De kommunale gebyrene for en standard enebolig på 120 kvadratmeter er i kraftig vekst. Det viser tallmaterialet over kommunale gebyrer i 2024 som Statistisk Sentralbyrå har utarbeidet for Huseierne. Tallene er basert på informasjon som kommunene selv har rapportert inn til SSB.
På landsbasis økte de kommunale gebyrene med totalt 12,8 prosent sammenlignet med i fjor.
I Flesberg kommune i Buskerud må boligeiere betale mest i hele landet i kommunale avgifter. For en standard enebolig koster det 40.198 kroner.
Det er en økning på 25,5 prosent sammenlignet med i fjor. Vann- og avløpsgebyrene utgjør mesteparten av de kommunale gebyrene i Flesberg med 35.269 kroner.
Skyhøye gebyrer
Engerdal kommune i Innlandet har de nest høyeste kommunale avgifter for vann, avløp, renovasjon og feiing på 36.733 kroner for en enebolig på 120 kvadratmeter.
Aremark i Østfold er på tredjeplass med kommunale avgifter på 36.191 kroner.
-Gebyrene i de dyreste kommunene er skyhøye. Mange husholdninger er hardt presset økonomisk på grunn av høye rentekostnader og høy prisstigning. Det er grenser for hvor høye utgifter en vanlig boligeier kan tåle, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.
Dramatisk økning innen vann og avløp
Det er i 2024 totalt 39 kommuner som har vann- og avløpsgebyrer på over 20.000 kroner. Dette er en kraftig økning. Til sammenligning var det totalt 14 kommuner som hadde vann- og avløpsgebyrer på over 20.000 kroner i 2023.
I 2022 var det 10 kommuner som hadde vann- og avløpsgebyrer på over 20.000 kroner.
Norske kommuner må i årene fremover gjøre store investeringer i infrastrukturen for vann- og avløp. De viktigste årsakene er stort vedlikeholdsetterslep, nye statlige og europeiske rensekrav og nødvendig håndtering av overvann utløst av varmere, våtere og villere vær. Tallene sier ikke noe om i hvilken grad kommunene har rustet opp ledningsnett eller gjort investeringer i renseanlegg.
-Vi fortsetter å se en dramatisk økning i vann- og avløpsbyrene. Det er et enormt vedlikeholdsetterslep og investeringsbehov innen vann og avløp. Vi i Huseierne har lenge advart mot denne kostnadsbomben under bakken, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.
- Vi i Huseierne mener at staten må delta i et spleiselag sammen med husholdningene og kommunene innen vann og avløp. Og det haster, sier Meyer.
Billigere i byene
De byens største har langt lavere kommunale gebyrer enn kommunene som troner på toppen av listen over landets dyreste.
Årsaken er flere innbyggere å dele kostnadene på og kortere avstander enn i distriktene.
Kommunale gebyrer i landets største kommuner:
- Oslo har i år vann-, avløps-, renovasjons- og feiegebyrer på 19.215 kroner. Det er en økning på 15,4% fra i fjor.
- Bergen har kommunale gebyrer på 11.735 kroner, opp 6,6% fra i fjor.
- I Trondheim koster de kommunale gebyrene 14.616 kroner i år. Det er en økning på 21,5% fra i fjor.
- Stavanger har kommunale gebyrer på 12.860 kroner i år. Det er en oppgang på 13,5%.
- I Bærum koster de kommunale gebyrene 15.233 kroner for en standard enebolig på 120 kvadratmeter. Det er en økning på 13,1% sammenlignet med 2023.
- Kristiansand koster de kommunale gebyrene 14.901 kroner - en oppgang på 16,7%.
- Drammen har i år kommunale avgifter på 19.940 kroner, en oppgang på 14,7%.
- I Asker koster de kommunale avgiftene 20.879 kroner, en økning på 23,3% sammenlignet med i fjor.
Se tallene for vann og avløp-gebyrer i alle kommunene nederst i saken !
Dette mener Huseierne må gjøres for å redusere veksten i vann- og avløpsbyrene
Det er et enormt investeringsbehov i vann- og avløpssektoren. Skyhøye vann- og avløpsgebyrer er allerede i ferd med å bli en kostnadsbombe for vanlige husholdninger, og gebyrene vil stige i fremtiden.
- Flere rapporter peker på at effektivitetspotensialet innen vann og avløp er i hvert fall på over 25 prosent. Kommunen har monopol på vann- og avløpstjenestene, og i dag er det kommunen som vurderer tjenestene som produserer tilstrekkelig effektivt.
- Huseierne ønsker en ny regulering av vann- og avløpsbransjen i Norge, hvor det blir stilt klare krav til effektivitet slik at vann- og avløpsbyrene blir lavere enn de ellers ville ha vært. For eksempel er det lite samarbeid om vann og avløp mellom kommunene.
- Huseierne ønsker å legge til rette for regional organisering av vann- og avløpstjenestene for å gi bedre tjenester per gebyrkrone.
- Huseierne mener også at det snarest mulig bør etableres måling av kommunenes/de interkommunale selskapenes effektivitet.
- Huseierne mener at dersom det stilles effektivitetskrav til norske kommuner og legges bedre til rette for interkommunalt samarbeid, vil det fremtvinge innovasjon og mer effektiv drift av vann- og avløpssektoren.
Slik er tallene beregnet
Tallene i undersøkelsen er beregnet av Statistisk sentrabyrå (SSB) for Huseierne.
Tallene i undersøkelsen er basert på elektroniske data innhentet gjennom KOSTRA-prosjektet (KOMmune-STAt-RApportering).
Størrelse avvik i forhold til foregående år er forsøkt sjekket via kommunenes hjemmesider på internett. For kommuner som har oppgitt at vannmåler er mest benyttet blant husholdningsabonnentene er pris per kubikkmeter multiplisert med standardforbruket på 150 kubikkmeter (tidl 175 m3).
Ved frafall er informasjon innhentet direkte fra kommunenes hjemmesider på internett.
