Leder Tom Erik Galambos i Feiermesternes Landsforening er krystallklar på at man nå må ta slike branner på alvor.
– I private boliger står branner med årsak skorstein eller ildsted for kun fire prosent av alle tilfeller. Vi skulle naturligvis sett at dette tallet var null. Det som virkelig er skummelt er at når man ser på tallene for fritidsboliger. Da er man oppe i hele 14 prosent, advarer Galambos.
Han mener feilmontering og uvettig bruk av ildsteder er skyld i dette. I tillegg er det heller ikke noe krav om tilsyn av skorsteiner på hytter.
– Det eneste kompetansekravet til å rehabilitere en pipe, er at du er murer. Spør du en murer i dag hva han lærte om å mure pipe på skolen, kan han knapt svare. De aller fleste murere har veldig begrenset kunnskap på dette området. Som er resultat av dette har rehabiliteringsbransjen på sett og vis skapt seg selv, sier en oppgitt Galambos.
Feiere på tilsyn i boliger avdekker stadig oftere skorsteiner som er rehabilitert på feil måte. Av og til er feilene så omfattende at selv normal fyring kan føre til husbrann. De siste to årene har det dukket opp mange useriøse aktører når det gjelder rehabilitering av skorsteiner. Spesielt gjelder dette i Oslo-området hvor det har vært mange oppdrag i forbindelse med den omfattende branntekniske oppgraderingen av eldre bygningsmasse. Ved tilsyn i boliger avdekker feierne mye dårlig utført arbeid når det gjelder rehabilitering av skorsteiner. Galambos mener problemet ligger i at mange har brukt billige og kjappe løsninger, for å få jobben gjort.
– Blant annet i forbindelse med den omfattende oppgraderingen av 1890-gårdene i Oslo har det vært mulig å tjene mye penger på kort tid. Mange gårdeiere har vært på jakt etter håndverkere som kunne utføre rehabilitering av skorsteinen raskt, og mange useriøse har fått jobber som de har utført på en lite tilfredsstillende måte. Og dette ser vi konsekvensene av nå når vi kontrollerer skorsteinene, sier han.
Mindre krav
Ifølge Norsk Varme, som er bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner, er det 1,2 millioner vedovner i Norge. Halvparten av disse har gammel teknologi og er modne for utskifting. I tillegg til at kompetansekravet allerede er lavt peker Galambos at det nå er blitt enklere å drive montering selv.
– I dag er det faktisk sånn at hvem som helst kan montere et ildsted hjemme i sin egen stue. Det er urovekkende med tanke på at mange kommer til å bytte ut sine ildsteder. Det eneste som kreves er at du melder i fra til kommunen om at du har montert et ildsted. Ikke noe sted skal det vises til jobben som er gjort, sier han.
Galambos mener det er betenkelig at det ikke finnes krav gjennom plan- og bygningsloven eller som et krav gjennom forsikring for at ildsted og skorsteiner skal være godkjent.
– Se bare på hvilke krav det stilles til å drive med våtrom eller elektriske anlegg. Her er det sertifiseringsordninger. Det er lite en privatperson egentlig kan gjøre innen disse fagområdene. Slik bør det etter min mening være med ildsted og skorsteiner også. Det er betenkelig at man ikke stiller krav til de som rett og slett har tenkt å fyre opp et bål midt i stua si. Det er jo det peiskos er – bål i stua, sier han.
Mangelen på krav og tilsyn har gjort at det er blitt nærmest ville tilstander i rehabiliteringsbransjen.
– Jeg tror få eller ingen rehabiliterer skorsteiner slik at de blir farlige med viten og vilje. Problemet her er at altfor mange har muligheten til å gjøre det. Samtidig kommer rene økonomiske forhold inn i bildet. Mindre seriøse bedrifter kan gjøre jobben til en lav pris. I likhet med overalt ellers så får du hva du betaler for. De samme problemene ser vi fra Sverige. Der har man i tillegg sett av det brukes mange forskjellige produkter. Det finnes ikke en og samme monteringsveileder for disse. Dermed kan man ikke alltid være sikker på hva som blir satt inn i skorsteinen når pipen rehabiliteres. Dette er ting som man må ta tak i, sier Ivar Bjerke i Brannvernforeningen.
Bedring på vei
Norsk Varme og Brannvernforeningen har i lys av dette innledet et samarbeid for å komme i gang både med en sertifiseringsordning for rehabilitering av skorsteiner og montering av ildsteder. Dette kan gjøre at det blir bedring i markedet.
– Vi ønsker med dette er å få til en ordning man kan henvende seg i mot, slik at man vet at håndverkeren som rehabiliterer skorsteinen og eventuelt setter inn ildstedet er serftifisert og godkjent for slike oppdrag. Vi fikk en henvendelse fra Norsk Varme siden vi har drevet med sertifisering tidligere. Dette er noe vi ser at det er behov for, sier Bjerke.
Dette synes Galambos er meget positivt. Han har stor tro på at dette kan være starten på noe bra.
– Dette er et lys i tunellen. At bransjeorganisasjonen Norsk Varme er i startgropa med sertifisering av personer som skal rehabilitere skorsteiner er veldig positivt. Dette kurset ønsker vi at skal bli lovpålagt gjennom plan- og bygningsloven eller som et krav gjennom forsikringsbransjen. Fortsatt gjenstår det noen avklaringer og litt spissing av materialet, men dette er helt klart et langt skritt i riktig retning for å få orden i bransjen, sier han.
Også SINTEF Byggforsk har grepet tak i problemet. I oktober 2014 kom de ut med en revidert utgave av Byggforskserien som gir en veileder for blant annet rehabilitering av skorsteiner.
– Det er veldig viktig at dette gjøres skikkelig. I likhet med resten av bransjen har vi sett at dette har sklidd ut. Det vi når har gjort er å komme med en revidert utgave av Byggforskserien for å gjøre det enklere for håndverkere å gjøre rehabiliteringsjobben på en skikkelig måte, sier seniorrådgiver Jan Krohn i SINTEF.
Anvisningen beskriver de vanligste årsakene til skader på skorsteiner i bygninger. I tillegg viser den eksempler på typiske skader, og angir hovedprinsipper for forskjellige utbedringsmetoder.
– Hovedvekten er lagt på skorsteiner i boligbygninger tilknyttet ildsteder og varmeanlegg med fast eller flytende brensel i hver enkelt bolig. Anvisningen kan også være aktuell for skorsteiner tilsluttet sentrale fyrkjeler, sier Krohn.
Denne artikkelen ble første gang publisert i Hus & Bolig nummer 6 - 2014.
