Dugnad sitter dypt i den norske folkesjela. Ordet dugnad er med på å definere oss som nordmenn, og denne frivillige sammenkomsten er med på å få hjulene til å gå rundt i borettslag, sameier, idrettslag, korps, velforeninger og andre organisasjoner som drives av frivillighet. I 2004 kåret NRK ordet «dugnad» til å bli Norges nasjonalord.

I boken «Den norske dugnaden» skriver forfatterne Håkon Lorentzen og Line Dugstad at dugnadstradisjonen har vært en aktiv kraft i Norge fra middelalderen og frem til våre dager. Dugnaden kan spores over 800 år tilbake i tid, men i bondesamfunnet dreide det seg om bytte av arbeidskraft mellom bønder.

Styret bærer ansvaret

Når styret i organisasjonen eller borettslaget, eller sameiet invitere til dugnad er det stadig arbeid som skal utføres som kan inneholde visse momenter av risiko. De som sitter med dette ansvaret er arrangøren, og gjerne da et borettslag- eller sameiestyre.

- Arrangør av dugnader, typisk styrer i sameie og borettslag, har ansvaret for helse og sikkerhet for de som deltar. Styret skal altså forsikre seg om at arbeidene gjøres på en forsvarlig og sikker måte.

Medlemmer i Huseierne får gratis juridisk rådgivning om bolig og eiendom.

Det forteller advokat Øistein Krokmoen i Huseierne. Dette er noe mange glemmer når man sender vanlige beboere ut på til dels hasardiøse oppdrag for fellesskapets beste.

- Dette innebærer også for eksempel at kun godkjent utstyr skal brukes - typisk verneutstyr hvis arbeidet er av en slik karakter at dette kreves, sier Krokmoen.

Gjør en risikovurdering

Styret vil også ha ansvaret for å vurdere mulige risikofylte oppgaver på forhånd, gjennomføre sikkerhetstiltak og gi klare instrukser til den eller de som skal utføre disse oppgavene.

- Når styret gjør en risikovurdering bør man stille seg følgende spørsmål; Hva kan gå galt? Hva kan vi gjøre for å forhindre dette? Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom det skjer en ulykke? Dersom man ikke følger opp dette ansvaret og en personskade inntreffer, vil man som arrangør i ytterste konsekvens bli erstatningsansvarlig, advarer Krokmoen.

Er det fare for at noen kan bli skadet fordi arbeidet skal for eksempel skal utføres i høyden kan det være lurt å hente inn profesjonell hjelp.

Egen ulykkesforsikring

Styrer som skal arrangere dugnader bør altså gå gjennom arbeidsoppgavene og sjekke om det finnes oppgaver som skal gjøres som er av stor risiko.

- Dersom det er oppgaver som for eksempel omfatter å gjøre arbeid i høyden er en mulighet for å helgardere seg ved å tegne en egen ulykkesforsikring for de som deltar på dugnaden, sier Krokmoen.

De fleste forsikringsselskap tilbyr slik forsikring.

Dersom det skulle skje en ulykke på dugnad er det ikke gitt at styrene blir ansvarsbærende.

- Reglene om HMS og ansvar for skader er fragmenterte og ikke lett tilgjengelige. I tillegg må det vurderes konkret fra sak til sak om det blir tale om ansvar, sier Krokmoen.

Krokmoen anbefaler allikevel alle som arrangerer dugnad om å gjøre en god risikovurdering og ikke utsette deltakerne for potensiell skaderisiko.