Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.

Det har den siste tiden blitt varslet om høyere strømpriser, og Huseierne er en av de som mener at strømregningen allerede er høy nok.

Innledningsvis så skjønner vi selvsagt at en varm sommer med tørke og lite vann i magasinene er en forklaring på hvorfor strømregningen må øke. Vi skjønner også at belastningen på strømnettet må ned, og at dette er noe som landets boligeiere må ta innover seg. Vedlikeholdsetterslepet skal også tas på alvor.

Alle må bidra til å spare der man kan, og strømnettet vårt er selvsagt et felles ansvar.

Hvorfor vi likevel synes at nok er nok, vil vi gi deg et nærmere innblikk i her. De færreste av oss er nemlig klar over at strømprisen bare utgjør 3 av 10 kroner på strømregningen vår.

Komplekst regnestykke

For folk flest så er det ikke bare enkelt å forstå hva strømregningen settes sammen av, og hva du egentlig betaler for.

En ting er det faktiske strømforbruket ditt og nettleie, men i tillegg er det i regningen bakt inn en rekke avgifter til staten. Elavgiften, avgift til energifondet, merverdiavgift og elsertifikater er ikke det som pleier å være mest i fokus når man snakker om strømregningen.

I tillegg er strømnettet vårt i forfall etter årevis med forsømmelser, og etterslepet på vedlikeholdet er på svimlende 140 milliarder kroner. 

I tillegg rulles det i disse dager ut smartmålere, og det skal også bygges utenlandskabler.

Utbyttefest

Analysebyrået Oslo Economics gikk på oppdrag fra Huseierne gjennom regnskapene til 135 nettselskaper. Rapporten fra tidligere i år, viser at kommunene tar utbytte i milliardklassen til andre formål i kommunen.

Samlet avsatt utbytte økte fra omtrent 600 millioner i 2008 til nær 1,3 milliarder i 2016. Det utgjør en vekst på hele 113 prosent i perioden.

Vi synes det er hårreisende at det tas ut så store utbytter i en tid hvor man vet at det må investeres mye penger for å ruste opp strømnettet. Hadde man latt være å ta ut disse store utbyttene, så ville forbrukerne sluppet å betale enda en gang.

Når det er tomt så må jo pengene tas fra et sted, og det blir igjen forbrukerne som må betale for dette.

Rapporten viser også at forbrukernes penger fra strømregningen ofte blir brukt til helt andre formål i kommunen enn det de er tiltenkt. Vi mener at man da må være åpne om dette overfor forbrukerne som faktisk betaler disse regningene.

Ekstra skattlegging

Selskapenes overskudd er regulert og fastsatt av NVE, noe som innebærer at eierne kan ta ut utbytte av overskuddet. Eierne er i hovedsak norske kommuner.

Kommunene bruker altså skattepenger til å kjøpe seg inn i nettselskapene. Nettleien vi betaler gir kommunene et utbytte som de disponerer som de vil.

Nettleie som forbrukerne har betalt inn blir altså ikke nødvendigvis brukt til vedlikehold av strømnettet, men går til andre formål i kommunene. Dermed må forbrukerne betale en enda høyere nettleie for å vedlikeholde strømnettet.

Huseierne mener at dette fungerer som en ekstra skattlegging, og at forbrukerne må betale regningen flere ganger på grunn av denne utbyttefesten.

Det er her vi mener det er viktig å gi signaler om at nok er nok. Vi reagerer kraftig på at nettselskapene gjennom mange år har argumentert for at nettleien går opp fordi investeringsbehovet er stort, samtidig som eierne grovt forsyner seg med utbytte.

Stadig høyere avgifter

I dag er det nemlig slik at strømprisen utgjør kun 3 av 10 kroner på strømregningen vår. Ytterligere 3 av 10 kroner er inntekter til nettselskapene som driver monopolvirksomhet og som i all hovedsak er eid av kommunene.

Da står vi igjen med de siste 4 av 10 kronene. Dette er ganske enkelt avgifter til staten i form av elavgift, moms og avgift til Enova. 

Siden strømprisen er utsatt for konkurranse, så har den i gjennomsnitt faktisk falt de siste årene. Markedet virker til fordel for oss forbrukere.

Det som ikke har falt er de offentlige avgiftene, de har økt dramatisk. Elavgiften har økt med om lag 50 prosent på få år. Det har økt statens inntekter med 4 milliarder kroner siden 2010.

Avgiftssystemet er utformet slik at når strømmen blir dyrere, øker også avgiftene og inntektene til staten.

Samtidig har nettselskapene det siste året altså doblet aksjeutbyttet til de kommunale eierne sine. Dette er penger selskapene skulle brukt til å drive nødvendig vedlikehold av nettet, men som i stedet har fylt opp kommunekassene. 

Vi minner om at mens husholdningenes belastning på det offentlige strømnettet utgjør rundt 30 prosent, betaler vi cirka 50 prosent av den totale nettleien. Det samme regnestykket for næringslivet er 70/30.

Mens boligeierne betaler full elavgift, slipper deler av industrien unna med sterkt reduserte avgifter.

Henger du fremdeles med?

For hver middag vi lager, dusj vi tar og stue vi varmer opp, subsidierer vanlige folk næringslivets strømforbruk.

Og det er altså avgiftene som per dags dato gjør at strømregningen blir høyere.

I tillegg er det også slik at det som burde være fellesskapets penger og som burde gå til nødvendig vedlikehold og opprusting, går til utbytte.

Samtidig vil NVE innføre såkalte effekttariffer som vil gjøre strømmen dyrere på den tiden av døgnet når de fleste av oss trenger den mest.

Mye pisk og lite gulrot her med andre ord.

Velferdssamfunnet er et stort spleiselag, og innbetaling av skatter og avgifter er en viktig del av finansieringen. I tillegg er utviklingen og utnyttelsen av strømnettet et felles ansvar, samme er det grønne skiftet og bevisstheten til hver og en av oss om at vi kan og burde senke forbruket.

Men byrden burde fordeles jevnere.

Den dagen man slutter å ta den enkleste veien ut hver gang, tømme kassene for penger og øke avgiftene hver gang man trenger penger, lover vi boligeiere også å ta i et enda kraftigere tak.

For det er nok ikke bare vi boligeiere som må gå i oss selv og vurdere om vi kan bruke mindre, legge om vanene våre og tilpasse oss i 2018.