Arv er betegnelsen på overføringen av de verdier du etterlater deg når du dør. For disse verdiene er det arveloven som regulerer hvordan de skal fordeles.

Dersom du har en formening om hvordan dine verdier skal fordeles etter din død, kaller vi det dødsdisposisjoner som du må sette opp i testament for at skal være gyldig. Testament reguleres av arveloven og må oppfylle visse formkrav. 

Gave er noe du gir til andre mens du selv lever. Utgangspunktet er at du stort sett kan gjøre som du vil med dine egne verdier mens du lever, forutsatt at du ikke sitter i uskiftet bo etter en avdød ektefelle.

For at en gave ikke skal være underlagt noen begrensninger etter arveloven, må gaven gis bort mens du lever og det må ha vært din mening at gaven skal ha realitet for deg mens du lever.

En gave kan også være ment som forskudd på arv ved at du ønsker at verdien av gaven skal avkortes (trekkes i fra) på mottakers arveoppgjør etter deg. Forutsetningen for at avkorting kan skje, er at du som giver må ha satt avkorting som en betingelse for gaven når den gis. Betingelsen om avkorting bør være skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene dine.

Dersom du ønsker at forskudd på arv skal avkortes i mottakers senere arv etter deg, anbefaler vi i Huseierne at du inngår en avtale med mottaker, som de andre barna dine også signerer på. Her bør det fremgå hva som er gitt, hvilken verdi som skal avkortes og om den skal reguleres på noe vis.

Skifte er et gammelt juridisk begrep som kort og godt betyr "deling". Et skifte er oppgjør der man deler noens formue og gjeld. Man kan både foreta et skifte av dødsbo, men også av ektefellers felleseiebo som man typisk gjør ved en skilsmisse.

Uskifte betyr at det ikke foretas en deling. Når den ene ektefellen dør, har den gjenlevende ektefellen rett til å overta felleseiet uten å foreta noe oppgjør med avdødes andre arvinger. Uskifte innebærer altså at arveoppgjøret etter avdøde utsettes til lengstlevende ektefelle dør. Lengstlevende får i utgangspunktet full disposisjonsrett over den avdødes eiendeler, men handlefriheten er dog noe begrenset i arveloven.  

Ektefeller som har særkullsbarn (barn fra tidligere forhold) kan ikke kreve å sitte i uskifte med arven etter førstavdøde ektefelle så lenge avdøde har særkullsbarn. Uskifte med særkullsbarn krever samtykke fra særkullsbarna.

Det vil derfor være lurt for ektefeller med særkullsbarn å avklare hvorvidt særkullsbarna ønsker å samtykke til at lengstlevende sitter i uskifte. Et samtykke kan gis på forhånd og vil være bindende. Dersom det ikke gis et slikt samtykke, må ektefellene være klar over at de da må betale ut arv til avdødes livsarvinger (avdødes særkullsbarn). Har man felles barn i tillegg, kan lengstlevende gjøre opp med særkullsbarna men bli sittende i uskifte med felles barn.

Etter et dødsfall, må de pårørende kontakte et begravelsesbyrå. Begravelsesbyrået hjelper de pårørende med praktiske oppgaver etter dødsfallet.

Dødsfall meldes vanligvis  til den lokale tingretten av politiet eller begravelsesbyrået. Etter dette sender tingretten ut informasjonsskriv til de spårørende. Dersom avdøde hadde lagt testament til oppbevaring i tingretten, vil også dette bli sendt de pårørende til informasjon.

Deretter må de pårørende innen 60 dager ta stilling til om de ønsker å gjøre opp arven (skifte) eventuelt om gjenlevende ektefelle ønsker å sitte i uskifte. Skulle man trenge ytterligere tid enn 60 dager, kan man ta kontakt med tingretten og be om det. Det er også mulig å be tingretten om at det skal åpnes et offentlig skifte.

