For noen år siden var en vegg uten strie nærmest for ufullendt å regne. I dag angrer mange bittert på at de lot striemoten herje med husets vegger.

— Det er brukt ganske mange tusen kvadratmeter strie i norske hjem, men i dag, med en mer minimalistisk interiørmote, vil folk heller ha slette vegger, sier administrerende direktør Bjørg Owren i Ifi, Informasjonskontoret for farge og interiør.

Det finnes heldigvis flere måter å skjule 1990-tallets bommerter på – men for all del: ikke prøv å fjerne dem.

— Ikke riv av glassfiberstria! Du får den gjerne av i felter der limet ikke sitter så godt, men så blir resten hengende fast, sier Owren. Det er også en fare for at stria tar med seg mur, puss, armeringsduker eller hva det nå er som finnes på baksiden, dersom du begynner å rive den av.

La heller stria henge, og skjul den enten ved å helsparkle, sette opp gipsplater, eller bruke underlagsduk, lyder ekspertenes råd.  

Lurer du på noe om oppussing? Se flere nyttige artikler om oppussing >>



Helsparkling

Helsparkling er den billigste metoden, i hvert fall i materialkostnader. For å dekke strie trengs gjerne to eller tre lag med sparkel. Det første laget kan gjerne bestå av en nokså grov sparkelmasse. Dersom det er sprekker eller hull i veggen, skal de først dekkes, før man begynner å legge massen utover øverst i et hjørne og jobber seg nedover til midten av veggen. Deretter begynner man fra gulvet og jobber seg oppover. Sparkelmassen skal ligge i et tynt, jevnt lag, og det er lurt å bruke en bred sparkelspade. Når det første laget er tørket, pusser man det ned, før neste lag, denne gangen med finere sparkelmasse, bres over.

En ulempe med helsparklede vegger er at de kan få synlige sprekker, selv ved små bevegelser i konstruksjonen. En tynn armeringsduk ytterst kan redusere faren for slike stygge linjer i veggen. 

Helsparkling kan være en forholdsvis stor jobb, og det er ulike meninger om hvor enkelt det er å gjøre dette selv. Noen er fingernemme og trives med denne typen arbeid. Er du ikke i den kategorien kan det være lurt å få inn profesjonelle til å gjøre jobben, og så heller ta siste finish med maling eller tapetsering selv.

Skal du bruke håndverker? Les også: Sjekk håndverkeren på forhånd >>
            


Gipsplater

En annen måte å skjule stria på, er å dekke de med rehab-gipsplater. Disse er halvparten så tykke som vanlige gipsplater, det vil si 6,5 millimeter. Selv om platene er forholdsvis tynne, bygger de nok til at du må fjerne lister, kontakter og så videre, og har du for eksempel radiator-rør som ligger tett inntil veggen, kan disse by på problemer.

Har du ingen slike hindringer, er fordelen med gipsplatene at de er forholdsvis enkle å sette opp. Du kan enten lime, spikre eller skru dem fast. Vanligvis skrur man der man har muligheten, for eksempel der underlaget er trevegger eller rupanel. Er underlaget gipsvegger med strie utenpå, er i mange tilfeller lim den beste løsningen. Gipsbruk fra Norgips er utviklet for liming av gipsplater direkte til tegl- og betongvegger. Flislim kan brukes på behandlede eller malte overflater av gips, betong, puss, teglsteng, lettbetong og så videre. Pass på at overflaten er ren og fettfri – vask gjerne over med salmiakk først.

Rehab-platene kommer i ulike størrelser og høyder. Husk at dersom du må ”lappe på” i høyden, kan dette være en ekstra utfordring som gjør jobben noen hakk vanskeligere. 

 Bygge om, eller bare pusse opp litt? Her er lovene og reglene du bør kjenne til >>



Underlagsduk

Underlagsduk-produkter har mange navn: Veggfornyer, Leco Dekk, FiberDec og Sparkel på rull er noen av dem. De kommer også i litt forskjellig utforming. Men konseptet er stort sett det samme: Underlagsduken festes direkte på stria med et tykt spesiallim som påføres veggen med rulle. Ikke stort vanskeligere enn å tapetsere, om vi skal tro reklamen. Det er likevel en viktig forskjell, som gjør jobben et hakk mer komplisert.

— Du må bruke nesten dobbelt så mye lim som når du legger tapet. Limet skal jo glatte ut ujevnehetene bak, sier malingsansvarlig Roar Stenvik på Maxbo Sinsen. Han understreker også viktigheten av å bruke det riktige limet, som er mye mer tyktflytende og bygger mer enn vanlig vegglim. Bruker du feil lim, vil strukturen under komme til syne. Duken er nemlig ikke veldig tykk, og langt fra noen magisk duk som tryller bort det som ligger under.

— De gangene vi får reklamasjoner på disse produktene, er når folk har brukt feil lim, sier Stenvik. – Eller når de har malt før limet er tørt, legger han til. Det som skjer da, er at malingen trekker gjennom duken og reagerer med limet bak. Resultatet blir stygge blærer og bobler. Stenvik anbefaler derfor alltid folk å vente minst fire dager før de maler den nye, glatte veggen.

 
(Artikkelen ble første gang publisert 12. mars 2012.)