Undersøkelsen viser at mer enn halvparten (55 prosent) av norske husholdninger har pusset opp boligen eller gjort større tiltak i egen hage eller på tomt i løpet av de siste 3-5 årene, og at 4 av 10 husholdninger har planer om slike tiltak i fremtiden. 

Innvendige og utvendige malerarbeider er den vanligste typen oppussingsarbeider. Verken ønsket om å spare energi eller støtteordninger relatert til dette har noen vesentlig innvirkning på boligeiernes oppussingstiltak. Bare 1 prosent av tiltakene er foretatt for å gjøre boligen mer robust mot klima- og værmessige forhold, mens for tomten er dette gjeldende i 3 prosent av tilfellene.  

- Vi ønsker helt klart at boligeiere innser at de bør bruke mer av oppussingspengene på å holde boligene sine robuste heller enn på nye fliser på badet, sier avdelingsdirektør i avdeling for virkemidler og utvikling i DiBK, Christine Molland Karlsen.

Medlemmer i Huseierne får gratis byggteknisk rådgivning over telefon og e-post.

Byggkvalitet i fokus

Karlsen mener vi må bli flinkere til å gjøre tiltak som beskytter boligene våre og som fører til energioptimalisering, sikkerhet og kvalitet.

- Vi må rett og slett få fokus på bærekraft, sier hun.

DiBK har etablert et prosjekt de har kalt «Kompetansesenter for byggkvalitet» og som skal se nærmere på hvordan man kan utforme virkemidler som kan bidra til å heve byggkvaliteten i eksisterende boliger, noe som vil gjøre boligmassen mer bærekraftig.

- Været blir våtere og villere, og det må vi ta innover oss, sier Karlsen.

Rapporten viser at årsaken til at boligeiere i liten grad har fokus på tiltak som bidrar til bærekraft, kan skyldes flere forhold. Det første er at kunnskapen ofte er mangelfull. Det andre skyldes at mange boligeiere er lite bevisste på bærekraft, og forholder seg ikke til «problemene» før de oppstår.

Vær oppmerksom på energimerking

- Jeg så for en stund siden en boligannonse med en villa til salgs som var hevdet å ha «2019-standard». Leste man videre i annonsen så man at villaen hadde den dårligste energikarakteren (G), og det henger jo ikke på greip, sier hun.

Hvilket energimerke boligen din har, kan du enkelt finne ut av selv ved å gå inn på energimerking.no Der må du legge inn informasjon for type bygning, byggeår, bruksareal og oppvarmingsmåte for å beregne energikarakter og oppvarmingskarakteren. Har boligen blitt oppgradert etter byggeåret kan du velge en detaljert registrering som da vil ta hensyn til om det for eksempel er blitt installert nye vinduer eller om det er tilført mer isolasjon enn det som var typisk for boligens byggeår.

Skal du legge ny ytterpanel, eller ny takstein? Spar energi samtidig.

Viktig med helhet

- Svært få hus er bygget etter de siste byggtekniske reglene, så vi må forholde oss til virkeligheten for de fleste, sier Karlsen. 

Hun mener det er viktig at boligeiere for eksempel ser på boligens energiforbruk, om de har miljøgifter i boligen de bør kvitte seg med, men først og fremst tror hun det er viktig å se på helheten i boligprosjektet når man først er i gang med oppussing. Derfor vil DiBK jobbe mer med å sette fokus på hva det er som naturlig hører sammen når man starter et prosjekt.

- Spørsmålet vi da bør stille oss er hva som kan gjøres når man først er i gang med oppussing? Har vi en slagplan, spør hun.

Skal du pusse opp kjøkkenet? Spar energi samtidig.

Mange håndverkere gir boligeiere råd om hvilke typer tiltak som er fornuftige å gjennomføre for å få en helhetlig god løsning. Eksempler som er kommet frem i rapporten er at man bør vurdere å etterisolere om man ønsker å bytte kledning på boligen, eller at man bør vurdere vinduer med ekstra isoleringsevne om vinduene skal skiftes ut. kgd@huseierne.no