Markedet for renovering, ombygging og vedlikehold av eksisterende bygningsmasse er beregnet å være på om lag 135 milliarder kroner. Minst 80 prosent av dagens bygningsmasse vil fortsatt stå i 2050. Har du interesse for, eller jobber du med vernede eller fredede bygg, kan kanskje studiet i «Bygningsvern» ved Fagskolen Innlandet være noe for deg? Studiet er et tilbud om videreutdanning for håndverkere innen tømrer-, murer-, trevare- og bygginnredningsfaget. Har du fagbrev eller minimum fem års relevant praksis, oppfyller du opptakskravene. Søknadsfristen er 15. april.

Nettbasert

Studiet gjennomføres på deltid over ett år. Hus & Bolig fikk være med da 21 elever var samlet på Røros en helg før påske.

- Vi har 11 samlinger ulike steder i landet fra fredag til søndag, forteller lærer Bodil Nørdsti. - I tillegg har vi kveldsmøter på nett.

De fleste som søker seg til studiet er spesielt interessert i bygningsvern, men Nørdsti hadde gjerne sett at flere vanlige håndverkere søkte seg hit. Studiet er forholdsvis nytt. De som er samlet her nå, er fjerde kullet som utdannes.

- Dagens håndverksutdanning har lite fokus på eldre hus. De er selvfølgelig opptatt av kravene som stilles til nybygg. Men vi har en stor bygningsmasse som må forvaltes på en helt annen måte enn nye bygg, sier hun. – Her lærer elevene for eksempel å bruke håndverktøy. Denne helgen er dører og vinduer tema. Andre temaer er bygningsfysikk, bygningsdetaljer og overflatebehandling.

Hun påpeker at det er et studium som lett lar seg kombinere med annen jobb.

Vernefilosofi er også pensum. Er det en list som er litt ødelagt, er det ikke nødvendig å bytte hele. Elevene lærer også å lage tilstandsanalyser av eldre bygg og regne ut pris på istandsetting.

Varierte og interessante arbeidsoppgaver

Trygve Lia (42) fra Flatdal i Telemark stortrives med studiet. Han kommer fra et distrikt med mange middelalderbygg og mye gammel bebyggelse, og følte behov for mer kompetanse. Nå kombinerer han jobben som tømrer med studier.

Også Thomas Simonsen (34) fra Sandnes er tømrer.

- I vårt distrikt har vi en annen type hus enn her på Røros og i Telemark, men også jeg ønsket mer kompetanse om eldre trehusbebyggelse. Det er dessverre kunnskap som forsvinner fort. Interessen for kvalitetene i de gamle husene har vokst etter hvert, forteller han, og nå har han lyst til å jobbe med dette fremover.

- Jeg merker at det er en økende interesse for å få rett stell på huset sitt. Flere blir mer bevisst. Det er en trend å ta vare på det man har. Det kommer kanskje også av at mange har dårlige erfaringer. Men det koster nødvendigvis ikke mer, fortsetter han.

Simonsen påpeker at et vindu som repareres garantert vil holde i 50 år – og det er mye lengre enn det man kan forvente av serieproduserte vinduer. Og selv om det kan være tidkrevende å reparere enkelte detaljer, er det mulig å søke støtte til mange prosjekter – og da blir det ikke nødvendigvis dyrere.

For ham betyr det mye at hverdagen også blir mer variert når man jobber med eldre hus.

Samlingene ved Fagskolen er faglig interessante, men begge understreker at de også blir godt kjent når de er sammen og på den måten bygger viktige nettverk.

Les mer om studiet her: http://fagskolen-innlandet.no/bygningsvern

Bachelor-studium

Har du lyst til å fordype deg enda mer, er det også mulig å søke bachelorstudiet i tradisjonelt bygghåndverk eller teknisk bygningsvern ved NTNU i Trondheim. Der er det opptak bare hvert tredje år – og søknadsfristen er også her 15. april 2018. Opptakskrav er generell studiekompetanse ogJostein Utstumo leter i magasinet på Rørosmuseet etter gamle høvler, for å se hva slags verktøy som ble brukt før. Han er i gang med tredje året på bachelorstudiet i bygningsvern ved NTNU.Jostein Utstumo leter i magasinet på Rørosmuseet etter gamle høvler, for å se hva slags verktøy som ble brukt før. Han er i gang med tredje året på bachelorstudiet i bygningsvern ved NTNU. fagbrev.

En av dem som har valgt dette studiet er Jostein Utstumo (30) fra Arendal. Han tok først fagskolestudiet, men hadde lyst til å lære mer.

- Jeg interesserer meg for det håndverksfaglige og skapergleden som man ikke får i vanlig husbygging, sier han.

Han sammenligner dagens husbygging med å montere IKEA-møbler.

- Det er veldig fascinerende å se hvordan man kan lage noe istedenfor bare å montere sammen elementer.

I dette studiet får man anledning til å dykke vesentlig dypere enn ved fagskolestudiet, og man kan finne ut av de mest finurlige ting mener han. Akkurat nå har han en praksisperiode på 14 uker ved Rørosmuseet. Vi treffer ham i museets rikholdige magasin der han og veilederen prøver å lete frem gamle høvler.

Studiet går over fire år istedenfor tre, noe som gjør det mulig å jobbe ved siden av.  Jostein er etablert med eget firma. Første året var det fokus på lafting, så reiste konstruksjoner og tak. I år er det altså litt finere håndverk; mer snekring – små fine ting bearbeidet med tappjern og høvler. Han har valgt å fordype seg i innvendige paneler fra 1700-tallet.

Høvlene han har hentet frem studeres nøye, og han har laget oppmålingstegninger av én så det skal være mulig å lage maken.

Du kvalifiserer til flere typer jobb etter studiet ved NTNU: Håndverker og spesialist innen bygningsvern, arbeid med gamle og nye konstruksjoner basert på tradisjonelle metoder, formidling og rådgivning – også innen forvaltningsleddene i stat, fylkeskommune og kommune.

Studiet er et deltidsstudium, og en stor del av undervisningen er nettbasert. Det er mellom 6 og 9 samlingsuker ved NTNU hvert år. Bacheloroppgaven skrives på våren i fjerde studieår.

Les mer om studiet her: https://www.ntnu.no/studier/fttradbygg