- I Norge har vi over årtier laget en infrastruktur der vi er blitt avhengig av avløpsrør for å få unna vann. Nå har vi så store nedbørsmengder at det mange steder er umulig for rørnettet å ta av for alt vannet. Da må vi i stedet lage åpne løsninger.
Det sier nyutdannede Taran Aanderaa, som sammen med studievenninnen Vaar Bothner vant Statsbyggs studentpris i 2017 for masteroppgaven «Før flommen». Oppgaven tar for seg tolv verktøy som huseiere, kommuner og utbyggere kan bruke for å hindre flommer og oversvømmelser.
Les også: Nå kan du få flytte fra flommen
Taknedløp
Blant verktøyene hun beskriver i oppgaven finner vi forslaget om å koble taknedløp til terreng i stedet for ned i avløpsnettet. Dette er noe den enkelte huseier lett kan gjøre selv, uten at det koster stort.
- Det er ikke vanskelig: Man kan enten samle regvnannet i en tank og bruke det til å vanne hagen senere, eller man kan føre det ut i terrenget. Hvis alle i et område gjør dette vil det gi resultater, sier Aanderaa, og viser til Fredrikstad, der nettopp dette ble gjort – med det resultat at årvisse kjelleroversvømmelser opphørte.
Et annet tiltak som nevnes er regnbed.
- Et regnbed er et nedsenket blomsterbed med planter som tåler mye vann. Bedene er ikke bare funksjonelle, men også dekorative, sier Aanderaa.
På Fredensborg i Oslo har dette allerede gitt gode resultater. Lavblokker som stadig hadde kjellerlekkasjer holder seg nå tørre.
Ideer fra USA
Ideene til overvannshåndtering hentet studentene blant annet fra Seattle og Portland – to store «regnbyer» i USA.
- Ser vi på årlig nedbørsmengde i disse to byene er det ikke langt unna hva vi opplever mange steder i Norge. Likevel har disse byene på en mye mer planmessig måte tilrettelagt for håndtering av økte nedbørsmengder enn vi har gjort hittil i Norge, sier Aanderaa.
Hun legger til at enkelte av tiltakene vil koste i anleggelsesfasen.
- Men i det lange løp vil det absolutt betale seg i form av reduksjon av vannskader, påpeker hun.
12 tiltak mot flom i byer og boligmiljøer
-
Grønne tak – tak med gress og planter som tar opp regnvann.
-
Grønne vegger – vegger med klatreplanter som renser luften og binder vann.
-
Taknedløp til terreng – vann fra taket ledes vekk fra avløpsnettet.
-
Regnbed – nedsenkede blomsterbed.
-
Permeable flater – overflater som er perforert slik at vannet trenger igjennom.
-
Tørre fordrøyningsmagasiner – plasser som vanligvis har en annen funksjon, men som vil kunne lagre/forsinke vann ved store nedbørsmengder. For eksempel tilrettelagte torg, lekeplasser, ballbaner og lignende.
-
Våte fordrøyningsmagasiner – dammer og vannspeil.
-
Renner og grøfter – innretninger som leder vannet i ønsket retning.
-
Elver, bekker og kanaler – åpne veier for permanent vanngjennomstrømning.
-
Terskler – trinnvis utforming i bekker og elver for fleksibel vannføring.
-
Rensedammer – damanlegg som bygges i forlengelsen av elver og bekker.
-
Våtmark – områder der vannstanden ligger like under eller i jordoverflaten.
