Påbygg kan være utfordrende

Gå til hovedinnhold

Påbygg kan være utfordrende

Ytterst i havgapet, på Smøla nord i Møre og Romsdal, har Toril og Magne Otterholm sitt ferieparadis. Hans noe trekkfulle barndomshjem er forvandlet til en moderne fritidsbolig.

Magne Otterholm, som er Huseiernes Landsforbunds distriktsleder i Romsdal, vokste opp på Lyngøya – en liten holme helt vest på Smøla. Familien livnærte seg av fiske. I 1927, da faren hans var ung gutt, bygde han hus her. Det var bare 40 kvadratmeter stort, og ble vel trangt for en familie som etter hvert bestod av to voksne og tre barn, så i 1956 ble det bygd på en loftsetasje.  

– Da fikk vi hvert vårt soverom, minnes Magne Oterholm.

Værhardt

PARADIS: Magne Oterholm og kona Toril Ytterland Oterholm reiser til Smøla så ofte de kan. Fra gammelt av har Veiholmen vært et av de viktigste fiskeværene i Møre og Romsdal. Under vinterfisket kom det hundrevis av fiskere hit ut. PARADIS: Magne Otterholm og kona Toril Ytterland Otterholm reiser til Smøla så ofte de kan. Fra gammelt av har Veiholmen vært et av de viktigste fiskeværene i Møre og Romsdal. Under vinterfisket kom det hundrevis av fiskere hit ut. Magne og kona Toril Ytterland Oterholm overtok eiendommen i 1975. Den gang bodde de i Bergen, og fikk bare brukt stedet i sommerferiene. Det ble ikke så mye tid til vedlikehold, så huset begynte å forfalle.  

– Det er ekstremt værhardt her ute, og bygningsmassen utsettes for enorm slitasje. Her må du male eller beise hvert tredje år, forteller Magne.  Da familien flyttet til Molde i 1993, fikk de mer tid til å bruke stedet. Men huset var i elendig forfatning etter å ha stått tomt i ti år. De valgte derfor å bygge ny hytte på holmen fremfor å sette i stand det gamle huset. Og der koste de seg i mange år.

Hovedbygningen fortsatte imidlertid å forfalle, og til slutt måtte de gjøre noe.

Tre valg

– Vi hadde tre valg: Vi kunne rive hele huset, vi kunne renovere det, eller vi kunne sette det i stand og bygge på slik at vi fikk den plassen vi trengte til barn og barnebarn.  

Ekteparet vurderte ulike alternativer, tegnet og diskuterte. Det var mange følelser knyttet til det gamle huset, så konklusjonen ble at de ville bevare det – og bygge på. Byggeprosessen startet i 2007.  

– Vi lot oss inspirere av annen arkitektur fra 1920-30-tallet her på øya. Og vi spurte oss selv: Hvordan ville huset ha sett ut hvis svigerfar hadde hatt bedre økonomi den gang han bygde, forteller Toril.

De kom frem til at de ville bygge til en del som utvendig var helt lik huset som stod der – bare speilvendt.  Hun understreker at de ønsket at det skulle se ut som ett helt hus.

I STRANDSONEN: Sjøbua  og huset har stått her siden 1927. Huset fikk en ekstra etasje i 1956 og et større tilbygg i 2007. Nå blir også sjubua utvidet.I STRANDSONEN: Sjøbua og huset har stått her siden 1927. Huset fikk en ekstra etasje i 1956 og et større tilbygg i 2007. Nå blir også sjubua utvidet.

– Vi ville ikke at det skulle se ut som det var påbygd.  Det måtte søkes om dispensasjon for å kunne bygge i strandsonen. Kommunen hadde ingen innsigelser til byggeprosjektet, men Fylkesmannen mente det burde være et skille mellom gammelt og nytt bygg. Det syntes paret var rart. De klaget på avgjørelsen og fikk til slutt medhold. Og etter tre år stod det et klassisk Smøla-hus på holmen.

Tilpasningsproblemer

Å bygge på det gamle huset bød imidlertid på mange utfordringer.  

– Vi ønsket oss et fullisolert og moderne tilbygg, men prosessen med å tilpasse ny del til gammelt bygg var ingen enkel oppgave. Gamlehuset var vindskeivt, og det spriket ca. 12 cm fra grunnmuren og opp til mønet. Skulle vi da bygge det nye like skeivt? Det kunne vi jo selvfølgelig ikke. Det måtte tilpasses. Og takhøyden i underetasjen på det gamle huset var 2,12 – på loftet bare 1,97. Vi måtte jo ha 220 cm i begge etasjene i den nye delen. Hvordan skulle vi løse det? Vi kunne ha løftet taket 50 – 60 cm, men syntes bygget var høyt nok allerede. Vi valgte derfor å stjele høyde fra loftet. Tilbygget har derfor skråvegger i annen etasje, forteller Magne.  

Gamlehuset var uisolert, og rett og slett umulig å bruke på vinteren. Her valgte de å etterisolere 10 cm på innsiden.  

– Vi fikk litt mindre rom, men bredere vinduskarmer er et pluss. Og komforten er helt annerledes nå. Nå kan også gamledelen brukes, men det trekker fortsatt for mye der når høst- og vinterstormene river. Vi er derfor svært glad for tilbygget. Målet var at det skulle være lett å bruke og lett å varme opp. Det har vi fått til.

Komfortabelt

Utenifra virker huset stort. Men grunnflaten er bare 40 pluss 40 kvadratmeter. I den nye delen er det kjøkken og stue nede, soverom og bad oppe. Badet har fått stjernehimmel av ledlys og et stort og deilig boblekar som både små og store elsker. Herfra kan man skue utover det ville og vakre landskapet. Ikke noe sted i Europa er bestanden av havørn så stor som på Smøla. Utenom ferietiden ser de dem titt og ofte.  Magne Otterholm medgir at det både ville vært raskere og rimeligere å ha bygget en helt ny enhet som ikke skulle tilpasses det gamle. På den annen side er paret glad for at de klarte å ta vare på barndomshjemmet hans. Og så har de fått rikelig med plass – så både langveisfarende gjester og barn og barnebarn kan komme på besøk. ngs@huseierne.no

Bygging i strandsonen

I 2011 la regjeringen frem retningslinjer som skulle gjøre det enklere å bygge i strandsonen der det er lite utbyggingspress.

Retningslinjene deler landets kystkommuner inn i tre kategorier:

•  Oslofjorden: Fortsatt meget strenge restriksjoner. Ny utbygging tillates kun gjennom reguleringsplan, og det skal være en svært restriktiv holdning til bygging eller utvidelse av fritidsboliger.

•  I kystkommuner der presset på arealene er betydelig kan det likevel være rom for lokale variasjoner. Byggeforbudet skal som hovedregel praktiseres strengt.  Dispensasjoner kan gis, men bør unngås i sentrale områder.

•  Kommuner med lite press på arealene er plassert i en kategori der de i meget stor grad kan utforme strandsoneforvaltningen gjennom kommuneplan og reguleringsplaner.

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Miljøgifter i støv

Les mer