Det økonomiske forholdet mellom ektefeller reguleres i en egen lov (ekteskapsloven).
Utgangspunktet er at alle ektefellenes verdier er felleseie. Hovedregelen er at felleseiet skal deles likt mellom ektefellene ved en skilsmisse.
Men: Begrepet felleseie er dels misvisende ved at mange antar at man snakker om at man eier eiendeler i fellesskap. Det er ikke korrekt.
Felleseie er kun en betegnelse på hvordan eiendeler skal deles ved en skilsmisse eller død og sier ingenting om eierforholdet.
Det er altså viktig å skille mellom eierskap som for eksempel eneeie og sameie på den ene siden, og formuesforholdet som felleseie og særeie på den andre siden.
Ikke felleseie for samboere
Samboere har i motsetning til ektefeller ikke noe lovverk som regulerer det økonomiske forholdet mellom partene. Man har således ikke felleseie som samboere.
Hovedregelen for samboere er det motsatte av ektefeller, man tar med seg ut det man tok med seg inn og det hver av samboerne anskaffer seg av verdier under samlivet.
Det skjer ingen deling av den enkeltes eiendeler ved samboerskap.
Les mer: Du kan lese mer om det økonomiske forholdet mellom samboere her!
Særeie for ektefeller
Den andre formuesordningen som finnes mellom ektefeller er særeie.
Særeie er unntaket fra hovedregelen om felleseie og betyr at det ikke skal skje en deling av eiendelene. En ektefelle som har midler i sitt særeie, kan altså holde midler utenfor delingsoppgjøret i en skilsmisse.
For å opprette særeie må ektefellene inngå en avtale som kalles ektepakt. Denne må oppfylle visse formkrav for å være gyldig og vi anbefaler også at ektepakten tinglyses. Dere kan avtale fullstendig særeie eller delvis særeie.
Har dere fullstendig særeie betyr det at de eiendelene hver av dere eier eller kommer til å eie under ekteskapet, ikke skal deles ved en skilsmisse. Ved delvis særeie presiserer dere enkelte eiendeler til å være særeie, for eksempel en eiendom, slik at disse kan holdes utenfor deling ved skilsmisse. Det er også anledning til å avtale at særeiet skal gjelde etter død og ikke kun ved skilsmisse.
Skjevdeling - et viktig unntak
Det finnes flere unntak fra hovedregelen om at felleseiet skal deles likt. Regelen om skjevdeling er det vanligste unntaket. Etter reglene om skjevdeling kan enkelte verdier, som i utgangspunktet er felleseie, likevel holdes utenfor delingen mellom ektefellene.
Reglene om skjevdeling går ut på at enkelte verdier som i utgangspunktet er felleseie, likevel kan holdes utenfor delingen mellom ektefellene.
Bakgrunnen for skjevdelingsunntaket, er at en har ment at formue som ikke er et resultat av en felles innsats mellom ektefellene under ekteskapet, heller ikke bør deles likt mellom dem.
Verdier som den ene ektefelle hadde med seg inn i ekteskapet, eller verdier en ektefelle har fått i arv eller gave er ikke et resultat av en felles innsats. Slike verdier kan kreves skjevdelt.
Skjevdelingsregelen er en verdiregel, noe som betyr at du ikke kan holde utenfor særskilte eiendeler, men verdien av disse.
Vilkårene for å kunne skjevdele er at eiendelene er i behold og klart kan føres tilbake til midler som du hadde fra før ekteskapet, fra arv eller gave fra andre enn din ektefelle. Det vil kun være nettoverdier som kan kreves skjevdelt.
Unntaket om skjevdeling følger ikke automatisk av loven i motsetning til særeie. Skjevdelingskrav må kreves og bevises av den som krever det.
Vi kan hjelpe deg!
Dersom du ønsker å avklare hvorvidt du kan holde eiendom eller andre verdier utenfor deling ved en skilsmisse, bør du kontakte en advokat som kan rådgi deg videre på hva du bør gjøre.
Dette bør gjøres i et tidlig stadie av ekteskapet, der man har eierforholdene klare og fortsatt er venner. Som medlem i Huseierne får du gratis juridisk rådgivning hos advokatene på inntil en time.