Rekordnivå på strømmen – Nesten dobbelt så høy pris som i fjor

Gå til hovedinnhold

Rekordnivå på strømmen – Nesten dobbelt så høy pris som i fjor

SSB har aldri registrert et høyere nivå på strømprisen, så det er ikke rart at folk flest har klaget på dyre strømregninger siste tiden. Faktisk så var strømmen i fjor hele 41 prosent høyere enn året før.

Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.

Den gjennomsnittlige strømprisen for husholdningene, utenom avgifter og nettleie, var 48,6 øre/kWh i 2018, skriver Statistisk sentralbyrå, SSB. Det er altså det høyeste nivået som er registrert i statistikken noen gang, og hele 41 prosent høyere enn året før.

Den totale strømprisen for husholdninger, som består av kraftpris, nettleie og avgifter, var i gjennomsnitt 114,9 øre/kWh i 2018. Det er også et rekordhøyt nivå.

Av dette utgjorde kraftprisen 48,6 øre/kWh, nettleien 28,7 øre/kWh og forbruksavgiften på elektrisk kraft samt merverdiavgift 37,6 øre/kWh.

Faktisk billigst med fastpris

I motsetning til hva ekspertene som oftest anbefaler og hva som historisk sett har vært mest lønnsomt, så er det fastpriskontraktene som er kommet best ut prismessig i 2018.

Den laveste strømprisen hadde de med eldre fastpriskontrakter. Prisen for disse kontraktene var 31,9 øre/kWh, eksklusive avgifter og nettleie.

Husholdningene med variabel pris kontrakter hadde i gjennomsnitt den dyreste kontraktstypen i 2018 med en pris på 52,6 øre/kWh.

For kontrakter tilknyttet elspot var gjennomsnittsprisen 47,6 øre/kWh i 2018 (Det er denne typen kontrakter som er den vanligste strømkontrakten for norske husholdninger).

Les også: Skjult ekstraskatt over nettleien!

At prisen var lavere for fastpriskontrakter i 2018, kan ses i sammenheng med økte elspotpriser som slår raskere inn for husholdninger med andre typer strømkontrakter enn fastpris. Få husholdninger har strøm gjennom fastpriskontrakter, og disse kontraktene utgjør en liten andel av det totale strømforbruket, begrunner SSB.

Ytre forhold påvirker strømprisen

NVE skriver selv at den rekordhøye strømprisen må sees i lys av økte priser på gass og kull, samt en vesentlig høyere pris på CO2-kvoter i EU.

Det ga økte kostnader for kraftproduksjon i Europa og påvirket de norske kraftprisene gjennom import fra og eksport til landene vi har forbindelse til.

Altså er det forhold utenfor Norge som påvirket kraftprisene mye i fjor ifølge NVE, samt den «ekstraordinære» situasjonen med knusktørr sommer og økt kraftetterspørsel grunnet kraftkrevende industri og den økende elektrifiseringen i samfunnet.

For en vanlig strømkunde med et forbruk på 20.000 kWh økte strømregningen med ca. 3400 kroner i 2018 sammenlignet med året før, ifølge NVE.

Strømmen er nå dyrere enn på mange år, i vår kjappe video lærer vi deg å fyre riktig på under to minutter.

- Må kutte i elavgiften

Tall fra Bokostnadsindeksen, en rapport skrevet av Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra Huseiernes Landsforbund, viser at de myndighetsbaserte bokostnadene økte med hele 39 prosent fra 2010 til 2017. Det vil si avgiftene på strøm, de kommunale avgiftene og eiendomsskatten.

Cirka en tredjedel av strømregningen er offentlige avgifter. Siden 2008 har elavgiften alene økt fra 11 øre til 16,50 øre kilowattimen. Dette er nesten dobbelt så stor stigning som den generelle prisstigningen.

- Med de høye strømprisene drar staten inn milliarder i ekstrainntekter. Selv om det kom et lite kutt på ett øre kwh i fjor høst, hjelper det lite når økningen siste årene har vært så stor. Den tiden strømprisen har vært lav, har staten benyttet seg ved å øke elavgiften kraftig. Så nå når strømprisen er høy, bør staten sette ned elavgiften i alle fall to til tre øre for å hjelpe norske familier, sier generalsekretær i Huseierne, Morten A. Meyer.

Rapporten fra i høst dokumenterer nettopp at lavt rentenivå sammen med lave strømpriser gjennom perioden har bidratt til å holde husholdningenes totale bokostnader stabile, selv om tallene viser en økning fra 2016 til 2017.

- Men med den kraftige oppgangen i strømprisene som vi har sett nå, blir den totale kostnaden for husholdningene større og større. For mens strømprisene øker, strømmer pengene inn i statskassa. Vi blir nedringt av boligeiere landet rundt som er dypt fortvilet over den høye strømregningen som stadig flere sliter med å betale.

Har du fått med deg diskusjonen rundt effekttariffer? Les hvorfor Huseierne ikke ønsker innføring av effekttariffer her.

Bekymret for økende bokostnader

Med de varslede økningene i bokostnadene, frykter vi i Huseierne for den norske boligmodellen på sikt.

– Vi har dessverre all grunn til å tro at denne økningen blir forsterket de neste årene. Varslede renteøkninger, økning i nettleie og strømpriser, vekst i gebyrer for vann- og avløp og en økning i eiendomsskatten innebærer en stor risiko for at husholdningenes totale bokostnader vil øke utover forventet reallønnsvekst.

Les også: Slik sparer du strøm i hverdagen

Nettselskapene har varslet store investeringsbehov på 130 milliarder kroner de neste årene som boligeierne må være med å betale. Norges vassdrags- og energidirektorat tror husholdningenes nettleie vil øke med 30 prosent de neste årene.

– Nå må regjeringen, Stortinget og kommunene stanse den galopperende veksten i vanlige folks bokostnader. Vi må verne om den særnorske boligmodellen hvor folk flest har økonomisk mulighet til å eie hjemmene sine selv.

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Derfor er samboerkontrakt så viktig!

Les mer