Når man har overtatt et dødsbo til privat skifte, skal arvingene seg i mellom bli enige om fordelingen av avdødes formue og gjeld. Det er viktig å vite at når man signerer på "Erklæring om privat skifte av dødsbo", så påtar man seg ansvaret for avdødes gjeld, men man får også samtidig tilgang til avdødes formue.

Den eller de personene som er tinglyst som eiere av en eiendom, har grunnbokshjemmel til eiendommen. Når disse er døde, kan grunnbokshjemmelen overføres til arvingene ved å tinglyse et hjemmelsdokument, for eksempel et skjøte eller en hjemmelserklæring ved arv, skifte og uskifte. Arvingene må kunne fremvise en skifteattest for å kunne få overført hjemmelen til seg.

Alle dokumenter i forbindelse med overføring av eiendom finner man på nettsidene til Kartverket (kartverket.no).

Arveavgiften forsvant 1. januar 2014, slik at overføringer fra avdøde foreldre til barn  ikke lenger medfører noen avgift for arvingene. Men, samtidig innførte regjeringen regler som kan medføre store skattemessige konsekvenser for arvinger ved overføring av eiendom.

Ved reglene som gjaldt frem til 1. januar 2014 ble det lagt til grunn et diskontinuitetsprinsipp der man som hovedregel satte eiendelens markedspris som inngangsverdi ved overføringen. Da arveavgiften forsvant ble dette endret slik at det nå som hovedregel skal gjelde et kontinuitetsprinsipp ved arv og gave. Kontinuitet betyr at arving eller gavemottaker overtar arvelaters/givers inngangsverdi og skatteposisjoner. Det betyr videre at mottaker kan risikere betydelig gevinstskatt dersom han ønsker å selge en eiendom som han har fått overført som arv.

Det er i utgangspunktet dokumentavgift på alle overføringer av eiendom i Norge. Men eiendom som overføres til arvingene i forbindelse med et dødsfall, er fritatt for dokumentavgift. Dette gjelder også ved utdeling fra uskiftebo. Det er kun den enkeltes ideelle arveandel som er fritatt for dokumentavgift, uavhengig av hvem som blir sittende med eiendommen. Det betyr at dersom man er to søsken og den ene overtar eiendommen etter foreldrene alene, vil denne få fritak for sin arveandel som tilsvarer halvparten.

Forskudd på arv blir ikke regnet som arv, men som gave, og gir derfor ikke fritak.

Det er i utgangspunktet dokumentavgift på alle overføringer av eiendom i Norge. Men eiendom som overføres mellom ektefeller er unntatt dokumentavgift. Dette gjelder både under ekteskapet og ved et eventuelt skilsmisseoppgjør.

Eiendom som overføres som følge av et samlivsbrudd er også unntatt dokumentavgiften. Men, i motsetning til ektefeller gjelder fritaket kun ved samlivsbrudd og ikke under samlivet. Det betyr at dersom en samboer ønsker å kjøpe seg inn i den andres eiendom, så må den betale dokumentavgift for å få sitt eierskap tinglyst. 

Dersom man ønsker å holde en eiendom man har arvet utenfor et skilsmisseoppgjør, så har man to muligheter;

Man kan enten sette eiendommen som særeie gjennom opprettelse av en ektepakt. Dette fordrer selvfølgelig at ektefellene er enige. Det er formkrav ved utformelse av ektepakt og i tillegg bør den tinglyses i ektepaktregisteret i Brønnøysund og i grunnboken til eiendommen.

Det andre alternativet er at man kan holde hele eller deler av eiendommen utenfor som skjevdeling. Vilkårene for å kunne skjevdele er at eiendommen er i behold og klart kan føres tilbake til midler som ektefellen hadde fra før ekteskapet, fra arv eller gave fra andre enn ektfellen. Det vil kun være nettoverdier som kan kreves skjevdelt.

