NAF-kampanjen "Med hjertet i halsen" er et krafttak for trafikksikkerhet. Da NAF lanserte kampanjen «Med hjertet i halsen» fikk medlemsorganisasjonen, som har frivillige over hele landet, tips om veistrekninger og skoleveier der de kjører med hjertet i halsen.

- Vi ser at vi har truffet en nerve. Det store engasjementet viser hvor viktig trygge veier og skoleveier er i hverdagen til folk, sier han.

Bli medlem i Huseierne og få fem utgaver av Hus & Bolig med nyttig boligstoff.

På kun fire uker kom det inn over 1200 tips fra alle deler av landet. Utover året vil NAF nå aksjonere for tryggere veier på steder folk har meldt inn.

- Med denne kampanjen ønsker vi å gjøre en forskjell. Dette handler om å ta folks bekymring for at veiene ikke er trygge nok på alvor, sier Skjøstad.

Slik får du tryggere vei

Om lag 650 av sakene som er meldt inn dreier seg om farlige skoleveier. I utgangspunktet er det vegstyremakten etter vegloven som har myndighet til å beslutte gjennomføring av fartsdempende tiltak, det vil si regionvegkontoret for riksveg, fylkeskommunen for fylkesveg og kommunen for kommunal veg. Når det gjelder fylkesveg, anbefales det at regionvegkontoret avklarer prosedyrer for beslutning om anlegg av fartsdempende tiltak med fylkeskommunen.

- Av erfaring vet vi at trygge skoleveier engasjerer folk, og ofte er FAU på skolene gode støttespillere. Det er viktig for oss å samarbeide med ildsjeler lokalt. Vår klare oppfordring er at ser du en NAF-aksjon omtalt, i media eller på sosiale medier, så meld deg på og bli med på aksjonene, sier Skjøstad.

Det finnes noen grunnprinsipper å jobbe ut i fra om man ønsker å anlegge fartsdempende tiltak.

- For det første er det viktig at du ikke som enkeltperson prøver å stå på barrikadene. Da ender du opp som en personlig synser og det er lite tyngde bak ønsket ditt om humper. Ta kontakt med din lokale velforening, med skolen eller med FAU og eventuelt andre med samme interesser som deg. Deretter er det viktig å få dokumentert farten på strekningen. Alle kommuner har utstyr til dette, sier seniorrådgiver Harald Heieraas i Trygg Trafikk.

Slikt utstyr kan for eksempel være en svart boks som er uplassert en uke. Denne boksen registrerer farten til biler og tidspunkt, men den tar ikke bilder. Når du har kommet i gang med dette er du allerede langt på vei for å få avdekket om det er behov for fartsdempende tiltak på din veistrekning.

Nøkterne krav

Arbeidet med å systematisere sakene geografisk og ut ifra hva slags problem som er omtalt er i full gang.

- Vi fikk mye større respons en vi hadde turt å håpe på, men vi skal se på alle sakene og gjøre en vurdering av hvor vi kan bidra til å gjøre en forskjell, sier Skjøstad.

- Det er verdt å merke seg at de som skriver inn til oss ikke har gjort det med ønske om nybygging av veier. De ønsker tiltak som bedre fotgjengeroverganger, lavere fart, bedre bussholdeplasser eller å redusere trafikken på underdimensjonerte veier som går igjen. I tillegg selvsagt tiltak direkte knyttet til skoler og skoleveier. Dette er tiltak som koster vesentlig mindre penger enn det å bygge helt nye veier, avslutter han.