Unngå fuktskader hvis du etterisolerer

Gå til hovedinnhold

Unngå fuktskader hvis du etterisolerer

Boliger bygd før 1990 har betydelig dårligere isolasjonsstandard enn ønskelig. Etterisolering vil senke energitapet og gi bedre inneklima, men det er viktig å gjøre det riktig for å unngå blant annet fuktskader.

Tidligere har man anbefalt etterisolering hvis huset har betydelig varmetap – eller hvis man også skal skifte kledning eller gjøre andre endringer i fasaden. Med dagens energipriser blir etterisolering økonomisk lønnsomt langt tidligere enn før. Men etterisolering kan by på en rekke utfordringer. Når huset blir tettere og varmetapet reduseres, øker risikoen for fuktskader.

Tørker langsommere

Når man etterisolerer, blir temperaturen i den ytre delen av veggen lavere, og opptørkingen av uønsket fuktighet reduseres. Er veggen utsatt for slagregn, skal den ha utlektet, luftet og drenert kledning for å redusere faren for fuktskader. 

- Det tar rett og slett lenger tid før veggen tørker opp, forklarer teknisk rådgiver Anders Stensrud i Huseierne. Helt frem til 80-tallet var 10 cm isolasjon vanlig. Hvor tykk veggen må være, avhenger av hvilken løsning du velger. I nye boliger er veggene ofte 25 cm tykke, og Stensrud anbefaler minimum 20 cm hvis man velger å oppgradere standarden. I tak bør man ha minimum 30 cm.

Veggene i et hus har en varm side inne og en kald side ute. Når varm luft møter den kalde veggen, vil luften kondensere. Duggpunktet heter det der den kalde og varme veggen møtes, og faren for kondens øker når det er lite isolasjon.

- Det er akkurat det samme som skjer når du drikker kaldt øl i sommervarmen. Varm luft treffer det kalde glasset, og det begynner å dugge på utsiden. Det kan bli ganske mye vann! Varm luft kan holde på mer vanndamp enn kald luft. Når temperaturen synker, gir derfor lufta fra seg noe av vannet som vanndråper. Det er derfor man bruker dampsperre på den varme siden av veggen i moderne hus. Man ønsker ikke at denne fuktigheten skal trenge inn i bygningskonstruksjonen.

Men når du etterisolerer er det også viktig å ha en dampåpen vindsperre på den kalde siden av isolasjonen, påpeker Stensrud. Da vil fuktigheten i veggen komme ut på riktig side. Og så understreker han at mellom panelet og vindsperren må det lektes ut slik at det blir god luftsirkulasjon som kan lede fuktigheten bort.

Ventilasjon er viktig

Ved isolering mot kryperom eller loft er det også viktig å unngå lekkasjer av varm inneluft som vil kondensere mot kalde overflater om vinteren. Derfor må man ha dampsperre på den varme siden også her. Utettheter mellom dampsperre i veggene og i taket vil gi kondensfare. Innfelte lys som lager hull i dampsperren kan gi store skader. Rundt piper og kanalgjennomføringer må det tettes godt.

- På loftet skal man legge isolasjonen helt ut, men her er det viktig å ivareta luftingen på takskjegget. Det bør minimum være en 5 cm bred luftespalte, understreker Stensrud, som gjør oppmerksom på at når man øker isolasjonstykkelsen, øker også kravet til god ventilasjon.

Risikoen for kondens øker også som en følge av at huset blir tettere. Uten tilstrekkelig ventilasjon trives muggsopper som kan gi et dårlig inneklima. I verste fall kan man få råteskader.

Mineralull er det vanligste isolasjonsmaterialet. Glassull skal ha noe bedre isolasjonsevne enn steinull, mens sistnevnte skal være mer brannsikkert.

- I gamle hus hvor man ikke har kontroll på hele konstruksjonen, anbefales det å bruke trefiberisolasjon. Den transporterer og avgir fuktigheten bedre enn mineralull, forteller Stensrud. Styrofoam mener han er uegnet i vegger over bakken. Da kan du fort få et maurproblem.

Vacuumisolasjon er fem til åtte ganger mer effektivt en tradisjonell isolasjon, men dessverre også vesentlig dyrere. Man vil oppnå samme isolasjonsevne med en brøkdel av tykkelsen på vanlige isolasjonsmatter og kanskje slippe den omstendelige jobben å flytte vinduer og dører. På verneverdige hus kan vakre bygningsdetaljer lettere bevares.

- Enda et alternativ er  Veggplate 31 fra Glava, opplyser Stensrud. Det er plater som skrus fast på utsiden av huset. Platene dekker hele veggen slik at man unngår kuldebroer mellom vegg og stendere.

Visste du at du som medlem i Huseierne har adgang til gratis teknisk rådgivning og mange andre fordeler?

etterisolering Vettre besk.jpg

Innvendig eller utvendig isolasjon?

Man kan etterisolere både på innsiden og på utsiden av veggen.

- Velger man å isolere fra innsiden, møter man problemer når man skal montere dampsperre. Man kan bli nødt til å åpne, flytte eller fjerne lettvegger for å komme til bak stenderne, forklarer Stensrud. Han mener derfor det er best å etterisolere fra utsiden.

Men også da kan man møte utfordringer:

- Takutstikket må kanskje forlenges når veggen blir tykkere – og luftingen må kanskje delvis bygges om. Det må være plass til at lufta sirkulerer, understreker rådgiveren.

Hvis du forer ut 15 cm, så må vinduene flyttes ut for å unngå varmetap og for å få tilstrekkelig tetthet rundt vinduene. Stensrud mener det er best at vinduene står 30 mm innenfor vindsperren. Da reduseres også faren for kondens på innsiden av vinduet.

Det er fullt mulig å etterisolere én vegg av gangen istedenfor å ta hele huset samtidig. Men det forutsetter at du får det tett mellom gammel og ny konstruksjon, og det kan ifølge den tekniske rådgiveren være litt vrient.

- Kanskje man må litt inn på den gamle veggen? Ellers vil jeg anbefale å rulle sammen litt ekstra vindsperreduk og legge den inn i hjørnekassa slik at man unngår å få skjøten midt i hjørnet. Hjørnekassen må være bredere enn den gamle kassen, for å ta hensyn til utlektingen på neste vegg. Der vil man lett få et svakt punkt, påpeker Anders Stensrud. ngs@huseierne.no

 

Etterisolering

  • Etterisolering kan påvirke boligens utseende, brannsikkerheten, tetthet og ventilasjon.
  • Etterisolering er som regel unntatt fra søknadsplikt dersom det ikke fører til at bygningens eksteriør blir endret, bærekontruksjonene endres eller at det oppstår endringer i brannforholdene.
  • Varmetapet i bygningen reduseres, men dette fører til endring av temperaturforhold i den opprinnelige konstruksjonen. Temperaturen i den ytre delen av veggen blir lavere, slik at muligheten for uttørking av uønsket fuktighet reduseres.
  • Behovet for balansert ventilasjon øker.

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Blir ingen solskatt for boligeiere

Les mer

Spar tusener på nytt tak!

Les mer

Lad elsparkesykkelen med vett

Les mer