Det betyr igjen at dersom eiendommen hadde tilknyttet gjeld da den ble arvet, skal denne gjelden trekkes i fra på skjevdelingskravet. Et eksempel er der man arver en hytte til en verdi av kr 1 million, men med påheftet gjeld på kr 500 000. Da vil kun halvparten av hytta være grunnlag for skjevdeling, resten vil anses som felleseiemidler som skal deles. Dersom man arver er en hytte fri for gjeld, vil man kunne skjevdele hele hytta og holde den helt utenfor skilsmisseoppgjøret. Dersom man derimot har arvet en hytte med gjeld på kr 500 000, selger hytta og bruker nettoverdien på kr 500 000 til ferier og forbruk, vil man ikke kunne kreve disse pengene skjevdelt som følge av at verdiene ikke er i behold. Bruker man derimot nettoverdien til å kjøpe en ny hytte, så vil man igjen kunne skjevdele like stor andel som stammer fra skjevdelingsmidlene.

Skjevdelingsregelen er en verdiregel, noe som betyr at man ikke kan holde utenfor særskilte eiendeler, men verdien av disse.

I motsetning til særeie, skjer ikke skjevdeling automatisk. Det må kreves og bevises av den som fremmer kravet.

Særeie er en avtale mellom ektefellene om at enkelte (eller alle) eiendeler fullt eller delvis skal holdes utenfor deling ved skilsmisse eller arv. Enkelt sagt er særeie det motsatte av felleseie, der man deler verdiene av det man eier likt.

Særeie må inngås som en ektepakt mellom ektefellene og ektepakten må oppfylle visse formkrav.  Ektepakten må være signert av begge ektefeller samt av to vitner over 18 år som begge ektefellene har godtatt. Vitnene må være til stede sammen når ektefellene signerer eller vedkjenner seg sin signatur.

Ektepakten må ikke tinglyses, men dette anbefales alltid fra vår side slik at man får rettsvern overfor kreditorer. Skal man tinglyse en ektepakt, må man benytte seg av ektepaktskjemaet som man finner på Brønnøysundregistrene sin hjemmeside (brreg.no).  En ektepakt som overdrar eiendom fra den ene ektefellen til den andre må for å få fullt rettsvern også tinglyses på eiendommens blad i grunnboken. Dette må ektefellene sørge for selv. Det påløper et tinglysningsgebyr ved tinglysning av ektepakt. 

Man kan avtale fullstendig særeie eller delvis særeie. Har man fullstendig særeie betyr det at de eiendelene partene eier eller kommer til å eie under ekteskapet ikke skal deles ved en skilsmisse. Ved delvis særeie presiserer man enkelte eiendeler til å være særeie, for eksempel en eiendom, slik at disse kan holdes utenfor deling ved skilsmisse. Det er også anledning til å avtale at særeiet skal gjelde etter død og ikke kun ved skilsmisse.

Skjevdeling er et viktig unntak fra regelen om likedeling av felleseiemidler mellom ektefeller. Reglene om skjevdeling går ut på at enkelte verdier som i utgangspunktet er felleseie, likevel kan holdes utenfor delingen mellom ektefellene. Bakgrunnen for skjevdelingsunntaket, er at en har ment at formue som ikke er et resultat av en felles innsats mellom ektefellene under ekteskapet, heller ikke bør deles likt mellom dem. Verdier som den ene ektefelle hadde med seg inn i ekteskapet, eller verdier en ektefelle har fått i arv eller gave er ikke et resultat av en felles innsats. Skjevdelingsregelen er en verdiregel, noe som betyr at man ikke kan holde utenfor særskilte eiendeler men verdien av disse.

Vilkårene for å kunne skjevdele er at eiendelene er i behold og klart kan føres tilbake til midler som ektefellen hadde fra før ekteskapet, fra arv eller gave fra andre enn ektefellen. Det vil kun være nettoverdier som kan kreves skjevdelt.

Unntaket om skjevdeling følger ikke automatisk av loven i motsetning til særeie. Skjevdelingskrav må kreves og bevises av den som krever det.