- Tidligere bygde man boligene annerledes. Da var kjøkkenet et adskilt lite rom, og stua et eget, større værelse. Nå bygges disse i stedet sammen som ett stort allrom. I mange tilfeller har man opp mot hundre kvadratmeter åpen løsning. En vannskade på kjøkkenet vil dermed ha helt andre konsekvenser enn tidligere, sier takstsjef Lars Angell i Tryg. Han legger til at mens man for 30-40 år siden gjerne la et enkelt gulvbelegg på kjøkkenet, har nå kjøkken-og-stue-allrommet gjerne parkett til 1 000 kroner kvadratmeteren.
- Det vil si at bare i materialkostnaden ved en vannlekkasje har vi verdier opp mot 100 000 kroner. Og det gjelder for skader som kan stoppes ved veldig enkle midler, sier Angell.
Mer vann på kjøkkenet
Angell jobber nå for å få til en endring i teknisk forskrift som i større grad sikrer kjøkkenet mot vannlekkasjer enn kravene vi har i dag.
For i tillegg til at kjøkkenet er flyttet ut i storstua, har vi også fått langt flere vanntilkoblede apparater på kjøkkenet: Kjøleskap, kaffemaskin og oppvaskmaskin for å nevne noe. Dette er produkter som er mer skadeutsatt enn de faste rørinstallasjonene som rør, ventiler og armatur, fordi de ikke har samme krav til teknisk dokumentasjon og montering.
Les også: Vannbombe på kjøkkenet
- På 70-tallet hadde man ikke engang oppvaskmaskin. Det har skjedd en voldsom utvikling, der vi har fått avansert utstyr som står med vann under trykk hele tiden. Lekkasjesikringen har ikke utviklet seg i takt, sier Angell, og påpeker at det eneste som har skjedd de siste årene er krav om lekkasjestoppere på nye og renoverte kjøkken.
Lars Angell - Det er vel og bra; de kan begrense skadene, men hindrer dem ikke i å oppstå. En mye bedre løsning ville være en kombinasjon av våtromsmembran og sluk innenfor en ramme under kjøkkenskapene. Vann på avveie ville da renne unna uten å skade gulvet i rommet, sier Angell.
Han innser at veien frem til forskriftsendring kan være lang, men mener det beste ville være tydelige løsningsforslag i forskriften eller veilederen, og i minst mulig grad funksjonskrav, som har en tendens til å forvirre håndverkere og bestillere, da de gir frihet til å finne egne løsninger som ikke alltid fungerer.
Sjekker du vannstopperen?
Angell mener vannstopperventiler som installeres på kjøkken i dag har sine svakheter. De fleste av disse bør helst sjekkes av eier en gang i året, noe som trolig gjøres i liten grad. Rørleggere glemmer ofte å opplyse om dette. Magnetventiler kan henge seg opp, og dermed ikke fungere som ønsket etter litt tid.
- I Sverige er antall vannskader på kjøkken nå høyere enn lekkasjeskader på bad. Vi har ikke like detaljerte tall for Norge, men det er liten grunn til å tro at det skal være så mye annerledes her, sier Angell.
- Men snakker ikke du nå mest for din syke mor – altså for forsikringsselskapene, som får regningen når noe går galt?
- I siste instans blir jo forsikringspremien for hver enkelt kunde dyrere jo mer forsikringsselskapene må utbetale for skader. Det handler dessuten ikke bare om pengene, men også om det omfattende arbeidet som må til for å reparere eventuelle lekkasjer i kjøkken-stue-allrommet. De aller fleste vil nok helst slippe alt arbeidet med dette, om de kan velge. Beboerne må kanskje flytte ut mens gulv og skap byttes ut, og det er ikke bare enkelt hvis man for eksempel har små barn i familien, sier Angell.
Sintef anbefaler trau
Også forskningsleder Lars-Erik Fiskum, som jobber på Vannskadekontoret på Sintef, ser at kjøkken i dag er blitt utsatt for vannskader i et helt annet omfang enn tidligere. Han anbefaler tett sjikt under kjøkkeninnretningene som er tilkoblet vann.
- For å minimere vannskadene i kjøkken er det viktig å sikre alle løse, vanntilkoblede maskiner over og under kjøkkenbenken, skriver Fiskum i artikkelen «Kjøkkenet er det nye våtrommet».
- Det enkleste er å montere et vanntett golvbelegg eller en prefabrikkert trauløsning/oppsamlingsbakke i kjøkkenbenken og under oppvaskmaskin, kjøleskap eller kaffemaskin, påpeker han i artikkelen.
Om disse anbefalingene følges så lenge det ikke er krav om det, er heller uvisst. raa@huseierne.no
