Bor du i et borettslag er saken betydelig enklere enn om du bor i enebolig: da kan du ta kontakt med styret, som kan be vedkommende om å rydde opp etter seg. Bor naboen derimot i enebolig er det privat eiendomsrett som gjelder, og du må nok finne deg i ganske mye mer.

- Selv om du synes hagen til naboen ikke ser ut, er sannsynligheten stor for at han ikke er enig. Det er klart det går en grense et sted, men bor du i enebolig må du nok akseptere at det er noe rot hos naboen til tider, sier advokat Morten Fæste i Huseiernes Landsforbund.

Hvis naboen din pusser opp, må du altså avfinne deg med at det kan stå en container med byggemateriale på tomta. Blir containeren stående i to år er det en litt annet sak.

Fæste understreker at hvis det er snakk om miljøfarlig avfall, det dukker opp rotter og mus, eller barn og dyr kan skade seg på søppelet, er det flere ting du kan gjøre. I paragraf to i naboloven heter det nemlig at «ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendom. Inn under ulempe går også at noe må regnes som farlig».

- Hvis det er tilfelle kan du ta kontakt med kommunen, som kan hjelpe deg videre. Mattilsynet kan også være en aktuell instans å ta kontakt med, sier han.

Høysesong for nabokonflikter

Hos Konfliktrådet kan de bekrefte at når vi beveger oss opp av sofaen og ut i hagen på våren, stiger antall nabokonflikter. Disse dreier seg ofte om rot, søppel eller trær og busker.

- På vinteren handler det ofte om snø og snømåking, på våren og sommeren er det trær, busker, hekker, rot, søppel og støy, mens på høsten kan det kanskje være løv som havner på nabotomta eller store båter eller campingvogner som settes i hagen for vinterlagring, forteller Gro Jørgensen, informasjonssjef hos Konfliktrådet.

Av de totalt 7691 sakene som havnet i Konfliktrådet i 2015, var 723 såkalte nabokonflikter. Hittil i år har de fått inn 170 saker.

Uenigheter om parkering, bikkjer som bjeffer, barn som hopper på trampoline eller rykter og at noen snakker stygt om andre i nabolaget er også konflikter de ser en del av.

Ikke rop over hekken

Både Fæste og Jørgensen anbefaler først og fremst å ta kontakt med naboen på egenhånd før du trekker inn en tredje part.

- Mange synes det er ubehagelig å ta opp slike ting med naboen, men du bør i alle fall gi det et forsøk, oppfordrer Fæste.

- Legg heller vekt på at du opplever det som et problem, fremfor å anklage naboen – da er det lettere å unngå konflikt, råder Jørgensen.

Kommer du ingen vei kan neste skritt være å kontakte Konfliktrådet. De vil da kontakte naboen din så raskt som mulig for å invitere til en prat. Å ta konflikten til Konfliktrådet koster verken deg eller naboen din penger. Konfliktrådet kan ikke tvinge noen til å snakke sammen, men Jørgensen forteller at de opplever at de aller fleste ønsker å møtes.

- Praten blir med en gang litt annerledes når dere har med en upartisk person – det er litt mer allright enn å rope til hverandre over hekken, sier Jørgensen.

Et møte trenger ikke å ende i en skriftlig avtale, og blir dere ikke enige kan det likevel hende det har hjulpet å høre den andres side av saken.