Av: Karoline Koldre og Carsten Pihl

 

Fra 1. januar 2021 trådte den nye arveloven i kraft.  

Den nye loven blir enklere å forstå for folk flest, forteller Huseiernes advokat Karianne Listerud Lund:

- I praksis blir lovverket enklere å forstå for folk, fordi reglene for hva man arver, hvor mye man arver og hvordan man gjennomfører arveoppgjøret nå er samlet i samme lov. I tillegg er det jobbet med å forenkle språket, noe som er positivt for å få flere til å forstå hva de faktisk leser, forteller hun.

Dette punktet understrekes også av justisminister Monica Mæland i en tidligere pressemelding: 

– Arveloven angår oss alle. Den nye loven gir oss moderne og oppdaterte regler i et språk som er enklere å forstå, kommenterte hun. 

 

Her er fem punkter i den nye arveloven som er viktig å få med seg:

 

1. Økt pliktdelsarv - grensen endres hvert år

I den nye sikres barn mer pliktdelsarv. Altså den delen av arven barna skal få uten at foreldrene kan testamentere den bort.

I dag er pliktdelsarven på 1 million pr barn. I den nye loven er pliktdelsarven satt til 15 G - Folketrygdens grunnbeløp. Det er i dag omtrent 1,5 millioner kroner. 

Dette grunnbeløpet indeksreguleres 1. mai hvert år - så det vil øke hvert år.

Et eksempel: Har du to barn, og etterlater deg 8 millioner kroner, kan du i dag bestemme i testamentet ditt at barna kun skal få 1 million kroner hver, og fritt testamentere bort resten av arven på 6 millioner kroner.

Med nye regler skal barna ha pliktdelsarv på nærmere 1,5 millioner kroner hver. Da kan du "bare" testamentere bort 5 millioner kroner.

Men NB: Der hvor det er satt opp testamente, og den som har satt opp testamentet dør innen ett år etter at ny arvelov har tredd i kraft, skal de gamle reglene gjelde!

Det betyr at arvingen da får 1 million kroner. Dør vedkommende senere, vil den nye loven gjelde og testamentets begrensning vil bli tolket som 15 G, altså 1,5 millioner kroner i stedet for 1 million.

Les også: Pliktdelsarv - slik er reglene

Bedre lov: - Den nåværende loven er kompleks og med dårlig språk, så det har vært et stort behov for oppgradering. Fordi det både blir enklere å finne frem i loven og språket vil være lettere å forstå, er jeg sikker på at denne loven vil bli tatt godt imot av våre medlemmer, fordi de ikke vil være avhengig av advokat for å skjønne innholdet av reglene, forteller advokat Karianne Listerud Lund i Huseierne.

 

Les også

Hvem arver?

 

2. Samboere forskjellsbehandles fortsatt

Der arvelater etterlater seg både livsarvinger og en ektefelle, blir det ingen endringer.

Ektefellen vil fortsatt arve en firedel, og har krav på en minstearv på 4 G.

Men: Samboere uten felles barn får ingenting dersom den andre dør.

Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har arverett etter hverandre. Arven utgjør også her 4 G, men kan begrenses og utvides ved testament.

Les mer: Stor forskjell på samboere og gifte i ny arvelov

- Dette er grunnen til at vi mener det er meget viktig at samboere skriver samboerkontrakt og testament, sier forteller advokat Karianne Listerud Lund.

Les også

Ikke gå i disse samboerfellene

 

Som i dag vil samboere få lov til å sitte i uskifte kun når samboerne har felles barn. Og det er bare samboerens felles bolig og innbo - samt fritidseiendom og bil man kan sitte i uskifte med. 

 

 

3. Nye testamentsregler

Det finnes i dag flere krav som må oppfylles for at et testament skal være gyldig.

I den nye loven er det ikke lenger nødvendig å ha vitner tilstede samtidig – slik tilfellet har vært frem til nå.

Digital signatur er ikke tillatt i dag, og er det heller ikke i den nye loven. Men politikerne har varslet at dette er noe de kommer til å se nærmere på, så i fremtiden kan det endre seg.

 

Les også

Arv etter testament

 

4. Kan gi bort eiendom når man sitter i uskifte

Tidligere var det ikke lov for en som sitter i uskifte å gi bort fast eiendom. Dette totalforbudet er endret i den nye loven. 

Nå er det en regel om at man ikke kan gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet.

- Verdier på mellom 10-20 prosent av totalen vil være i faresonen. I praksis vil det være svært vanskelig å gi bort fast eiendom med mindre det er snakk om et meget stort bo og en relativt beskjeden hytte eller rimelig tomt, forteller advokat Karianne Listerud Lund.

Les mer: "Hvem kan sitte i uskifte" - og flere vanlige spørsmål og svar om arv

 

5. Andre viktige endringer

• Innsyn i økonomi: Arvinger vil fortsatt få innsyn i avdødes banktransaksjoner - begrenset til tre måneder tilbake i tid. Men innstillingen sier at det i noen få tilfeller vil kunne være behov for innsyn i transaksjonshistorikk som er eldre enn denne grensen for å kunne få til et effektivt og endelig arveoppgjør.

 

• Gårder kan bli fritidsboliger: I tillegg blir det endringer i reglene rundt landbrukseiendommer som eies av dødsbo som slipper bo- og driveplikt, noe som igjen fører til at arvingene kan bruke gårdene som fritidsbolig.

 

• Avslag på arv forsvinner: I dagens lov skilles det mellom avkall på fremtidig arv og avslag på arv etter arvefallet. Nå skal alt omtales som avkall på arv. Arv som det er gitt avkall på skal fordeles som om arvingen var død før arvelateren.

 

• Kan testamentere bort pliktdelsarv - mot erstatning: I dag kan man ikke testamentere bort en gjenstand eller eiendom dersom den strider mot pliktdelsarven. Det vil bli mulig i den nye arveloven. Det betyr at en arving vil kunne få rett til en hytte, selv om hytta overstiger det arvingen egentlig skal ha, men det forutsetter at arvingen betaler det overskytende tilbake til dødsboet.

 

• Enklere regler om avkorting: Reglene om avkorting av arv blir også endret og presisert. Arvelater kan ikke bestemme avkorting av en allerede gitt økonomisk verdi - slik den kan i dag. Det må altså være kjent for arvingen/mottaker når den mottar verdien at den vil bli avkortet senere. Da vil mottaker kunne takke nei til verdien dersom den ikke vil akseptere betingelsene.