Huseierne tar strømkampen

Gå til hovedinnhold

Huseierne tar strømkampen

Som viktigste stemme for landets boligeiere, blir vi stadig minnet på hvor nødvendig og viktig det er å stå opp for forbrukerinteressene i saker som handler om strøm.

Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.

Få ting engasjerer medlemmene våre mer enn strømregningen.

Det er ikke noe rart.

Vi får som forbrukere stadig ny næring til følelsen av å bli lurt av profittjagende strømselskaper og grådige offentlige monopoler i strømforsyningen.

Vi mener at forbrukerinteressene må ivaretas langt bedre enn i dag.

Viktig å ta hensyn til boligeierne

Det er vi forbrukerne som finansierer strømnettet – det er vi som i realiteten er eierne. Det må selskapene og myndighetene nå ta hensyn til.

Vi har fått mange tilbakemeldinger etter at vi la ut våre tanker, meninger og refleksjoner rundt dagens organisering av strømmarkedet.

Vi i Huseierne mener at det er mange gode grunner til at du skal være kritisk til dagens strømregning, og vil fortsette å jobbe for at kostnader skal fordeles mer rettferdig i fremtiden.

Det er viktig å gi myndighetene beskjed om at det er mange ting som med rette bør settes spørsmålstegn ved, for å sikre at man ikke fortsetter utbyttefesten og dobbelfaktureringen av boligeiere landet rundt.

Her får du et lite innblikk i hva vi har gjort, hva vi jobber med og hva vi på sikt håper å få til.

Strømmålere

Når det kommer til de automatiske strømmålerne som rulles ut i år, så er vi opptatt av at dette gjøres på en slik måte at boligeierne føler seg informerte, trygge og ivaretatte.

Mange er bekymret for blant annet personvern og overvåkning, da det fremdeles ikke er kommunisert godt nok rundt hva man kan lese av med målerne og hvorvidt dette er til fordel for forbruker.

Målerne skal gjøre det mulig for forbrukerne selv å tilpasse strømforbruk til når det er billigst, men tilbakemeldingene så langt tyder på at dette er langt fra mulig.

Hvis argumentet for å innføre målerne er at boligeiere enkelt skal kunne tilpasse forbruk etter pris og tider på døgnet hvor belastningen på nettet er lav, så må det legges til rette for at nettopp dette er mulig.

Det er strømselskapenes ansvar at forbrukerne forstår hvorfor vi får disse målerne, og hvilket formål de tjener. Her er det mye å gå på.

Fikk stoppet NVEs planer

Med mål om å øke nettutnyttelsen utformet NVE et forslag til endringer i nettariffene i distribusjonsnettet. Høringsfristen var 1.mars i år, og Huseierne var en av de som reagerte sterkt på forslaget og kom med innspill til høringen.

Det konkrete forslaget fra NVE var at nettkundene skulle abonnere på effekt, målt som maksimalt forbruk av kWh innenfor en enkelttime. Abonnementet skulle ha en bindingstid på minimum 12 måneder og gjelde alle kunder, hele døgnet og hele året.

I de timer forbrukeren bruker mer strøm enn hun abonnerer på, skal det betales en betydelig overforbrukspris i øre/kWh. Enkelt fortalt så vil man ved effektledd bli «straffet» for å bruke mye strøm i en kort periode, selv om det bare skjer en gang.

Med blant annet vårt høringsinnspill fikk vi stoppet forslaget, og avventer nå nytt forslag fra NVE.

Innføring av timepris på strøm er etter vår mening en god løsning både for oss forbrukere, og et godt bidrag til å løse de såkalte effektutfordringene. Timepris vil bidra til at folk og familiers strømforbruk som kan flyttes til perioder med mye ledig kapasitet vil bli billigere. Det er gulrot istedenfor pisk slik myndighetene i utgangspunktet har lagt opp til.

Hvorfor er ikke effekttariffer veien å gå?

Argumentasjonen for å innføre effektledd er den økende belastningen man har på strømnettet. Meningen er å gi kundene økonomiske insentiver til å fordele strømforbruket sitt jevnt over hele døgnet, og å unngå strømtopper der «alt» står på.

Målet er å holde strømregningen så lav som mulig, siden vi vet at nettleien vil øke betydelig i årene som kommer fordi nettselskapene må gjøre store investeringer i nettet.

