De siste årene har kommunene i Norge sett viktigheten av å innføre veiadresser, ikke bare på boliger, men også på fritidsboliger i fjellet, ved sjøen og på øyer. De fleste steder vi oppholder oss har nå en veiadresse. Veiadresser er viktig fordi det gjør det enklere å finne frem for oss alle.
En oversikt fra november 2019 viser følgende tall:
- 90 kommuner har 100 prosent dekning av veiadresser, og 110 kommuner har 99 til 99,99 prosent dekning. I praksis har da 200 kommuner full dekning.
- 139 av landets 422 kommuner nærmer seg full dekning. Det vil si mellom 90 og 98,9 prosent.
- Det er 95,69 prosent veiadresser i landet.
- Kun én kommune er helt uten veiadresser.
- Drøyt 31 000 personer i Norge er i dag bosatt på et sted uten veiadresse. Disse er bosatt på en matrikkeladresse.
Hver adresse skal være koordinatfestet, slik at adressen sammen med kart og skilt skal hjelpe utrykningskjøretøy, post, budbiler, taxi, teleoperatører og andre til å finne frem. En bolig, forretning eller et kontor skal ha adresse til den gaten eller veien den har adkomst fra. Bygninger eller eiendommer kan ha adresse til forskjellige gater eller veier. Har en bygning flere hovedinnganger, kan hver inngang gis en egen veiadresse.
- Der det bor personer uten veiadresse blir det ofte brukt et gårdsnavn eller et navn i kombinasjon med postnummer og stedsnavn, som er lettgjenkjennelig for de som er lokalkjent. Er man ikke lokalkjent er det veldig vanskelig å vite hvor dette stedet egentlig er, forteller fagansvarlig for adresse, Inger Margrethe Kristiansen i Kartverket.
Status vegadresser for hele landet
Mange kommuner har de siste årene gjort en stor innsats og etablert veiadresser i sine kommuner. Likevel er det fortsatt en del nordmenn som ikke har veiadresser der de bor. Det er også noen få kommuner som fortsatt ikke har en eneste veiadresse.
- Det er kommunene som fastsetter offisielle adresser til eiendommer i Norge. Kartverket bistår kommunene i dette arbeidet, og har i en årrekke vært en sterk pådriver for å innføre veiadresser der dette har manglet, sier Kristiansen.
Årsaken til at en del kommuner ikke er kommet lenger, er at arbeidet med adressering mange steder må konkurrere med andre viktige formål, som skole og eldreomsorg. Selv om veiadresser handler om liv og helse, er det ikke påbudt ved lov. Ifølge Kristiansen i Kartverket er det én kommune som i dag er helt uten veiadresse, Selje Kommune. På Kartverkets nettsider legges oversikt over andel veiadresser ut tertialvis. Siste oversikt er fra 1. oktober og på det tidspunktet var det to kommuner som ikke hadde veiadresser, Rødøy kommune og Selje kommune.
Får adresser
Den nye ordføreren i Røydøy, Inger Monsen, forteller at dette ikke lenger stemmer da de har intensivert arbeidet og nå nesten har fullført prosjektet med veiadresser.
- Vi har nå innført adresser i hele kommunen. Det eneste som gjenstår er å få opp alle skilt, slik at alle veier er merket skikkelig, og så må vi sørge for at Kartverket får dette inn i sine systemer. Det har vært viktig å få gjennomført dette prosjektet. Det gir en sikkerhet til innbyggerne å ha en mer detaljert adresse enn hva vi har hatt tidligere, sier Inger Monsen.
I Selje kommune bekrefter de også at de er godt i gang og at det bare er et tidsspørsmål før de kan skilte med å være like langt som de fleste andre.
- Alle vedtak som trengs er gjort, og det siste vedtaket som skal avgjøres er vi i land med 9. desember. Vi er godt i gang med dette prosjektet og regner med at vi i løpet av våren har kommet nesten i mål med alle veiadresser og husnummer, forteller ordfører Stein Robert Osland i Selje kommune.
Lurer man på hvilken adresse man kan komme til å få, ligger det en utførlig liste på kommunenes hjemmesider over veinavn i de forskjellige områdene av kommunen.
Det handler om sikkerhet
Der man ikke har veiadresse, er den offisielle adressen en tallrekke som bygger på gårds- og bruksnummeret og som kalles matrikkeladresse. Den er ikke spesielt egnet til å finne fram med, og enda vanskeligere å huske.
- En presis adresse er mange steder en forutsetning for at ambulanse og andre utrykningskjøretøyer skal finne raskt fram. Verdifulle minutter og i verste fall liv kan gå tapt på grunn av uklar kjørebeskrivelse, sier Kristiansen.
Med stadig mer sentraliserte alarmsentraler kan man, ifølge Kartverket, ikke forvente lokalkunnskap hos den som tar imot nødtelefonen. Det kan fort oppstå misforståelser når adressen som oppgis er mangelfull, ikke minst i områder der man fortsatt bare opererer med gårds- og bruksnummer, eller der det mangler adressenavnskilt og adressenummerskilt.
