Ståle Stenersen (60) husker godt hvordan han og resten av familien måtte ligge på flatseng i stua hver gang orkanen rusket og rev i huset da han var liten gutt.  

– Far var ukependler og hjemme bare i helgene. Han var redd for at noe skulle treffe vinduene i øverste etasje. Nede hadde vi stormluker som vi satte foran glassene når det var meldt dårlig vær. De var laget i massivt tre og stod lett tilgjengelig ved trappa. Vi lærte tidlig å høre ”han” når vinden økte, forteller Stenersen.

PENDLER: Gunhild og Ståle Stenersen har gjort huset i Lofoten til sitt hjem nummer to. Hit reiser de så snart de har ferie. Utvendig er de snart ferdig med det som måtte gjøres.PENDLER: Gunhild og Ståle Stenersen har gjort huset i Lofoten til sitt hjem nummer to. Hit reiser de så snart de har ferie. Utvendig er de snart ferdig med det som måtte gjøres.Alt ute som var løst måtte inn i hus, og det er han fortsatt opptatt av. Selv midt på sommeren. Det sitter i ryggmargen. Derfor er alt som er gjort med huset de siste årene bygget med tanke på vær og vind. Derfor ble det også stor garasje – slik at alt kan lagres innendørs.

 – Det er helt nødvendig å bygge for orkan her nordpå, påpeker lofotværingen – selv om Smedvik ligger på innersida av yttersida – på Vestvågøy; omtrent midt mellom Leknes og Svolvær.

Måtte drenere først

De fleste som overtar et gammelt hus, begynner å pusse opp innvendig. Gammeldagse kjøkken blir raskt byttet ut med strømlinjeformede og tidsriktige skap og benker med elektroniske hjelpemidler, baderom får kostbare utenlandske fliser, og vegger blir malt og tapetsert. Men slik tenkte ikke Gunhild og Ståle Stenersen. Eiendommen i Lofoten overtok de i 2013. Allerede neste vår la de om taket, skiftet vinduer og drenerte på oversiden av huset.  Husene ligger slik mange hus i Lofoten ligger – i en skråning; på baksiden er det fjell, foran ligger havet. Fra fjellet og nedover de lange liene hvor sauer fortsatt beiter, siger vannet nedover. Mye vann. Før rant det i en grøft gjennom huset og ut på nedsiden.  

– Vannet fra fjellsiden og diverse oppkommer har vært et stort problem bestandig. Før kunne hele tunet bule opp når det var regnvær. Og i fjøset, i det som var møkkakjelleren, kunne det i perioder stå vann en halv meter opp på veggen.  Nå er det så å si tørt, både i fjøset og i kjelleren.

NY DRENERING: Vann fra oversiden av eiendommen har alltid vært et problem. Nå ledes det meste bort, og rundt både hus og fjøs er det lagt ny drenering.NY DRENERING: Vann fra oversiden av eiendommen har alltid vært et problem. Nå ledes det meste bort, og rundt både hus og fjøs er det lagt ny drenering.Men så har paret brukt ca. 200 000 kroner på å drenere. Tvers over eiendommen er det bygget en avskjærende mur som leder vannet ut på siden. Alle kjellervegger, både på huset og «fjøsen», har fått ny grunnmursplast. Alt er gjort forskriftsmessig.  

– Tiltakene vi har gjort har helt klart fungert, smiler Ståle Stenersen fornøyd og viser frem en tørr kjeller.

Taket ble løftet

Roy Hansen har hjulpet til med de ulike arbeidsoppgavene. Han jobber i onkelen Jan Robin Hansens firma.  Den største utfordringen var taket, mener han.  

– Det er tømmer i veggene på den eldste delen av huset, og alt er skeivt. Alt måtte tilpasses på stedet. Men vi var kjempeheldige med været. Det var ikke et snøkorn i luften enda det var tidlig på året.  

Det gamle taket lot de ligge under. Og så ble det nye løftet ca. ti grader. Ønsket var å tilpasse det til gammel nordlandsarkitektur. Takskjegget ble også trukket litt ut – for å beskytte veggen mest mulig. Men det er en balansegang, for stikker det for langt ut blir det lett tatt av vind.  Fra gammelt av var taket dekket med papp. Så ble det lagt skifer fra en gammel skole. Nå har de valgt å dekke med Decra-plater.

 – Vår erfaring er at det er et materiale som står godt i klimaet her nord, sier Stenersen.

– Platene tåler vær og vind.

Generasjonsbolig

Også vinduene og ytterdørene har paret byttet. Opprinnelig var det tofags vinduer i huset, men en gang på 70-tallet ble det satt inn Husmorvinduer. Nå er det igjen tofags glass. Det gjør noe med utseende på huset. Mot sørvest har de valgt fastvinduer fordi de tåler været bedre enn vinduer som kan åpnes.  Den eldste delen av huset er en tredel av et hus som stod litt lenger ned, nærmere havet.

 – Min bestefar arvet altså en tredel. De to andre delene ble hus på to andre eiendommer. Så ble det bygget på i etapper, forklarer Ståle.  

Han vokste opp med foreldre og to søsken i den ene enden av huset. Besteforeldrene bodde på kår i den andre enden. Etter hvert ble det litt større stue og et bislag bak. Ståles far bygde også et nytt inngangsparti foran.

Investerte i nye bad

I 2015 ble annenetasjen utvidet. Et tilbygg på siden ble ført helt opp, slik at det ble et større soverom og bad. Nede ble det ført opp et nytt bislag med et lite gjestebad. På forsiden ble det bygget en ny og større veranda. Sommeren brukte paret på å male hele huset.  Sist sommer ble det bygget garasje der det tidligere stod et brønnhus. Låvebrua ble restaurert og ny låvedør satt inn. Men fortsatt står det igjen litt utvendig:  

– Vi har igjen å skrape og male låveveggen, sier Gunhild.

Taket på «fjøsen» må også byttes ut. Det er eternittplater som ble lagt i 1959.  På ønskelisten står også nye gjerder og en port.  

– Og så må vi gjøre noe med hagen. Alle gravearbeidene har ødelagt mye av det som var. Arbeidsledige blir vi altså ikke, smiler hun.  

Inne har de foreløpig bare gjort noen småting. Kjøkken, stue og gang oppe står for tur.  

– Vi vil jo helst bevare så mye som mulig. Jeg er jo egentlig veldig «retro». Derfor elsker jeg respatexbordet på kjøkkenet og den gamle kjøkkeninnredningen. Problemet er at den er litt lav, og det er litt for lite benkeplass når man skal lage mat. Gamlestua, finstua om du vil, skal få stå som den er. Men i dagligstua skal vi ta ned det gamle tapetet og legge ny. Og så blir det nok til at vi fjerner pvc-belegget på gulvene og finner frem den gamle bordkledningen. I dag er vi ikke så glad i slike belegg, men det var nok et stort fremskritt den gang de ble lagt. De gjorde jo at det trakk mye mindre fra gulvene, sier Gunhild Stenersen.  

Selv om hun er sørfra, elsker hun å være her. Det langsomme livet i nord med lange lyse sommernetter og turer på sjøen for å dra fisk til middag står i skarp kontrast til travelt kontorliv i hovedstaden om vinteren. At det har blitt mye jobbing og lite fri spiller ingen rolle. For to år siden feiret de jul og nyttår her for første gang. Det var også stemningsfullt og fint. Men å overvintre frister ikke.  

– Nei. Jeg har ikke lyst til å bo her om vinteren. Da er det for mørkt her.