Alle som leier ut bolig må måle radon. Dersom målingene viser for høye nivåer har utleier selv ansvaret for å utbedre dette. Dette må også dokumenteres for å kontrollere at tiltakene har hatt tilstrekkelig effekt. Så hvis du ennå ikke har målt utleieboligen din, er det på tide å sette i gang nå. 

LES OGSÅ: En ny rapport fra Universitetet i Oslo hevder at frykten for lungekreft som følge av radon er ubegrunnet. Rapporten slår beina under anbefalingene fra Statens Strålevern. 

 

Gjelder alle utleieboliger

Kravene til måling og tiltak gjelder alle typer utleieboliger, både de som leies ut av det offentlige, virksomheter og private, inkludert leiligheter og hybler i tilknytning til egen bolig.

Eiere og andelseiere som leier ut sameie- eller borettslagsleiligheten sin er forpliktet av radonkravene i strålevernforskriften. Dersom de selv bor i leiligheten er de derimot ikke forpliktet av kravene.  

Strålevernet anbefaler uansett alle å måle radon hjemme og å få utført nødvendige tiltak.

Strålevernforskriften stiller strenge krav til radon i utleieboliger. Alle utleieboliger skal ha så lave radonnivåer det er praktisk mulig å få til, og årsmiddelverdien skal være under 200 Bq/m3.  

I tillegg skal tiltak for å redusere radonnivået alltid gjennomføres dersom det overstiger 100 Bq/m3.

Vil beskytte leietaker

Maria Larsson, rådgiver i Statens strålevern, forteller at det er flere grunner til at eiere må måle radonverdier i bolig de leier ut.

- Bolig er det stedet man oppholder seg mest, og det er derfor det stedet man er mest utsatt for eksponering. Leietaker har ikke mulighet til å gjøre tiltak i leieboligen selv, så derfor krever vi at eier skal gjøre dette, sier hun.

Et annet moment er at de som leier ut boligen faktisk tjener penger på dette, og da er det viktig å sørge for at boligen er forsvarlig å bo i.

-Bakgrunnen for regelverket er helserisikoen som er forbundet med radon. Årlig får rundt 300 personer lungekreft som følge av radonpåvirkning, og vi ønsker selvfølgelig at dette tallet skal gå ned, sier Larsson.

Statens strålevern gjorde en undersøkelse i 2008 for å finne ut hva folk vet om radon, og svarene viste at hele 92 prosent av befolkningen aldri hadde målt radonnivået i boligen sin.

- Viktig tiltak  

Kai Gustavsen, seniorrådgiver i Astma- og allergifobundet, er glad for at det blir satt fokus på inneklima og måling av radongass.  

- Radon er noe som de fleste ikke tenker over, og mange har ikke hørt om det. Det at det settes krav til måling og øvre grenser er derfor veldig bra, sier han.  

Han forteller at bekymringsmeldingene ofte kommer på høsten etter at media har hatt oppslag om radonfare.  

Gustavsen sier at måling av radon er enkelt å utføre i boliger, samtidig som det ofte er enkelt å sette i gang tiltak dersom verdiene ikke er veldig høye. Det å redusere radon i innemiljøet er et viktig inneklimatiltak.  

- Det verste er å ikke vite, så denne målingen er et veldig viktig tiltak, sier han.

Måles i vinterhalvåret

Norge er, sammen med Sverige og Finland, blant de land i verden med de høyeste radonkonsentrasjonene i inneluft. Gjennomsnittlig årsmiddelverdi av radon i norske boliger er ca. 90 Bq/m3.  

Radon forårsaker lungekreft, og risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden.

Skal du undersøke om boligen din har radonnivåer under grenseverdiene, må du måle over minst to måneder i vinterhalvåret, altså perioden fra midten av oktober til midten av april.

Vinterhalvåret er fyringssesong, og det er i denne perioden at radonkonsentrasjonen mest stabil. 

Radon kan enkelt og billig måles med sporfilm eller elektrisk apparat. Det er kun ved direkte måling av radon i inneluft det kan avgjøres om en bolig har et radonproblem, så man kan ikke vite uten å måle.

Statens strålevern anbefaler alle som har oppholdsrom i underetasjer eller i en av de tre laveste etasjene over bakkeplan å måle radonkonsentrasjonen.