Tekst: Dag Erik Kongslie


Tiltak mot flomskader bør gjennomføres så raskt som mulig for å hindre at det oppstår muggdannelse og andre følgeskader. Byggforskserien 700.115 Vannskader i bygninger. Tiltak og utbedring beskriver nødvendige tiltak i bygninger som har vært utsatt for vannskader.

Les mer om fukt-og vannskader her >>>

- Det mest naturlige under en flom er å tenke at vannet i kjelleren må pumpes ut så fort som mulig. Paradokset er at under flom er det viktig ikke å pumpe vannet ut av kjelleren for tidlig. Det du kan risikere er at hele huset løfter seg og løsner fra bakken, sier seniorrådgiver Knut Ivar Edvardsen i SINTEF Byggforsk.

Årsaken til dette er at huset kan få den samme effekten som når du lenser vann ut av en båt.

- Til vanlig har du et normalnivå av vann i bakken, og det kan faktisk ligge så høyt som helt opp til bakkenivå. Hvis vannspeilet ligger så høyt og du brått pumper vannet ut av kjelleren din får du samme effekten som hvis du pumper vann ut av en båt som ligger i vannet. Da vil båten stige fort opp vannflaten. Huset vil da stige opp fra vannspeilet og hele grunnmuren løftes opp av bakken og huset blir løst, advarer Edvardsen.

Som regel vil vannet forsvinne av seg selv etter hvert som vannet synker i grunnen utenfor. Dersom det fremdeles står vanntrykk mot veggene og golvet, kan dette føre til ytterligere skader. Da kan kjellergolvet, eller i verste fall hele huset, blir presset opp. Ofte kan man følge med i grunnvannsnivået ved å se på vannstanden i drenskummen.

Hva bør du gjøre?


Etter flom kan grunnforholdene rundt bygningen ha endret seg. Da bør man kontakte bygningsmyndigheten i kommunen og eventuelt få utført geotekniske undersøkelser av grunnen før utbedringsarbeider settes i gang. Årsaker til forandringer i grunnen kan være at vannet har vasket ut terrenget inntil huset, at det har skjedd en utglidning eller at har terrenget fått store sprekker.

- Det er viktig at man gjør det som er mulig for å begrense skaden, men man må ikke starte med utbedring før forsikringsselskapene har gitt klarsignal. Det man kan starte med er for eksempel å fjerne vann og åpne for uttørking, sier Edvardsen.

Vann som har trengt inn i bygninger, kan inneholde jord, sand og leire og andre forurensninger som kloakk, gjødsel, tungmetaller og næringsstoffer.

-  Man bør fjerne mest mulig av forurensningene så raskt som mulig for å redusere muligheten for at det oppstår problemer ved eventuell senere oppfukting, sier Edvardsen.

Hva som må rives og fjernes for å sikre god uttørking, avhenger av materialene skadeomfanget og hvordan konstruksjonene er bygd opp.

Les mer om fukt-og vannskader her >>>


- Vær spesielt oppmerksom på at der fuktømfintlige materialer er bygd inne mellom tette lag med plater, papp eller plastfolie, må konstruksjonene nesten alltid åpnes slik at man får tørket skikkelig ut før utbedringen starter, sier Edvardsen.

Ved uttørking er det viktig at temperaturen ikke økes uten at ventilasjonen er svært god. Muggsopper og bakterier formerer seg nemlig mye raskere ved høye temperaturer enn ved lave.

- Ved oversvømmelse kan kombinasjonen av høy temperatur og stående vann lett føre til muggskader i løpet av få dager, også i områder som ikke har stått i vann, opplyser Edvardsen.

Dersom bygningen har vært utsatt for større oversvømmelse, må hele el-anlegget gjennomgås av en autorisert elektriker eller det lokale el-tilsynet før det tas i bruk.

– Og ikke benytt toaletter som er knyttet til tett tank for lokal oppsamling før tanken er tømt, advarer Edvardsen.

Les mer om fukt-og vannskader her >>>