I eierseksjonssameier er man felles ansvarlig for alt som går under fellesarealer gjennom sameiet. I eierseksjonsloven står det at sameiet skal holde utvendige og innvendige fellesarealer, inkludert bygningen og felles installasjoner, forsvarlig ved like. Vedlikeholdet skal utføres slik at skader på fellesarealene og de enkelte bruksenhetene forebygges, og slik at seksjonseierne slipper ulemper. Vedlikeholdsplikten omfatter alt som ikke faller inn under den enkelte seksjonseierens vedlikeholdsplikt etter paragraf 32.

Medlemmer i Huseierne får gratis juridisk rådgivning om bolig og eiendom.

- Sameiets tak er fellesareal og vedlikehold av tak anses som en felleskostnad som skal fordeles etter sameiebrøk. Det gjelder uavhengig av hvilken type bebyggelse som er i sameiet, sier advokat Espen Kheradmandi i Huseierne.

I eierseksjonsloven paragraf 32 er det ramset opp følgende liste som seksjonseier plikter å vedlikeholde:

- inventar

- utstyr som vannklosett, varmtvannsbereder, badekar og vasker, og apparater som for eksempel brannslukningsapparat

- skap, benker og innvendige dører med karmer

- listverk, skillevegger og tapet

- gulvbelegg, varmekabler, membran og sluk

- vegg-, gulv- og himlingsplater

- rør, ledninger, sikringsskap fra og med første hovedsikring eller inntakssikring, vinduer og ytterdører.

Dette er eksempler på hva som er seksjonseiers ansvar å vedlikeholde. Listen er ikke uttømmende. Alt som ikke er seksjonseiers ansvar å vedlikeholde, har sameiet ansvar for. Vedlikeholdsplikten omfatter også reparasjon og utskifting når det er nødvendig, og utbedring av tilfeldige skader.

Derfor kan det være lurt å være på tilbudssiden og hjelpe naboene med å ta vare på sin del av taket. Da er det mindre sannsynlig at du selv sitter igjen med deler av regningen.

Unntak

Om man skal fravike hovedregelen, for eksempel ved at eierne av et bygg er ansvarlig for sitt eget tak, må det gjøres med samtykke fra alle seksjonseierne.

- Min erfaring er at det er gjort i noen sameier. Særlig der hvor det er mye ulik bebyggelse. For eksempel i sameier bestående av eneboliger, tomannsboliger og mindre boligblokker, sier advokaten.

Dersom en slik ordning er innført, må det komme klart frem i vedtektene til sameiet.

- Er man derimot selveier utenfor et eierseksjonssameie, kan man i praksis si at man er ansvarlig for sin del av taket, og sin del av bygningen – selv om man bor i en rekke. Det er vanskelig å si hvordan dette skal praktiseres, ettersom det kan være vanskelig å skille hvor grensene mellom naboer skal trekkes på for eksempel bygningskroppen, sier Espen Kheradmandi.

Ikke forsikret

Et tak som er lekk dekkes ikke av noen forsikring. Du er selv ansvarlig for oppfølging og vedlikehold av taket, slik at du ikke får skader. I dette tilfellet er det sameiet som er ansvarlig, og alle naboer har ansvar for alles tak.

- Normalt vil ikke slike skader du beskriver være dekket.  Det vil si at selve utettheten eller problemet i taket ikke dekkes av forsikringen gjennom forsikringsselskapet, har informasjonsdirektør Jon Berge i forsikringsselskapet If sagt til Hus & Bolig tidligere.

Altså vil ikke selve lekkasjen være dekket av selskapet. Alle huseiere er selv ansvarlig for dette, og dette gjelder også i sameier hvor man har felles forsikring. Disse forsikringene dekker heller ikke taklekkasje.

- Derimot vil innvendige følgeskader, altså vann som renner inn og skader inventar som er lagret på loft og andre innvendige bygningskomponenter, være dekket, forteller Berge.

Et raskt søk på avtalene hos de største forsikringsselskapene i Norge viser at det er de samme vilkårene som gjelder. Ingen dekker selve lekkasjeskaden, kun følgeskaden. Det betyr at det kan koste deg dyrt dersom du selv eller naboene neglisjerer takets tilstand.

Er du usikker, bør du ta kontakt med ditt forsikringsselskap.