Vi skriver april, dugnadsmåneden fremfor noen. I sameier og borettslag skal det rakes, ryddes, kastes, pusses, males, repareres, plantes og lukes: Listen over oppgaver er ofte lang – i enkelte tilfeller mye lengre enn køen av folk som vil jobbe. Og hva gjør man da? Det får advokatene i Huseiernes Landsforbund ofte spørsmål om på denne tiden av året.  

- Mitt inntrykk er at de aller fleste steder går dugnadene greit, og folk er flinke til å stille opp. Det passer jo aldri for alle, men de som ikke kan i år blir kanskje med til neste år, - og så fordeler ting seg sånn noen lunde jevnt utover. Men de som ikke har problemer hører vi jo sjelden noe fra. Vi får gjerne henvendelser når arbeidsmengden blir for stor og de som stiller blir for få. Da begynner problemene, sier Annita Magnussen, advokat i Huseiernes Landsforbund.

 

Betale i stedet

Et spørsmål som da gjerne dukker opp er om styret kan bøtelegge de som ikke stiller.

Advokat MagnussenAnnita Magnussen i Huseiernes Landsforbund.- Svaret på det spørsmålet er nei: Det er ikke hjemmel i lovverket til å bøtelegge eller gi gebyr til de andelseierne eller seksjonseierne som ikke møter opp på dugnad, sier Magnussen. 

Men det er en måte man kan få folk til å betale hvis de ikke jobber: Man må da sette en realistisk pris på hva det ville koste å få et firma til å gjøre hele jobben. Denne summen fordeles så på alle i sameiet eller borettslaget, etter samme brøk som fellesutgiftene for øvrig regnes ut etter. Deretter fritar man de som stiller opp på dugnaden fra å betale, mens de som ikke stiller, må punge ut med sin andel.

- For de som må betale kan det vel føles som en slags bot, men det et viktig skille juridisk, sier Magnussen. Hun legger til at denne metoden stort sett vil sikre at summene ikke kommer ut av proporsjoner.

- Vi har jo sett eksempler på folk som virkelig vil straffe de som ikke møter med «bøter» på opptil tre tusen kroner. Det blir jo litt voldsomt, kommenterer Magnussen.

 

Alternative arbeidsdager

Hun anbefaler alle styrer å opplyse om det på forhånd dersom de vil kreve inn penger fra de som ikke stiller på dugnaden.

- Det er ikke noe krav, men jeg vil anbefale det på det sterkeste. Da vet folk hva de har å forholde seg til, og kan i større grad ta velfunderte valg. Kanskje noen gladelig betaler i stedet for å jobbe, mens andre vil legge ekstra energi i å komme seg på dugnaden hvis de da slipper å betale, sier Magnussen.

Hun minner om at folk kan ha andre planer på dugnadsdagen, og ikke får til å stille opp uansett om de ønsker det. Til disse bør man finne noen arbeidsoppgaver som kan utføres i forkant.

- På en dugnad har man jo en liste over hvilke oppgaver som må utføres. Styret bør tilrettelegge slik at noen av oppgavene kan gjøres på andre tidspunkt enn akkurat under dugnaden. Da kan alle få mulighet til å bidra, sier Magnussen.

 

Tilrettelegge oppgavene

Et annet viktig poeng er å tilrettelegge oppgavene. Arbeid som krever spesiell kompetanse bør settes bort, med mindre noen i sameiet eller borettslaget har denne kompetansen. Styret bør dessuten ta hensyn til at enkelte kanskje ikke har helse til noe særlig fysisk arbeid.

- Men de kan for eksempel koke kaffe, trekke pølser, steke vafler eller bidra med noe lignende. Vi må huske på at det sosiale jo også er en svært viktig del av dugnaden, sier Magnussen.

For arbeidet som skal gjøres er jo bare en side av dugnaden. Fellesskapet, og det å bli bedre kjent med naboene, er en annen – og viktig – side, som ikke bør undervurderes. Det er en stor fordel for både den enkelte og for sameiet eller borettslaget som helhet at beboerne har en fellesskapsfølelse som gjør at de tar vare på hverandre og boligmassen. Et godt tips på slutten er derfor å få satt av tid til litt mat og hyggelig samvær etter vel utført arbeid.