Halve boligmassen i Norge er hus fra 70-tallet og tidligere, og mange hus trenger oppgradering for å bli mer energieffektive. Mange kommuner tilbyr gratis energirådgivning til sine innbyggere i korte perioder, men i Asker og Bærum tilbyr kommunen gratis rådgivning til sine innbyggere gjennom hele året som et viktig klima- og miljøtiltak. Størst utbytte av energirådgivning vil man få før man setter i gang store tiltak. Meyer, som bor i Bærum, kjente ikke til tilbudet, men hadde heller ikke tenkt over saken.

Vinduer og isolasjon

Da fagsjef og energirådgiver Folke Haug Pettersen i Energiportalen kom på befaring, hadde Meyer allerede byttet ut de gamle vinduene og gjort flere andre tiltak på 50-tallshuset.

- Hadde du byttet ut vinduene i dag, ville kommunen ha støttet utskiftningen for 3-lagsvinduer med 20 prosent av regningen, eller maksimalt 1 500 kroner per vindu, forteller Pettersen.

Meyer hadde også skiftet kledningen på huset og etterisolert, og har nå en isolasjonstykkelse på 15 cm i veggene.

- Ved skifte av kledning ville jeg her ha anbefalt en total tykkelse på 20 cm isolasjon i veggen, forteller fagsjefen.

Pettersen presiserer likevel at størrelsen på takutstikket som beskytter husets kledning fra nedbør, kan være en begrensende faktor når man etterisolerer utvendig.

Siden Meyer allerede hadde etterisolert veggene med fem centimeter fra de opprinnelige 10 som er vanlig i eldre hus, ville tilbakebetalingstiden vært så mye som 50 til 60 år om han hadde bestemt seg for å legge til ytterligere fem centimeter. Hadde han gjort det samtidig som han skiftet kledningen, ville tilbakebetalingstiden isteden vært mellom 10 og 15 år. Energirådgiveren presiserer at tilbakebetalingstiden er basert på at man benytter seg av håndverkere til å utføre arbeidet. Gjør man jobben selv, så blir tilbakebetalingstiden kortere.

Tak

Også taket hadde Meyer fått tekket på nytt.

- Etterisolering av tak mot kaldloft er derimot ofte tilbakebetalt i løpet av ca. fem år, og er forøvrig også støttet av kommunen, forteller Pettersen.

Han presiserer viktigheten av god lufting når man etterisolerer loft for å unngå kondens og råteskade. Et annet utfall er også at takstein, takrenner og undertak kan få skade som følge av at is presser seg under taksteinen og eventuelt fører til vannlekkasje.

Istappene Meyer har over vinduet på badet tror Pettersen skyldes en kombinasjon av litt for dårlig isolasjon med litt dårlig lufting over taket og høy innetemperatur på badet.

Kuldebro

Mellom hallen ved inngangspartiet og husets andre etasje, har Meyer en trapp som leder opp til stuen. Trappen går langs en murvegg.

- Den er alltid iskald, forteller han.

Pettersen konstaterer at veggen er en kuldebro, og måler en temperaturforskjell på 10 grader mellom gangen og stuen på toppen av trappen. Den kan det på sikt gjøres noe med.

- Kjellermuren er i god stand, men også her vil det være hensiktsmessig å etterisolere i forbindelse med et vedlikeholdsbehov, forteller han.

Da foreslår Pettersen enten å legge trykkfastisolasjon som pusses, eller fasadeelementer med ferdige overflater. Han forteller også at det finnes kalkmørtel som er innblandet aerogel, et produkt fra romfartsindustrien. Det påføres i lag fra 3 – 5 cm tykkelse, og skal tilsvare i nærheten av det dobbelte i isolasjonsevne sammenlignet med mer tradisjonelle isolasjonsmaterialer.

- Etterisolering av muren ville ha vært positivt med tanke på kuldebroene i boligens underetasje og spesielt komforten i den lille gangen opp til andre etasje, forteller energirådgiveren, som legger til at han også ville anbefalt å etterisolere gulvet i den lille gangen.

Gode råd

Med alle tiltakene som allerede er gjort, vil det ikke være lønnsomt for Meyer å gjøre nye store tiltak, men energirådgiveren ser likevel to muligheter. Den ene er å installere en varmepumpe, det andre kan være å installere solceller på taket.

Generalsekretæren som er opptatt av å redusere sitt eget energiforbruk, nikker.

- Det norske energiforbruket må reduseres med 10 terrawatt timer årlig innen 2030 hvis vi skal nå Paris-målet, sier han, og understreker at boligeiere derfor spiller en viktig rolle.

- Norske boligeiere bidrar med 400 millioner kroner til Enova gjennom strømregningen, men vi tar ut bare 120 millioner i støtte for energitiltak, understreker han.

Om det er aktuelt å gjennomføre omfattende tiltak, vil en Enova-støttet energirådgivning gi boligeieren en tilstandsrapport og en tiltaksplan. Tiltakspakkene er omfattende, men kan utløse inntil 150 000 kroner i støtte kan Pettersen fortelle.

- Jeg ser at det er en stor verdi i uavhengig rådgivning, avslutter Meyer, som føler seg trygg på at han har fått de riktige rådene.