Regjeringen følger opp Delingsøkonomiutvalgets (flertallets) anbefaling om å avvikle gjeldende skattefritak for inntekter fra korttidsutleie av egen bolig.

 

Airbnb

Hittil har du kunnet leie ut egen bolig over kortere tid skattefritt opp til 20 000 kroner i året. Det er særlig formidlingstjenesten Airbnb som har gjort dette gunstig og enkelt for mange boligeiere. I forslaget til statsbudsjett ønsker regjeringen å avvikle dette skattefritaket. Dermed følger den anbefalingen fra Delingsøkonomiutvalget, som la frem forslag om endringer tidligere i år. 

 

Ønsker langtidsutleie

Regjeringen begrunner avviklingen av skattefritaket med at de ikke vil at boligeiere skal trekke utleieboligen fra det tradisjonelle utleiemarkedet og over til korttidsutleie. Regjeringen skriver at:

- Boligeiere kan enkelt leie ut sin egen bolig gjennom digitale plattformer. Skattefritaket gjør slik utleie svært gunstig. Ettersom korttidsutleie kan gi betydelige leieinntekter, kan enkelte boligeiere finne det lønnsomt å trekke sine utleieenheter fra det tradisjonelle utleiemarkedet. Selv om korttidsutleie foreløpig foregår i et relativt begrenset omfang, vil omfanget trolig øke over tid. Departementet mener at skattereglene allerede nå bør endres for å ta høyde for en slik utvikling.

Videre ønsker departementet også rettferdig konkurranse i forhold til tradisjonell hotell- og overnattingsvirksomhet.

 

Sjablongfradrag

Departementets forslag innebærer at leieinntekter fra utleieforhold som varer mindre enn 30 dager, der omfanget ikke er omfattende nok til at inntekten kan anses som virksomhetsinntekt, skal beskattes som kapitalinntekt. Det foreslås et sjablongfradrag for kostnader, slik at 85 prosent av inntekten som overstiger 10 000 kroner, regnes som skattepliktig inntekt. Utleie av egen fritidsbolig beskattes på denne måten i dag.

Advokat Øistein Olsen Krokmoen i Huseiernes Landsforbund påpeker at endringene ikke vil påvirke de som driver langtidsutleie. 

- Men de som har drevet korttidsuleie vil nå måtte betale skatt av dette, og vil slik merke en forskjell, sier Krokmoen. 

 

Leieboerforeningen fornøyd

Leieboerforeningen synes det er bra at korttidsutleie skal skattelegges slik regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2018. 

- Vi kan ikke se at det er spesielle grunner som tilsier at korttidsutleie skal  være en skattefri inntekt. Vi deler også  regjeringens synspunkter om at dagens skattefritak kan bidra til at boligeiere trekker utleieboliger ut fra det tradisjonelle utleiemarkedet og over til korttidsutleie, sier daglig leder Lars Aasen i Leieboerforeningen. Han legger til at dersom de nye skattereglene skal ha en effekt, må myndighetene søke et samarbeid med de delingstjenestene som formidler korttidsutleie slik at skattemyndighetene får de nødvendige oversikter over korttidsutleie.

- Leieboerforeningen er også tilfreds med med at Kommunal- og moderniseringsdepartementet -etter oppfordring fra Stortinget- vurderer om det er behov for endringer i eierseksjonsloven for å begrense korttidsutleie og i tråd med et felles innspill fra Huseiernes Landsforbund og Leieboerforeningen, sier Aasen. 

 

 

 

Mer fra Statsbudsjettet i alfabetisk rekkefølge:

Bostøtte

•          Bostøtten går til folk med lav inntekt slik at de får mulighet til å ha et godt sted å bo. Regjeringen foreslår å bevilge 2 877 millioner kroner til bostøtte i 2018. Det er lagt til grunn at i gjennomsnitt 99 500 husstander vil få bostøtte hver måned.

•          Regjeringen foreslår å videreføre kompensasjonsordningen for uførereformen også i 2018. Uførereformen i 2015 innebar blant annet at ligningsinntekten for uføre, som bostøtten beregnes ut ifra, økte uten at mottakernes faktiske inntekt nødvendigvis gjorde det. En midlertidig kompensasjonsordning for dem som var uføre og mottok bostøtte før 1. januar 2015, sikrer at disse ikke får mindre i bostøtte på grunn av reformen.

BSU

•          Det foreslås at beløpene i BSU-ordningen (boligsparing for ungdom) holdes på samme beløp som året før. Maksimalt årlig sparebeløp er 25 000 kroner og maksimalt samlet sparebeløp er 300 000 kroner.

Eiendomsskatt

•          Regjeringen foreslår å redusere satsen ved førstegangsutskriving av eiendomsskatt, samt maksimal årlig satsøkning, fra to til én promille fra 2019.

Elavgift

•          Regjeringen foreslår å øke avgiften på elektrisk kraft med anslått prisvekst i 2018, til 16,58 øre per kWh. Redusert sats for industri mv. foreslås videreført med 0,48 øre per kWh.

Flom- og skredforebygging

•          Regjeringen foreslår at det bevilges 237 millioner kroner til flom- og skredforebygging under Norges vassdrags- og energidirektorat. Midlene skal blant annet gå til sikrings- og miljøtiltak, kartlegging av nye flom- og skredutsatte områder, fjellskred¬overvåking og varsling. I tillegg omfatter øvrige bevilgninger til NVE også midler til flom- og skredtiltak.

Husbankens låneramme

•          Regjeringen foreslår å redusere lånerammen i Husbanken med én milliard til 17 milliarder kroner i 2018. Lånerammen vil være tilstrekkelig til å dekke etterspørselen etter lån og til å opprettholde den boligpolitiske måloppnåelsen. Startlån skal ha førsteprioritet innenfor lånerammen.

Rettsgebyr

•          Rettsgebyret foreslås økt med 81 kroner til 1 130 kroner i 2018.

Skole – yrkesfag

•          Regjeringen foreslår å øke satsingen på yrkesfag med om lag 40 millioner kroner i 2018. Det skal styrke både arbeidet med å rekruttere flere lærebedrifter og løfte den fleksible og desentraliserte yrkesfaglærerutdanningen.

•          Regjeringen vil også innføre en lektor 2-ordning for yrkesfagene, styrke hospiteringsordningen for yrkesfaglærere, og bidra til planleggingen og gjennomføringen av arrangementet Yrkesfagenes år.