Av: Morten Andreas Meyer, generalsekretær i forbrukerorganisasjonen Huseierne
Dette leserinnlegget fra Huseierne ble publisert i Dagens Næringsliv 11. april 2024. Innlegget er et svar på et innlegg fra FinansNorge som påstår at det er lett å være en aktiv bankkunde i Norge.
I et innlegg i DN 11. april skriver Kari Olrud Moen i FinansNorge at Norge er det landet i verden der det er enklest å «konkurranseutsette boliglånet» - altså å være en aktiv bankkunde. Denne påstanden stemmer ikke, og kan ikke stå uimotsagt.
Vi i Huseierne er derimot enige med Jarle Haug og Sindre Noss som 9. april skriver at «bankbytte fremstår ikke som enkelt».
I det norske bankmarkedet for boliglån får vi forbrukere hverken vite hvilke banker som gir lån der vi bor, eller hvilke priser disse bankene tilbyr. Det er dermed vanskelig å finne ut hvilke banker man skal konkurranseutsette boliglånet sitt til.
Derfor er vi i Huseierne glade for at budsjettavtalen for 2024 inneholder vedtak som skal bøte på dette.
Les mer: Huseierne om budsjettforliket - En seier for bedre bankkonkurranse
Resultatet av en tilslørt konkurranse ser vi på flere måter. Huseierne har undersøkt alle pantsettelser de siste to og et halvt årene for å se hvor mange banker som gir lån på ulike steder i Norge.
Denne undersøkelsen viser at på de fleste stedene er bankkonkurransen for boliglån dominert av noen få aktører.
Dette gjelder også på større steder som har et boligmarked som er godt nok til å ha en god konkurranse mellom bankene, slik som Tromsø, Bodø og Hamar. Med få aktører i et marked er det vanskelig å få god konkurranse, og det er vanskelig for mindre utfordrere å trenge inn på markedet.
Resultatet vises i bankenes resultater der det rapporteres om rekordhøye renteinntekter.
Les mer: Hele debatten finner du på Dagens Næringsliv her
Så dårlig er bankkonkurransen i Norge
Huseierne har undersøkt bankkonkurransen på de ulike stedene i Norge. Figuren over viser at bankkonkurransen ikke er god på noen steder, og at den er faretruende dårlig på mange steder.
Dette er for eksempel steder som Tromsø, Bodø og Hamar som du finner midt i figuren.
Figuren er organisert etter hvor sentrale kommunene er: fra venstre til høyre, og hvor sentrale tettstedene i disse kommunene er: fra øverst til nederst.
Det vil si at de mest sentrale tettstedene Oslo, Lillestrøm og Bærum ligger øverst til venstre, mens de minst sentrale områdene ligger nederst til høyre.
Mer om tallene finner du i Huseiernes rapport "Det norske bankmarkedet for boliglån" (2024). Se rapporten her!
