Tekst: Linda Ørstavik Öberg. Foto: Pixabay.
Innstillingen til ny arvelov er nå avgitt fra Stortingets justiskomité. Den skal voteres over i Stortinget allerede den 9.mai. Alle de fire regjeringspartiene støtter forslaget, så forslaget vil vedtas.
NB: Denne artikkelen er fra 2019. Loven er nå vedtatt og trer i kraft fra 2021. Les mer om det her: Ny arvelov trer i kraft i 2021
- Den nye arveloven inneholder flere endringer som det er verdt å merke seg, men lovnadene om nye regler for samboere blir ikke fulgt opp, sier Karianne Listerud Lund, advokat i Huseierne.
Barn er sikret mer arv
- I praksis blir lovverket enklere å forstå for folk, fordi reglene for hva man arver, hvor mye man arver og hvordan man gjennomfører arveoppgjøret nå er samlet i samme lov. I tillegg er det jobbet med å forenkle språket, noe som er positivt for å få flere til å forstå hva de faktisk leser, sier Listerud Lund.
To tredeler av formuen til arvelater er pliktdelsarv for livsarvingene. Men etter dagens arvelov kan pliktdelsarven per barn fra hver av foreldrene begrenses ned til 1 million kroner.
Les mer: Disse arver etter dagens regler
Regjeringen ville først øke minstearven fra 1 million kroner til 25 G (rundt 2,4 millioner kroner) til hvert av barna i sitt opprinnelige forslag til ny arvelov.
Men etter tilbakemeldinger landet de på 15 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden, noe som i dag utgjør rundt 1,5 millioner kroner.
Husk: Som medlem i Huseierne får du tilbud om gratis kurs, blant annet i arv. Bli medlem du også.
Summen reguleres årlig
Folketrygdens grunnbeløp reguleres hvert år, så i tillegg til den nye minstesummen på 15 G, så vil det barna har krav på nå øke i takt med prisutviklingen.
Så der den tidligere summen var et fast statisk kronebeløp, vil den nye ordningen basert på 15 G innebære at beløpet justeres årlig.
Huseierne har mye for deg som søker nyttig info om arv. Sjekk ut vår temaside om arv her!
- Men det er viktig å ha i bakhodet at beløpet ikke er justert på over 30 år, så endringen nå er fortsatt lavere enn om man hadde justert for inflasjon underveis. Men siden beløpet nå er koblet mot grunnbeløpet i folketrygden, vil man i alle fall unngå at summen blir stående helt stille i årevis, sier Listerud Lund.
Forskjell: Samboere vil ikke arve etter den nye arveloven. Det gjør ektefeller. Samboere må ha gjensidig testament for å kunne arve hverandre: - Vi får ikke understreket nok hvor viktig det er at samboere skriver samboerkontrakt og testament, sier Karianne Listerud Lund, advokat i Huseierne.
Forskjell på ektefeller og samboere
Der arvelater etterlater seg både livsarvinger og en ektefelle, foreslås det ingen endringer. Ektefellen vil fortsatt arve en firedel, og har krav på en minstearv på 4 G.
Det er heller intet nytt for samboere, selv om det ble varslet at man skulle se på dette.
Samboere uten felles barn får ingenting dersom den andre dør. Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har arverett etter hverandre. Arven utgjør også her 4 G, men kan begrenses (og utvides) ved testament.
- Vi hadde håpet at det ville komme noe her, da folk flest har problemer med å skjønne forskjellen på samboer og ektefelle når det kommer til arv, sier Karianne Listerud Lund.
I og med at det ikke blir noen endringer, har hun en klar oppfordring:
- Vi får ikke understreket nok hvor viktig det er at samboere skriver samboerkontrakt og testament, sier Listerud Lund.
Tegn avtale og testament: Huseiernes samboeravtale finner du her.
Retten til å sitte i uskiftet bo videreføres, men det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom oppheves. Det vesentlige her er at man ikke kan gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet.
- Verdier på mellom 10-20 prosent av totalen vil være i faresonen. Så i praksis vil det være svært vanskelig å gi bort fast eiendom med mindre det er snakk om et meget stort bo og en relativt beskjeden hytte eller rimelig tomt, forteller Listerud Lund.
Nye testamentregler
Det finnes i dag flere formkrav som må oppfylles for at et testament skal være gyldig. Ett av dem er at vitnene må være til stede samtidig.
Les mer: Les mer om formkrav og testament her!
I den nye loven som skal erstatte dagens arvelov fra 1972, samt skiftelovens regler om dødsboskifte, videreføres ikke dette.
Etter de nye reglene trenger nemlig ikke vitner å være til stede samtidig for at et testamente skal være gyldig.
Mer i vente
Mulighet til digital signering av testament fikk ikke flertall i denne runden, men det åpnes for at regelverket kan endres av regjeringen selv gjennom forskrift hvis det kan gjøres på en sikker måte.
Arvinger vil fortsatt få innsyn i avdødes banktransaksjoner tre måneder før dødsfallet, men innstillingen sier at det «i noen få tilfeller vil kunne være behov for innsyn i transaksjonshistorikk som er eldre enn denne grensen for å kunne få til et effektivt og endelig arveoppgjør.»
I tillegg varsles det endringer i reglene rundt landbrukseiendommer som eies av dødsbo som slipper bo- og driveplikt, noe som igjen fører til at arvingene kan bruke gårdene som fritidsbolig.
Les mer: "Hvem kan sitte i uskifte" - og flere vanlige spørsmål og svar om arv
