Klima- og energifondet er et statlig fond med formål å fremme energieffektivisering og en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, og forvaltes av Enova.

Energifondet finansieres gjennom bevilgninger på statsbudsjettet og et påslag på nettariffen for uttak av kraft i distribusjonsnettet på 1 øre per kWh for privathusholdninger, samt en årlig avgift på 800 kroner per år og per målepunkt i bedrifter og foretak. Den antatte inntekten fra strømregningene for 2018 er på 670 millioner

Den budsjetterte og disponible rammen av midler totalt for 2018 er i underkant 4,84 milliarder.

83 ubrukte millioner i 2017

Pengene sto ubrukt selv etter en nokså kraftig vekst i antall søknader i forhold til tidligere år.

Enova er også pålagt å ha et landsdekkende tilbud av informasjons- og rådgivningstjenester. Videre skal Enova ivareta driften og utviklingen av energimerkeordningen og ordningen for energivurdering av tekniske anlegg.

- Tilbudet om informasjon- og rådgivningstjenester er det dessverre er altfor lite kunnskap om blant boligeiere, sier energirådgiver Bjørge Sandberg-Kristoffersen i Energibygg AS.

Han savner en konstruktiv og opplyst debatt.

- Det foregår for mye på forhandlernes premisser, og er vanskelig å orientere seg i. Her bør Enova ta et større ansvar, mener han.

Han synes det er uklart hva Enova mener på vegne av markedsaktører. I grunnavtalen mellom Enova og den norske stat fremkommer det at det er en visjon at introduksjon og utbredelse av energi- og klimaeffektive teknologier- og løsninger på sikt kan bidra til økt verdiskaping. Det får Sandberg-Kristoffersen til å frykte at huseierne først og fremst fungerer som prøvekluter for teknologisk utvikling.

Han tror at så mange som 150 000 husholdninger har oppgradert boligene sine uten å ha benyttet muligheten til å søke om støtte. En årsak kan også være at terskelen for å oppnå støtte er for høy, eller for dårlig tilpasset slik Trine Sandberg og Frank Ravn Hansen fra Spydeberg nylig erfarte det.

Uutnyttet potensiale

En rapport om energieffektivisering av norske boliger utført av Prognosesenteret i samarbeid med Entelligens for Enova i 2012, viser at energieffektivisering av norske boliger potensielt kan representere en energiinnsparing på 13,4 TWh årlig. Det representerer mer enn målet som er satt av myndighetene for energieffektivisering av eksisterende bygg innen 2030. Men rapporten konkluderer med at flere barrierer fører til at huseiere kvier seg for å investere i energieffektivisering.

- Dette kan handle om at energitiltakene ikke er lønnsomme for huseier, at det er mangel på anbefalinger fra myndighetene, at det er vanskelig å komme i gang med energitiltak eller at tiltakene gir for liten bedring i komfort eller inneklima, sier Huseiernes generalsekretær, Morten Andreas Meyer.

Han mener derfor det er viktig med en offensiv boligpolitikk som bidrar til å utløse miljørelaterte investeringer i boligene. Det er energirådgiver Bjørge Sandberg-Kristoffersen enig i.

- Energiforbruket vårt tilsvarer fire prosent av husholdningens totale utgifter, så Enova har en utfordring med å øke huseieres motivasjon til energieffektivisering, mener han.

Han tror at de færreste bryr seg om hvor mye energi de bruker, eller hva de bruker den på etter år med god økonomi og lave strømpriser.

- Vi skal altså bevege oss mot fornybarsamfunnet, uten at sammenhengen mellom reduserte energikostnader og kostnaden for å gjennomføre tiltak er spesielt motiverende for boligeierne. Dette preger selvfølgelig også evnen til å vurdere relevansen for en selv og samfunnet når saker dukker opp i media og politikk, fortsetter han.

Han mener at støtten først og fremst må utløse en reduksjon i energibruken, og ikke en verdiheving av boligen. Bruker man mindre energi når man har skiftet vinduer, bygget om huset eller satt inn en varmepumpe?

- Det er nok veldig avhengig av brukerens kompetanse om egen bolig. At Enova bidrar til å øke denne kompetansen er en selvfølgelig del av deres oppgave med omstilling til fornybarsamfunnet, synes han.

På huseieres premisser

Meyer mener at Enova må tilpasse støtteordningene bedre.

- Det er et rimelig krav at det vi forbrukere betaler til Enova må tilbakeføres oss i form av støtte til enøk-tiltak i boliger. Dette betyr at støtte- og informasjonsordninger for energisparing må tilpasses til boligeiernes interesser og behov, understreker han.

Et alternativ til dagens støtteordning tror han kan være at ansvaret for energisparing i boliger ivaretas gjennom andre virkemidler og at ansvaret for å få til energisparing i husholdningene legges til et offentlig organ som har husholdningene som sin målgruppe, som for eksempel Husbanken.

- Enten må Enova skjerpe dialogen med forbrukerne eller så må forvaltningen av midlene skje via et annet offentlig organ. Det er meningsløst om landets boligeiere skal fortsette å subsidiere prestisjeprosjekter for næringslivet, avslutter Meyer.