Vi går inn i en travel visningssesong. Det er alltid lurt å ha en liste over ting du bør sjekke eller forhøre deg om når du går på visning. Det er ikke alt som er like relevant for hus og leilighet. Her har vi samlet de viktigste tingene du må sjekke når du går på visning for å kjøpe deg leilighet i et borettslag eller sameie.
Dette må du sjekke før selve visning:
Da kan du stille godt rustet og kan stille relevante og gode spørsmål til megler på visning:
1) Før du drar på visning kan du sette deg inn i salgsoppgaven og se på økonomien i sameiet eller borettslaget. Da er du forberedt og kan stille spørsmål på visning. Det er viktig å få klarhet i om det er god økonomi i sameiet. Dessuten bør du sjekke vedlikeholdsplanen.
Vedlikeholdsplanen gjør det ryddig for alle parter med tanke på innsyn på hvilke utgifter man kan se for seg. Dette gjelder både for eksisterende beboere, eiendomsmeglere som skal selge boligene og ikke minst de som er potensielle kjøpere. Åpenhet er viktig, og det er slett ikke sikkert at objektet er mindre attraktivt selv om det foreligger planer for oppgradering. Tvert imot er en vedlikeholdsplan en god indikator på et styre og et sameie som har kontroll.
2) Ring styreleder. Er du virkelig interessert kan det være lurt å ringe styreleder å forhøre seg om alle forhold. Sjekk om han eller hun vet om det er mange utleieenheter og om det er utstrakt bruk av Airbnb, altså kortidsutleie. Ikke alle setter pris på at det er stort gjennomtrekk av nye leieboere, enten det er for kort tid eller lang tid. Det vil også fortelle deg noe om naboforholdene.
3) Sjekk alle tilstandsgrader. Det er stort sprik i tilstandsgradene. Grad 1 tilsier at alt er bra, grad to betyr at du kanskje må pusse opp etter hvert, mens grad tre betyr at det må gjøres store tiltak nærmest umiddelbart. Gradene er i dag kanskje for generelle, men du skal være ganske oppmerksom på å få klarhet i hva som gjør at noe har grad tre i prospektet.
TG0: står for ingen avvik og angis ikke i rapporten (fordi det da ikke er registrert synlige symptomer/tilstandssvekkelser).
TG1: (grønn) indikerer svake symptomer.
TG2: (gul) tyder på middels kraftige symptomer.
TG3: (rød) betyr kraftige symptomer, herunder sammenbrudd og total funksjonssvikt.
Dette må du sjekke på selve visningen:
4) Sjekk uteområdet. Det kan si mye om naboene og driften av sameiet/borettslaget. Fremstår nærområdet som sjuskete og gir et dårlig førsteinntrykk kan det være et tegn på at alt ikke er som det burde være. Tar naboene tak, eller lar de området forfalle? Spør deg selv – vil du bo sammen med noen som ikke bryr seg om bygningsmassen og uteområdene? En leilighet kan være feilfri og bra selv om uteområdene ikke er fine, men det sier en hel del fellesskapet og styrets drift.
5) I leiligheten kan det være greit å gå rett på bad og våtrom. Bruk alle sanser. Se deg godt om, lukt nøye og føl på det du trenger å føle på. Se etter sprekker i fliser, skjolder på vegger, sorte prikker og mørke flekker. Sjekk om det generelt lukter gammelt og fuktig. Kjenn på vegger, test kraner og se om det er godt fall mot sluk. Er det dusjkabinett eller dusjer man rett på flisene? Dette er avgjørende for badets levetid.
6) Ventilasjon. Tett, innestengt luft, vond lukt fra kjøkken eller bad samt kondens på vinduene er tegn på at ventilasjonen fungerer for dårlig. Dette merker man spesielt om det er mye folk på besøk. Også det at det blir altfor varmt i rommet kan tyde på at luftutskiftningen ikke fungerer godt nok. Både kjøkkenvifte og baderomsvifte bør må fungere som de skal, og avtrekket bør være godt. Dersom du uansett tenker å pusse opp bør ventilasjon også stå på listen over ting du bør gjøre noe med.
7) Sjekk det elektriske anlegget. Sørg først og fremst for å forsikre deg om at eier eller tidligere eiere ikke har vært hobbyelektrikere. Lukter det varmt eller svidd i sikringsskapet? Se etter løse ledninger og brunsvidde stikkontakter. Få også klarhet i hvordan ventilasjonen fungerer i huset, både på kjøkken og på badene. Er et elektrisk anlegg 50 til 60 år, er dette sannsynligvis ikke tilpasset dagens behov, og det er da rett og slett gått ut på dato.
8) Ikke la deg lure av en vakker kjøkkeninnredning. Sjekk hvem som har montert kjøkkenet. Her er det ofte mye hjemmesnekring. Se etter skjolder eller misfarging under oppvaskbenken. Det er gjerne her lekkasjer oppstår. Kan du kjenne mugglukt er det et dårlig tegn. Undersøk at rør og stoppekraner ser bra ut. Buler eller skjolder under oppvaskbenken, på gulvbelegget eller parketten er et klart tegn på lekkasje. Er det mulig å trekke ut kjøleskapet bør du gjøre dette for å sjekke gulv og vegg bak. Det har skjedd en voldsom utvikling på kjøkken de siste årene, der vi har fått avansert utstyr som står med vann under trykk hele tiden. Lekkasjesikringen har ikke utviklet seg i takt med resten. Vær derfor oppmerksom på alle kjøkken.
9) Skadedyr skal alltid opplyses om, fordi de kan gjøre skade på boligen. Men det er ikke krav om at du skal opplyse om for eksempel sølvkre ettersom det ikke defineres som skadedyr. Derimot er det mange som tror de har sølvkre, som i realiteten faktisk har skjeggkre uten å være klar over det. Det er faktsik vanligere å ha skjeggkre enn sølvkre, ifølge Mycoteam. Spør først om det er sølvkre i boligen, deretter sjekker du denne listen for å gjøre deg opp en mening om det er skjeggkre eller sølvkre. Få også klarhet i om det har vært registrert tilfeller av veggedyr eller andre skadedyr i andre leiligheter.
