Bedre enøktiltak med planlegging

Gå til hovedinnhold

Bedre enøktiltak med planlegging

Hvordan kan boligeiere spare energi og få bedre og mer komfortable løsninger? Arkitekt Runa Bjørke mener bedre planlegging er ett av svarene.

Skal man engasjere arkitekt ved rehabilitering av leilighet eller hus? Mange tenker det blir for dyrt med flere fagfolk enn nødvendig. Men, uante fordeler og løsninger kan fort finnes i samarbeid med en arkitekt. Flere gode løsninger til lavere pris og bedre utnytting av mulighetene, er fordelaktig ifølge Runa Bjørke som er arkitekt i Trondheim.

- Vi prøver å senke terskelen slik at folk ser at arkitekten kan hjelpe. Bruker man arkitekt kommer man tryggere og økonomisk bedre ut av rehabilitering i mange tilfeller. For god planlegging er en del av det hele, og ikke et tillegg til selve byggingen. Med funksjonelle løsninger, har oppgraderingen en tendens til å få lengre levetid, sier Bjørke.

Visste du at du som medlem i Huseierne har adgang til gratis økonomisk rådgivning på e-post og mange andre fordeler?

Hjemmeoppgaver

For å få beboere til å reflektere gir Bjørke hjemmeoppgaver. Det sparer også bruk av timer med arkitekten. Hun har en bok som kan avklare mye om hva det er behov for eller ikke når bygging eller ombygging er på gang.

- En sånn bok kan absolutt hjelpe. Hjemmeoppgavene har i ett tilfelle tatt opp “Har vi egentlig behov for gjesterom? Hvordan løser man det når gjestene kommer”? Et hus ble bygget vesentlig mindre enn eierne hadde tenkt. De innså at innkvartering på hotell som lå rett ved siden av, ble mye billigere de få gangene det var behov, forteller Bjørke.

- Vi jobber mye med prioriteringer. Det kan bli lange prosesser. Men helhetlige gode resultater er det fint mulig å oppnå gjennom medvirkning av engasjerte boligeiere, sier Bjørke ivrig.

“Tenke rundt hjørner”

Hun forklarer om måter å se mulighetene på.

- Det å “tenke rundt hjørner” handler om hvordan man kan bruke mer av boligen bedre. Da er det fint å tenke at boligen er alt areal innenfor eiendommens grenser, sier hun og viser til et annet eksempel.

En familie med flere barn hadde et hus på 100 kvadrat i to etasjer.  Det måtte tilpasses og rehabiliteres.

- De har nå fått et større hus uten å tilføre så mye areal som skal varmes opp. Dette har eier og jeg som arkitekt kommet frem til sammen.  De har vært aktive og visste en del om hvordan de ville bygge og hva de likte. Det jeg kanskje styrte litt, var å komme mot en helhet. Det skulle bygges en trapp, og jeg bidro til at trappen tilfører en kvalitet ut over at det går an å gå fra A til B, sier hun.

- Hvor er det lurt å ha vinduer og dører som gir best mulig utnyttelse i forhold til sol? Mange små ting gir en bedre oppgradering med tanke på energi. For energioppgradering handler om mer enn hvor mye isolasjon man putter inn. Etterisolering er en ting, pluss at ny ventilasjon og oppvarming har stor betydning. I dette huset ble energibehovet redusert, sier Bjørke.

Flere soner

Energieffektivisering er altså mer enn etterisolering. Mye spares på gode helhetlige løsninger forklarer Bjørke.

- Det å ha mindre oppvarmet areal per person handler om hvordan man deler inn boligen. Har man flere soner i huset som ikke trenger å varmes opp hele tiden, er det lettere å spare. Sonene kan varmes opp alt etter om det er mange eller få folk tilstede, sier hun.

Sparing av energi handler ikke bare om tekniske tiltak, men ofte mer om hvordan boligen brukes.

Hun viser tegning av familiens 100 kvadrat, med en ny gang/vindfang med et gulvareal på 3,5 kvadratmeter. Hun forklarer at familien fikk lære seg å tenke annerledes på huset.

- For eksempel kan dette vindfanget stenges helt hvis det er veldig kaldt. Da unngås masse varmetap gjennom alle vinduene. Familien ble også klar over at stua ikke stopper ved ytterveggen. Den strekker seg ut over plenen bort til hekken. Nå har plenen blitt et slags rom, selv om det ikke er oppvarmet. På innflyttingsfesten var det sikkert 50 stykker der, og det var plass. Dørene sto oppe og hele eiendommen var i bruk, forteller Bjørke.