Det er skadesjef Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring som melder at mange ikke er klar over hva som befinner seg under for eksempel stuegulvet i boligen.

– Vi opplever at det er først når huseieren oppdager fuktskader i huset, og skjønner at det stammer fra et sted under stuegulvet, at de blir de oppmerksomme på at de har et kjellerrom, sier Stormoen i en pressemelding.

 

Utsatt

En undersøkelse utført av Folkehelseinstituttet viser at minst en av tre norske boliger har fuktskader, og at ca. 40 prosent av alle krypkjellere har et fuktproblem. Dette gjør krypkjeller til den desidert mest fuktutsatte konstruksjonen i norske boliger. At enkelte verken vet hva en krypkjeller er, om de har det, eller fuktrisikoen som ligger der, er merkelig, synes distriktsleder for Huseierne i Oppland Nord, Kåre B. Hansen. Han har jobbet som takstmann i en årrekke.

- For meg som jobber med dette daglig virker dette rart, at ikke folk vet hvordan huset de bor i er konstruert, men jeg skjønner jo at det kan være vanskelig for folk, sier Hansen.

 

Lav og uten inngang

Og om du skulle være i tvil: En krypkjeller er et rom under gulvet i første etasje. Det kan være varierende høyde i rommet; fra ca. 1 meter og helt ned til ca. 10-15 centimeter.

- Norsk Standard sier at en krypkjeller ikke må være lavere enn 60 centimeter, men jeg ser ofte langt lavere krypkjellere enn det, sier Hansen. Krypkjelleren er ofte uten inngang. Den skal ha en inspeksjonsluke slik at man skal kunne følge med på tilstanden der nede, men langt fra alle har det. «Gulvet» i krypkjelleren er bakken, mens veggene er av mur eller betong. Hvis man lurer på om man har krypkjeller bør man se etter ventiler på grunnmuren ute, sier Kåre B. Hansen.

- En krypkjeller må ha ventiler. Har den ikke det, er det en syk konstruksjon som garantert vil få skader. Det er nemlig tre ting som er uhyre viktig for krypkjelleren: God lufting, god lufting og god lufting, sier han.

Krypkjellere finnes ofte i gamle hus, men også helt nye hus og hytter bygges i dag med krypkjeller. Nyere krypkjellere er oftere konstruert riktig slik at de ikke blir for fuktige.

 

Tetter ventilene

Det som ofte er problemet med krypkjellere er at luftingen er for dårlig. Fukt fra bakken vil da trekke opp i trebjelkelaget som utgjør undersiden av gulvet i husets første etasje. For dårlig lufting skyldes gjerne for få, for små, eller tette ventiler.

- Ofte ligger vann- og avløpsrør i krypkjelleren. Om vinteren kan det bli så kaldt at vannet fryser, og det enkelte gjør da, er at de dytter isolasjon i ventilene. Det har jeg sett flere eksempler på. Men det er rørene som må isoleres – ikke krypkjelleren! Tetter man igjen luftelukene får man rimelig raskt et fuktproblem, sier Hansen.

Han ser også eksempler på at folk aldri har sjekket krypkjelleren, men likevel blir overrasket når det viser seg at forholdene der nede ikke er bra.

- Jeg har vært på oppdrag i hus hvor jeg har spurt om alt er i orden og fått bekreftelse på det, men der hele krypkjelleren har vært pill råtten. Hadde jeg hoppet på gulvet i første etasje kunne jeg gått rett igjennom, sier Hansen.

 

Helseskadelig?

I verste fall kan et fuktproblem i krypkjelleren være direkte helseskadelig for beboerne i huset. Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring ser mange eksempler på krypkjelelre som er hardt angrepet av muggsopp.

– Når luften fra krypkjellere med muggvekst stiger opp i boligen, skaper den dårlig inneklima. Hodepine og tett nese kan være et resultat av store mengder muggsporer i luften, sier Stormoen.

Hansen i Otta anbefaler alle med krypkjeller å inspisere den minst hvert annet år.

- Ellers risikerer man at eventuelle fuktskader blir store og svært dyre å utbedre, sier han.

Krypkjellere bør aldri brukes til å oppbevare materialer eller andre ting.