Taket utsettes for mange påkjenninger gjennom året: Stekende sol, fossende regn, snø, vind, sludd, hagl. Det sier seg selv at det må tåle en støyt, men det skal jo også se pent ut og passe ikke bare til huset, men også til nabolaget og stilen der. For mange betyr det siste elementet at man ikke har så mange valg: Det blir takstein, som naboen. Men bør man velge betong eller tegl?

225 000 husstander drar nytte av medlemsfordelene i Huseierne. Klikk her for å bli medlem, du også!

Pris og levetid

- Hovedforskjellen på de to er pris og levetid. En glasert teglstein har generelt lenger levetid enn betongstein, men betong ligger på rundt en tredel av prisen til tegl. Glasert tegl beholder også utseendet over tid i noe større grad enn betongstein, sier daglig leder Stein Hansen hos taksteinleverandøren Benders. Mens glasert teglstein holder på glansen år etter år, vil betongstein over årene bli slipt av vær, vind og elde, slik at den får noe mer patina.

- Denne nedslipingen vil selvsagt ikke ha noe å si for steinens egenskaper. Det er et svært tynt sjikt som forsvinner på denne måten, så det har ikke noe å si for eksempel for tettheten, sier Hansen.

Undertaket

Det er vanlig at både teglstein og betongstein selges med 30 års garanti som gjelder produktenes bruddstyrke, vanntetthet og frostsikkerhet. Men kvalitetsteglstein varer gjerne mye lenger enn de 30 garanterte årene – de kan fort bli hundre år. Betongstein har vanligvis kortere levetid, men det har også undertaket. Dermed kan man stille spørsmål ved om man trenger takstein som varer i hundre år.

- Undertaket har ikke like holdbare materialer. Takpappen blir sprø, treverket vil bli påvirket av kondens og elde, og når undertaket har nådd levetiden må du uansett gjøre hele jobben med taket.

- Men er ikke meningen at taksteinen skal beskytte undertaket, da - og om den gjør det, så er det vel ikke så farlig om undertaket er litt gammelt?

- Jo, men selv om takstein har garantitid og lang levetid betyr ikke det at ikke en og annen takstein kan bli ødelagt av ulike årsaker. Undertaket skal da sørge for at eventuelt vann som kommer inn ledes vekk og ned i takrennen. Dersom undertaket da er gammelt og har nådd sin levetid kan dette fort føre til lekkasje videre inn i takkonstruksjonen, sier Hansen, som anbefaler alle å ta en befaring vår og høst på taket for å være sikker på at alt er som det skal være der oppe.

Les også: Takfornying - er det bare tull?

Gjenbruk?

Uansett hvor holdbare takstein du kjøper, vil du altså måtte rehabilitere det etter en viss periode fordi undertaket har begrenset levetid. I et miljøperspektiv vil det likevel ha en verdi dersom du – når du må fornye undertaket – kan ta vare på taksteinen og få satt den opp igjen på det nye undertaket. Økonomisk er det imidlertid usikkert om det vil lønne seg, da det er noe ekstraarbeid forbundet med å plukke av og heise ned steinen på en slik måte at den ikke skades. Så med mindre du gjør jobben selv og ikke må betale timespris, spørs det om ikke vinningen går opp i spinningen der.

Mose

På grunn av den fine nedslippingen som skjer på betongstein, vil fargen på disse gjerne endre seg litt med tiden. Sort vil gå over mot koksgrå, og rødt gå over til litt mattere rød. Men så lenge betongsteinen er gjennomfarget vil den ikke endre farge fullstendig. Det går an å få sprøytemalt betongstein, slik at porene blir mindre. Slik takstein holder lenger på fargen, og vil også gjøre at mose og alger bruker lenger tid på å få fotfeste.

Velger du glasert teglstein er du mer eller mindre garantert et mosefritt tak. Men dersom du velger teglstein i natur vil du ha en ru overflate hvor mosen vil kunne trives med tiden. Mose har sjelden noe å si for levetiden, uansett hvilken type stein du velger. Enkelte firmaer som driver med mosefjerning og overflatebehandling av takstein hevder at mose på taket vil øke faren for frostsprengning fordi mosen holder på vann, men denne teorien er nok mest et salgsargument.

En viktig faktor for å redusere vekst av mose og alger på taket er at man har god lufting under taksteinen. God luftgjennomstrømning under steinen gjør at fukten som kommer på oversiden av steinen, fra regn eller blader, vil tørke raskere og dermed redusere risikoen for at det vil gro i steinens overflate.

Snø

Velger du takstein med glatt overflate vil snøen skli lett av. Som huseier har du ansvar for å sikre omgivelsene, og det vanlige er at man fester snøfangere på slike glatte tak. Dersom du velger takstein med ru overflate vil snøen feste seg på taket og faren for ras er langt mindre, men vil selvsagt være avhengig av takvinkel og klimatiske forhold.

Naturmateriale

Betongstein er en blanding av sand og sement, mens teglstein er brent leire og sånn sett kan smykke seg med at den er laget av naturmateriale. Man kan få ulike grader av glans, men felles for glasert teglstein er at glaseringen er brent inn i taksteinen på godt over tusen grader. Den mest vanlige varianten er den blanke, sorte og «herskapelige» varianten, men det finnes også mange andre farger og glansgrader.

- Om vi våkner om 200 år er glansen på disse steinene identisk som i dag, bortsett fra lag av forurensning som legger seg oppå, reklamerer Arve Sakariassen, daglig leder i Herregårdstak.

Han sammenligner med et middagsservise, som også er laget av keramikk, og som til tross for tøff behandling av kniver, gafler og oppvaskmaskin, beholder glansen og ikke blir ripete. Denne egenskapen har ikke betongtakstein.

Å legge teglsteinstak krever imidlertid noe mer av taktekkeren. Teglstein er mindre fleksibelt enn betongstein, og de som gjør jobben må være mer nøyaktige med tegl enn med betong, men det er forskjell mellom de ulike typene teglstein:

- Av våre ti modeller har du en modell du kan justere med én millimeter og en du kan justere med 38 millimeter per lekt, noe som er usedvanlig romslig, sier Sakariassen.

Tyngde og form

Både tegl og betong er såkalte tunge tak, som stiller krav til konstruksjonens bæreevne. Dersom du ikke har takstein fra før, men vil få deg det, må du passe på å sjekke at taket faktisk tåler det.

En annen ting man må vurdere er fasongen på taksteinen. Enkelkrum har én bølge, dobbelkrum har to. Vanligvis velger man enkelkrum på eldre, tradisjonelle boliger, mens mer moderne boliger gjerne passer godt til dobbelkrum. Dobbelkrum takstein sparer taktekkeren for litt arbeid, og vil dermed kunne være noe billigere å legge enn enkel. Det finnes også flate takstein for helt moderne hus, men dette er mindre vanlig her til lands. raa@huseierne.no