Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.

NVE har hatt det travelt med å innføre såkalte effekttariffer der tanken er at hver enkelt forbruker skal abonnere på effekt. Overforbruk vil svi økonomisk.

Vi mener at dette er å begynne i helt feil ende.

Vi kan ikke forvente at forbrukerne uten videre er i stand til å tilpasse seg effekttariffer, eller forstå hva som er riktig og feil bruk.

Det bør heller oppmuntres til forbrukerfleksibilitet slik at vi alle kan gjøre smarte endringer som er tilpasset vår hverdag og våre behov.

Effekt er nøkkelordet

Effekttariffer betyr i praksis at hvis du er en av dem som lader elbilen, setter på klesvasken, oppvaskmaskinen og lager mat innenfor samme enkelttime, kan du risikere å få en dyr overraskelse på neste strømregning fordi den samtidige effektbruken har vært for høy.

Abonnert effekt innebærer nemlig at i de timer forbrukeren bruker mer strøm enn hun abonnerer på, skal det betales en betydelig overforbrukspris i øre/kWh.

Tanken er at et kraftnett som har kapasitet til at alle skal gjøre alt samtidig blir veldig kostbart. NVE ønsker derfor effektprising for å variere strømprisen slik at den blir høy ved stor belastning, lav ved liten.

Det er deres løsning for å fordele strømforbruket jevnt over hele døgnet og øke nettutnyttelsen.

Lite kundevennlig

For mange er dagens strømregning mer enn vanskelig nok å forstå med mange kompliserte elementer da man har en nettleie som består av fastledd, energiledd og ulike offentlige avgifter. Innføring av effektledd vil gir en enda mer komplisert, uoversiktlig og mer uforutsigbar strømpris.

Vi svarer daglig på spørsmål fra medlemmer som ikke skjønner hva de skal med den nye smarte AMS-måleren, da de ikke vet når strømmen er billigst, hvordan de kan sjekke dette eller tilpasse forbruket deretter. De har heller ikke kontroll på mulighetene som finnes i dag for smart styring, eller kontroll på hva som eventuelt kommer.

Å legge opp til en forskuttering av eget effektforbruk kommer heller ikke til å bli en enkel øvelse. Ved å skulle abonnere på forventet effekt, altså forsøke å spå fremtiden, så vil de fleste være opptatt av å være innenfor abonnementet for å unngå effektstraff på regningen.

Når kundene må abonnere på effekt er det nemlig ikke den samlede tilstanden i nettet som bestemmer når det er dyrt eller billig å bruke strøm. Du vil bli straffet for et høyt effektuttak, selv om du utnytter ledig kapasitet i nettet. Insentivene for å tilpasse forbruket forsvinner.

Dårligere nettutnyttelse gir motsatt effekt, det utløser behov for investeringer i nettet som igjen gir økte nettariffer. Med dette systemet får du altså ingen reduksjon på regningen for å spare strøm resten av døgnet. Du risikerer altså bare pisk, lite gulrot.

Dette strider mot målet om å begrense sløsing med energi og kan lett oppfattes som et hån mot alle som har tatt grep og gjennomført enøktiltak som å etterisolere, få seg varmepumpe eller bytte vinduer. Det vil også redusere attraktiviteten for slike investeringer fremover.

Det er vel ikke det vi vil?

Hvorfor og hvordan

For mange vil det oppfattes som ekstremt urettferdig å bli straffet for høyt effektforbruk så lenge ikke nettselskapene samtidig tilrettelegger og leverer tekniske løsninger som gjør det mulig å jevne ut forbruket over tid.

Sett fra forbrukernes ståsted vil effekttariffer basert på abonnert effekt være et lite kundevennlig system, og det rammer særlig de mest sårbare forbrukerne.

Forbrukerne må forstå hvorfor og hvordan, ikke bare få beskjed på regningen om at dette var feil.

Vi er redd for at forbrukerne ikke vil forstå hvilken atferd som vil gi lavere strømregning, og målet om økt utnyttelse av nettet vil da heller ikke realiseres.

Stikk i strid med ambisjonene

Innføring av nettariffer vil føre til at nettutnyttelsen reduseres, enhetskostnadene for transport av strøm vil øke og den grønne verdiskapningen vil trues. Forvaltningen av forslaget til nytt tariffregime vil også medføre økt byråkratisering, og dermed øke de administrative kostnadene.

Høringsinnspillet som vi leverte inn tidligere i år sammen med Forbrukerrådet, Bellona, Nelfo, Elektroforeningen og Boligprodusentenes Forening utdyper bekymringen.

Vi mener at det finnes måter å oppnå samme resultat som NVE ønsker, men med andre virkemidler.

En nylig rapport fra Nelfo om effekteffektivisering i husholdningene belyser dette godt. Det burde være mulig å tenke bedre rundt forbrukerfleksibilitet, støtteordningene til Enova og se på muligheten for timesavregning av spotprisavtaler som et alternativ til effekttariffer.

Økte kostnader for husholdningene

140 milliarder kroner i nettleieinvesteringer er planlagt de neste ti årene. Samtidig er det varslet at nettleien skal opp og at strømprisen vil øke.

Frem mot 2040 må det investeres 280 milliarder kroner i vann- og avløpsnettet. De kommunale avgiftene skal altså opp og eiendomsskatten fortsetter å øke.

Rentene skal også opp, og det i en tid hvor husholdningene har mer gjeld enn noensinne.

Vi ber derfor NVE og myndighetene om å tenke nøye over hva slags signaler og insentiver man vil sende til Ola og Kari Nordmann, og om virkemidlene som brukes tjener målet.

Mulig at tiden vil vise at man bør innføre effekttariffer, men dette er ikke tilfellet nå. Det skjer så mye nå, hvorfor ikke vente et par år for å se an den nye virkeligheten med AMS?

AMS vil gi mange muligheter for å styre forbruket på en bedre måte, men NVEs effekttariffer vil blokkere for disse kundevennlige løsningene i fremtiden.