknisk forskrift. Endringer i terreng må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot vei.

Dette er også unntatt fra søknadsplikt

I tillegg til tiltakene over som er de vanligste, er det også unntak for parabolantenne. Den kan ha diameter inntil 1,2 m. Panelantenne plassert på vegg skal ikke overstige 2 meter, og det er gjort unntak fra søknadsplikten for antennesystemer med høyde inntil 5,0 m. Unntaket for antennesystemer gjelder både frittstående antenner og antenner som er montert på byggverk.

Unntaket gjelder kun ett antennesystem per fasade eller sted.

Lokal drenering som ikke er tilknyttet overvanns- og avløpsnett, samt reparasjoner på vann- og avløpsanlegg ved rør- og ledningsbrudd er også unntatt søknadsplikt.

Graving for nye kabler for eksempelvis elektrisitet, telesignaler og TV, samt utskifting av slike kabler, er unntatt søknadsplikt så lenge det dreier seg om «mindre» arbeider. Graving av lengre kabelstrekninger, samt mer omfattende graving på kortere strekninger vil kunne være søknadspliktig.

Ved Fasadeendring som ikke fører til at bygningens karakter endres, samt tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse, trenger du heller ikke søke med mindre annet følger av reguleringsbestemmelser. Om bygningens karakter endres, må vurderes konkret. Vær obs på at reglene er strengere ved mindre endringer på bygninger tilknyttet en bestemt tidsepoke/stilart.