Vannet må vekk fra avløpsrørene

Gå til hovedinnhold

Vannet må vekk fra avløpsrørene

Vil vi få bukt med våte kjellere og hus i årene fremover må vannet ledes vekk fra rør og over i åpne bekker, mener landskapsarkitekt Taran Aanderaa.

Taran Aanderaa

- I Norge har vi over årtier laget en infrastruktur der vi er blitt avhengig av avløpsrør for å få unna vann. Nå har vi så store nedbørsmengder at det mange steder er umulig for rørnettet å ta av for alt vannet. Da må vi i stedet lage åpne løsninger.

Det sier nyutdannede Taran Aanderaa, som sammen med studievenninnen Vaar Bothner vant Statsbyggs studentpris i 2017 for masteroppgaven «Før flommen». Oppgaven tar for seg tolv verktøy som huseiere, kommuner og utbyggere kan bruke for å hindre flommer og oversvømmelser.

Les også: Nå kan du få flytte fra flommen

Taknedløp

Blant verktøyene hun beskriver i oppgaven finner vi forslaget om å koble taknedløp til terreng i stedet for ned i avløpsnettet. Dette er noe den enkelte huseier lett kan gjøre selv, uten at det koster stort.

- Det er ikke vanskelig: Man kan enten samle regvnannet i en tank og bruke det til å vanne hagen senere, eller man kan føre det ut i terrenget. Hvis alle i et område gjør dette vil det gi resultater, sier Aanderaa, og viser til Fredrikstad, der nettopp dette ble gjort – med det resultat at årvisse kjelleroversvømmelser opphørte.

Et annet tiltak som nevnes er regnbed.

- Et regnbed er et nedsenket blomsterbed med planter som tåler mye vann. Bedene er ikke bare funksjonelle, men også dekorative, sier Aanderaa.

På Fredensborg i Oslo har dette allerede gitt gode resultater. Lavblokker som stadig hadde kjellerlekkasjer holder seg nå tørre.

Ideer fra USA

Ideene til overvannshåndtering hentet studentene blant annet fra Seattle og Portland – to store «regnbyer» i USA.

- Ser vi på årlig nedbørsmengde i disse to byene er det ikke langt unna hva vi opplever mange steder i Norge. Likevel har disse byene på en mye mer planmessig måte tilrettelagt for håndtering av økte nedbørsmengder enn vi har gjort hittil i Norge, sier Aanderaa.

Hun legger til at enkelte av tiltakene vil koste i anleggelsesfasen.

- Men i det lange løp vil det absolutt betale seg i form av reduksjon av vannskader, påpeker hun.

Les også: Slik begrenser du skadene etter flom

12 tiltak mot flom i byer og boligmiljøer

  • Grønne tak – tak med gress og planter som tar opp regnvann.

  • Grønne vegger – vegger med klatreplanter som renser luften og binder vann. 

  • Taknedløp til terreng – vann fra taket ledes vekk fra avløpsnettet.

  • Regnbed – nedsenkede blomsterbed.

  • Permeable flater – overflater som er perforert slik at vannet trenger igjennom.

  • Tørre fordrøyningsmagasiner – plasser som vanligvis har en annen funksjon, men som vil kunne lagre/forsinke vann ved store nedbørsmengder. For eksempel tilrettelagte torg, lekeplasser, ballbaner og lignende.

  • Våte fordrøyningsmagasiner – dammer og vannspeil.

  • Renner og grøfter – innretninger som leder vannet i ønsket retning.

  • Elver, bekker og kanaler – åpne veier for permanent vanngjennomstrømning.

  • Terskler – trinnvis utforming i bekker og elver for fleksibel vannføring.

  • Rensedammer – damanlegg som bygges i forlengelsen av elver og bekker.

  • Våtmark – områder der vannstanden ligger like under eller i jordoverflaten.

 

Mer fra Huseierne

Se alle artikler
En gammel boligblokk har fått en ny fasade med innglassede balkonger.

Nye varmepumper i gamle blokker

Les mer
Sengetøy i mange farger blafrer i vinden

Ikke la vinden herje

Les mer