Miljøgifter i bygningsdeler er lite nedbrytbare. De kan føre til ubotelige skader både på miljø og helse dersom de slippes ut i naturen. Det kastes like mye bygningsavfall fra nybygg, rehabilitering og riving i Norge som den samlede mengden husholdningsavfall. Det er du som pusser opp eller river som har ansvaret for å håndtere dette på riktig måte, og samtidig ta vare på familiens helse og din egen.

- Bygningsindustrien kildesorterer 85 prosent av avfallet fra byggeplassene, mens huseiere kaster 70 prosent av byggavfallet i restavfallet, sier fungerende daglig leder i Bygg og Bevar, Christel Eline Wigen Grøndahl.

Hun skjønner at boligeiere ønsker å gjøre mye selv, blant annet på grunn av kostnader, men tror at kast av avfall fra oppussing i restsøppel ofte handler om uvitenhet.

- Slikt avfall kan jo i tillegg være helseskadelig, så man bør være varsom med hvordan man for eksempel utfører riving, skifter ut vinduer eller pusser gammel blyholdig maling, forklarer hun.

Hun råder til å sette frem en sekk til hver hovedgruppe avfall; tre, gips, ledninger og elektrisk utstyr. Slik sorterer man ettersom man rydder på en effektiv måte. Hun anbefaler å alltid beskytte seg selv med munnbind og hansker, og å bruke briller om det er mye bøss og støv.

Den skumle asbesten

Halve boligmassen i Norge er hus fra 70-tallet og tidligere, og det var først i 1985 at ble det totalforbud mot all bruk og håndtering av asbest i Norge. Så sent som i 2005 ble det totalforbud i EU. Det er årsaken til at mange fortsatt har asbest i egen bolig, kanskje uten å vite det selv.

- Asbest er jo en god brannisolering for eksempel, sier Grøndahl, og legger til at det ikke nødvendigvis er farlig om man har asbestplater i kjelleren som står urørt.

Det er støv og fibre fra asbesten som er helsefarlig og kan gi lungekreft når det pustes inn. Man bør derfor unngå å knekke materialer som inneholder asbest. Helst bør asbest håndteres av firma med erfaring fra den type materialer. Asbest må leveres som farlig avfall på godkjente mottak etter å ha blitt pakket inn på forskriftsmessig måte.

- Sjekk derfor hvilken type materialer det dreier seg om før du river, råder Grøndahl.

Sjekk disse punktene:

Vann- og radiatorrør ble frem til 1980 ofte isolert med helsefarlig asbestholdigmateriale eller cellegummi. Isolasjonen er lagdelt, ofte i tre lag med hvitmalt gasbind ytterst, deretter brun isolasjon og innerst hvit asbestpapp rett på røret. Lag et knivsnitt og du vil se de tre lagene. Finner du et hvitt materiale innerst, er det sannsynligvis asbestpapp. Asbesten ligger som oftest på hele røret, det vil si både på rette strekk og bend.

Rør kan også være kledd med asbestmasse direkte på røret. Massen er festet med gasbind og er noen ganger malt. Asbestmassen kan ha svak rosa, lysebrun, lysegrå, beige eller gammelrosa farge. Vanligvis finnes asbestmassen bare på rørbend, røravslutninger og avgreininger. Denne typen asbest avgir lett helsefarlige asbestfibre, og er derfor ikke til å spøke med. Hvis du ønsker å beholde røret intakt må asbesten saneres av et asbestsaneringsfirma. Hvis røret skal rives, kan du plastre inn bendet først, og deretter sage av røret på hver side av bendet ca. 40 cm fra bendet.

Utvendig tak, vegger og kledning med asbest

Mange gamle hus er kledd med asbestholdige eternittplater utvendig. Store bygg og eneboliger fra 1960- og 1970-tallet med trekledning har ofte asbestholdige vindsperreplater av internit i ytterveggene. Platene er 3 mm tykke, er harde og har gulgrønn eller gulbrun farge. For å sjekke om du har internitplater må du løsne ett av panelbordene og eventuelt forsiktig skjære et hull i den svarte pappen. Takplater i bølgeeternitt inneholder også asbest. De ble ofte brukt fram til rundt 1975. Fargen er grå eller brunrød.