Vi er sterkt kritiske til at de offentlige eierne av nettselskapene har tatt ut store utbytter istedenfor å bruke pengene på vedlikehold og investeringer.  Dette betyr at forbrukerne må betale for samme jobb flere ganger. Det er en form for urimelig dobbeltbeskatning.

Vi er opptatt av å sikre forbrukerne, og av å sørge for at forbrukernes penger går til det de skal brukes til. Ikke til andre formål eller utbytte til aksjonærene.

I tillegg er det slik at det er periodene når vi bruker mest strøm som bestemmer hvor mye nettselskapene må investere. Hvis strømkundene unngår å bruke mye strøm på en gang, og heller jevner ut forbruket, trenger ikke nettselskapene å investere fullt så mye i nytt nett.

Med dette i tankene, mener vi at NVEs forslag ikke fører til økt utnyttelse av nettet på tider med ledig kapasitet. Når kundene må abonnere på effekt er det nemlig ikke den samlede tilstanden i nettet som bestemmer når det er dyrt/billig å bruke strøm. Du vil kunne bli straffet for et høyt effektuttak, selv om du utnytter ledig kapasitet i nettet.

Det er samfunnsmessig bred enighet om at det er riktig å motivere til adferd som gir bedre utnyttelse av strømnettet. Men NVEs modell for nettariffer bidrar ikke til at vi når det overordnede målet.

Bred mediedekning

Arendalsuka har nylig gått av stabelen, og der deltok vi blant annet på debatt om forbrukermakt i strømmarkedet. Den kan du se her.

I tillegg har vi fått bred mediedekning på motstanden mot effekttariffer og kampen for en mer rettferdig strømregning.

I TV2 har vi fått massiv dekning på både nettleien og de nye strømmålerne.

VG skrev om høringssvaret vårt mot NVEs tariffmodell, og vi har tatt til motmæle på debattfronten.

Vi har også tatt opp kampen mot urettferdige anleggsbidrag som rammer boligeiere, utbyttefesten og de forbrukerfiendtlige effekttariffene.

Analysebyrået Oslo Economics gikk på oppdrag fra Huseierne gjennom regnskapene til 135 nettselskaper tidligere i år, og resultatet viser at kommunene tar utbytte i milliardklassen til andre formål i kommunen.

Samlet avsatt utbytte økte fra omtrent 600 millioner i 2008 til nær 1,3 milliarder i 2016. Det utgjør en vekst på hele 113 prosent i perioden. Likevel har vi et vedlikeholdsetterslep på svimlende 140 milliarder kroner, samtidig som «spleiselaget» skal betale for både smartmålere og bygging av utenlandskabler.

Det er betimelig å stille spørsmål ved den stadige mangelen på penger i «felleskassa.»

Påvirkningsarbeid

Vi i Huseierne kommer til å fortsette vårt arbeid for at forbrukerinteressene i strømmarkedet blir bedre ivaretatt. Vi arbeider systematisk inn mot beslutningstakere på Stortinget, i regjeringsapparatet og relevante statlige etater.

Vi bygger allianser med andre aktører som også setter forbrukerne og kundenes interesser foran de kommersielle aktørenes og de offentlige monopolenes interesser. Dette er en sak det er viktig og verdifullt å kjempe for.

Dessuten jobber vi internt på huset for å lære oss enda mer om strømmarkedet, og har planer om å være synlig i denne debatten også fremover.

Forbrukerne bør ha enkel og transparent tilgang til objektiv, riktig og forståelig informasjon om alle relevante forhold som berører leveranse av strøm og nettjenester. I tillegg skal lovfestede forbrukerrettigheter og krav om personvern opprettholdes.

Samtidig bør leverandører og nettselskap være underlagt effektiv regulering som gir insentiver til kostnadseffektivitet uten at det skal gå utover de øvrige forbrukerinteressene, samt møte velfungerende konkurranse for å sikre best pris.

Vi mener det er viktig å ha en uavhengig forbrukerstemme her som kan passe på at boligeiernes interesser blir ivaretatt.

linda@huseierne.no

Mer fra Huseierne

Se alle artikler
Huseiernes politiske medarbeidere sammen med miljøvernminister Bjelland Eriksen

Nye tall viser: Kraftig økning i kommunale avgifter de neste årene

Les mer