EU-direktiv tetter norske doer

Norge er best i klassen på å innføre EU-direktiver. Nå skal vi også bruke mindre vann i toalettene, og vi skal trekke ned sjeldnere.

Selv om de fleste forstod det, vil vi bare opplyse om at dette var aprilspøken for 2019.

Et nytt EU-direktiv som trer i kraft fra 2. mai 2019, kan komme til å skape bølger i vannglade Norge. EU-direktivet setter en begrensning på 36 liter vann i døgnet – det vil si tre spylinger om dagen – med et vanlig toalett.

- Dette mener vi burde fungere utmerket. Med et toalett som spyler 12 liter blir det 36 liter vann på et døgn. Det tilsvarer 9 spylinger med et nytt og mer miljøvennlig toalett, sier norsk direktivdirektør i implementeringsutvalget for EU-direktiver, Roy Villeboch.

Medlemmer i Huseierne får inntil 40 % rabatt på byggevarer! Les mer og meld deg inn her!

Det nye direktivet krever at alle nye boliger som oppføres etter at direktivet trer i kraft, samt alle bad som pusses opp, skal installere nye toaletter som kun bruker fire liter vann når de spyler. Et vanlig norsk toalett spyler mellom 10 og 12 liter vann i dag. Årsaken er flere varme og tørre sommere og påfølgende vannmangel i Europa.

Toalettvakt for de som ikke bytter

Dersom du ikke har planer om å pusse opp eller å flytte inn i ny bolig, lurer du kanskje på hva du skal gjøre med det gamle toalettet. I og med at de ny AMS-målerne kan overvåke store deler av aktiviteten i huset, har Rørforskningsinstituttet utviklet en «toalettvakt» som kan overvåke mengden vann som spyles, og antall ganger et toalett spyles om dagen.

- Vi snakker om en norskutviklet brikke som kobles på AMS-måleren i sikringsskapet som «snakker» med en annen brikke som festes i cisternen. Når man har nådd det maksimale antallet spylinger eller liter, vil toalettet sperres slik at det ikke lenger er mulig å foreta en spyling, sier Sildre Teht-Cloz i Rørforskningsinstituttet.

Dersom det skulle være helt nødvendig å foreta en spyling, kan man fortsatt fylle vann i bøtte og helle i toalettet. Det er altså bare selve spylefunksjonen som ikke vil bli mulig.

- Årsaken til at man fortsatt skal kunne helle vann i toalettet er av praktiske og hygieniske årsaker, sier Teht-Cloz.

Kast tørk i bøtte

Roy Villeboch forventer at dette ikke blir tatt godt imot i starten, men mener nordmenn ikke trenger å bekymre seg. Ifølge direktivdirektøren er dette noe man har levd med i Europa i mange år, og nordmenn har tidligere vist stor tilpasningsdyktighet. At det er lite vann per spyling trenger ikke by på noen som helst problemer. Løsningen kan helt enkelt være å gjøre som mange steder i Europa; å putte toalettpapir i bøtter ved siden av.

- Dette løser jo helt klart problemet med spyling. Toalettene vil ha null problemer med å spyle med fire liter dersom de ikke trenger å spyle med papir. Det blir som å være på sydenferie året rundt, og det tror jeg er noe alle kommer til å synes er sjarmerende, forteller Roy Villeboch og ber nordmenn ta det med godt humør, og spille på lag med resten av Europa.

Roy Villeboch vil også minne bekymrede nordmenn på at det en gang i tiden virket som en umulighet å tilpasse seg røykeloven. I ettertid savner de færreste nordmenn tiden da man kunne røyke inne. Slik tror han også det kommer til å være med dette direktivet fra EU.

- I fremtiden vil vi se tilbake på vår vannbruk som helt hinsides, og jeg tror vi kommer til å tenke på hvor lite hensynsfulle vi har vært til nå. Våre barn kommer til å takke oss, og dette er i tillegg et skritt på veien til å nå klimamålet, sier han.

Vil skape ny industri

Samtidig øyner man en mulig ny industri som er mer klimavennlig – de nye rørledningene mellom Norge og Europa kan brukes til å forsyne Europa med rent norsk vann. Optimismen er stor og man håper på en ny oljealder.

- Her ser vi hvordan Norge på eksemplarisk vis har vist kreativ omstillingsevne fra oljealderen. Ikke nok med at vi innfører et viktig EU-direktiv, men vi klarer også å finne smart etterbruk av gassledninger som i noen år skal forsyne Europa med gass. Mindre vannbruk her hjemme gjør at vi om 20 år kan være Europas store vannforsyner gjennom disse rørledningene, sier forsker og ingeniør Tom Brønn i utvalget for klimavennlig gjenbruk av fossile installasjoner.

Han tror dette kan bli den nye oljen for Norge ettersom infrastrukturen allerede er på plass. Tidligere har man eksportert isblokker og flaskevann til Europa og verden. Nå skal norsk rent kildevann renne i strie strømmer til Europa.

- Det er åpenbart at dette er en unik mulighet. Vi er en nasjon som er rike på naturressurser, og nå kan vi bruke vår viktigste ressurs til å hjelpe Europa til å bli litt våtere, sier Brønn.