Innvendige materialer med asbest

Takplater som er brukt innendørs kan inneholde asbest, og gjelder plater både med og uten hull. Er du i tvil om du har slike plater, lever dem likevel som farlig avfall. I noen kjellere, fyrrom og garasjer finner du litt grovere, grå eternittplater. De asbestholdige platene er gråfargede og harde, og typiske for bygg fra 1950-, 1960- og 1970-tallet.

Lettvegger og innsiden av yttervegger i bygg fra før 1980, kan være laget av eller dekket med asbestplater. I bolighus er de oftest brukt bak eller rundt vedovner eller i nærheten av piper. For å finne ut hva veggplatene er laget av, må du bruke kniv til å snitte hull i malingen og fjerne det 0,2 til 2 cm tykke laget med sparkelmasse som ofte dekker platene. Asbestplater har vanligvis gråhvit farge.

Ventilasjonskanaler av eternitt er grå eller brunrøde, harde og firkantede, og ble ofte brukt på 1950- og 1960-tallet til utlufting av kjøkken og bad. Kanalene kan rives ved forsiktig å dra kanallengdene fra hverandre.

Asbest kan også finnes i fugelim på gamle flislagte flater og rundt vinduer.  

Miljøgifter i vinduer

Er vinduene modne for utskiftning? Gamle vinduer inneholder en blanding av miljøgifter som for eksempel PCB, klorparafiner og ftalater. Finn produksjonsåret som er stemplet inn i metallisten som ligger mellom de to eller tre glassene. Er produksjonsåret mellom 1965 og 1995, inneholder vindusrammen høyst sannsynlig én eller flere miljøgifter. Ikke knus vinduet, men ta det med til et kommunalt avfallsmottak, som farlig avfall. Sjekk på nettsiden til Ruteretur hvor du gratis kan levere vinduene dine.

Klorparafiner og PCB i fugemassen

Fugemasse produsert mellom 1960-1978 inneholdt ofte PCB. Fra 1970 til 1990 ble klorparafiner brukt i slik masse. Begge stoffene er miljøfarlige. Fugemasse finner du ofte mellom betong- eller murvegger, dører og vinduskarmer. Massen som inneholder klorparafiner og PCB, kan være myk selv etter mange år. Den er vanligvis grå, gråblå, svart eller brun. Vær varsom ved fjerning av dette avfallet og lever avfallet så helt som mulig som farlig avfall til et godkjent mottak.

Gulvbelegg med ftalater, lim med asbest

Lister og gulvbelegg i vinyl inneholder store mengder av det miljøskadelige stoffet ftalater, og skal derfor leveres som farlig avfall. Vinylfliser, som ofte er kvadratiske, kan i tillegg inneholde asbest. Slike fliser er ofte brukt i trapper, ganger og på kjøkken. Vinyl er det samme som PVC. Er limet som vinylen er festet med sort, og blitt lagt mellom 1950 og 1970, kan det også være asbestholdig. Jobb forsiktig når du fjerner det, bruk egnet verneutstyr og lever limet som farlig avfall. Er du i tvil om det dreier seg om vinyl eller linoleum? Linoleumsfliser er stive og har strie på undersiden, og er et miljøvennlig produkt.

Dører og garasjedører med polyuretanisolasjon

Polyuretanisolasjon produsert før 2003 inneholder KFK- eller HKFK-gass. Den frigjorte gassen gjør at ozonlaget reduseres og drivhuseffekten øker. Mange terrasse- og inngangsdører er isolert med hardt, som oftest gult, miljøfarlig polyuretanskum, og har tetningslist med miljøgifter rundt vindusfeltet. Lever hele døren som farlig avfall hvis den er produsert før 2003. Er du i tvil, vær varsom og lever den likevel som farlig avfall på et godkjent mottak.

Miljøgifter i bygningsdeler er lite nedbrytbare. De kan føre til ubotelige skader både på miljø og helse dersom de slippes ut i naturen. Gjør rivingen og avfallssorteringen riktig, så skader du verken deg selv eller miljøet.

Kilde: Bygg og Bevar