- Det er røyken, ikke ilden, som tar flest liv

Gå til hovedinnhold
Det er ikke et myndighetskrav, men det er gode grunner til å ha røykvarslere på alle soverom.

- Det er røyken, ikke ilden, som tar flest liv

Det er spesielt to enkle tiltak du kan gjøre dersom du vil sikre deg og dine best mulig mot personskader ved brann.

Brannstatistikkene for de senere årene viser en god utvikling. Antall omkomne i brann har gått nedover de siste årene, med et foreløpig beste år i 2017: Da var det 26 personer som omkom i brann i Norge, som er det laveste antallet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har registrert. Det dystre topp-året i DSBs statistikker er 1979, da 91 personer omkom. Også 2008 skiller seg negativt ut, med hele 82 omkomne i brann.

Visste du at du som medlem i Huseierne har adgang til gratis økonomisk rådgivning på e-post og mange andre fordeler?

Røyken er dødeligst

Men hva betyr egentlig «omkomne i brann»? Svært ofte betyr det omkommet av røykskader ved brann. Inhalasjon av røyk er nemlig den ledende årsaken til død i forbindelse med brann.

Ifølge Norsk Helseinformatikk er det tre typer skader man får ved inhalasjon av røyk: Brannskader mot de øvre luftveier, kjemiske skader av luftrør og bronkier samt systemisk forgiftning med karbonmonoksid (altså kullosforgiftning) og / eller cyanid.

- Når folk omkommer i brann er det som oftest røyken som tar livet av folk. Hvis det begynner å brenne om dagen er det større sjanse for at du eller andre oppdager hva som skjer og kan handle raskt. Om natten, derimot, er vi spesielt sårbare, sier informasjonssjef Sigmund Clementz i forsikringsselskapet If.

Da er vi avhengige av å bli vekket før røykutviklingen er blitt fatal.

Varslere og slukkeapparat

Det er to enkle ting du kan gjøre dersom du vil verne deg og dine mot fatale røykskader dersom det skulle bli branntilløp om natten: Det ene er å ha røykvarslere i hvert soverom. Det andre er å sette et brannslokningsapparat på foreldresoverommet eller i nærheten av det.

- Selv om brannen ikke nødvendigvis oppstår på noen av soverommene er det ekstremt viktig å ha varsling der. Har man i tillegg et slokkeapparat på foreldresoverommet, eller rett i nærheten, kan man få begrenset skaden. I verste fall kan man bruke det til å rydde seg vei og eventuelt å få reddet ut andre i husstanden, sier Clementz.

En mer eller mindre samlet bransje anbefaler seriekoblede optiske røykvarslere. At de er seriekoblet betyr at dersom én varsler oppdager røyk, begynner alle å ule. At de er optiske betyr at de «ser» røykpartiklene – også i mørket, selvsagt. (I motsetning til ioniske røykvarslere, som – helt forenklet – «lukter» røyken.)

Det er ikke et myndighetskrav at man har røykvarslere på soverommene i boligen. Kravet er minst én i hver etasje.

Positiv trend

Hvor vanlig det er med røykvarslere på soverommet, er det ingen som har oversikt over. Men ting tyder på at vi er på god vei til å bli flinkere til å tenke sikkerhet, mener Clementz. Han trekker frem en litt spesiell grunn:

- Vi nordmenn er jo et dingsefolk – vi elsker å skaffe oss dingser, og røykvarslere er heldigvis i denne kategorien. Og så ser vi at i takt med stadig boligbygging og flytting skjer mange positive ting: Påbudet om komfyrvakt i alle nye og rehabiliterte kjøkken er for eksempel noe som etter hvert avverger mange branner, sier Clementz. Han trekker også frem at forsikringsbransjen, brannmyndighetene, Brannvernforeningen og lignende foretak trekker i samme retning og er flinke til å samkjøre budskapet om hvor viktig det er å satse på brannvern i hjemmet.

For forfengelige for slokkeapparater?

Men om det står bra til med dingsene, står det kanskje litt dårligere til med slokkeutstyret, som muligens havner i kategorien «litt mindre artige dingser», eventuelt «dingser som ikke passer i interiøret». I en pressemelding stiller nemlig Brannvernforeningen følgende spørsmål: Lar vi forfengeligheten gå foran sikkerheten? Det viser seg at 17 prosent av nyetablerte gjemmer bort brannslokningsapparatet for å slippe å ha det stående framme. Undersøkelsen er gjort i forbindelse med Brannvernuka 2019. Én av tre har et lite bevisst forhold til hvor slokkeapparatet står.

- Om natten når det er mørkt er det spesielt viktig at det er raskt og enkelt å finne apparatet. Du skal vite hvor det står, og ikke behøve å lete etter det, sier administrerende direktør i Norsk brannvernforening, Rolf Søtorp.

Poenget med et slokkeapparat er ikke at du skal leke brannmann og slukke en overtent bolig – men at du skal ha muligheten til å begrense skaden dersom brannen oppdages på et tidlig tidspunkt.

Les bruksanvisningen

Det kan være verdt å tenke på at hvis du først trenger å bruke brannslokningsapparatet, vil det være i en ekstremt stresset situasjon, og det vil antagelig være første gangen du gjør det.

- Jeg vil anbefale alle å ta en kikk på bruksanvisningen. Vi nordmenn er vel generelt litt slappe med bruksanvisninger, sier Clementz.

Han minner også om at pulverapparater må du snu opp-ned omtrent en gang i halvåret. Da skal du høre en litt sildrende lyd, som viser at pulveret ikke har klumpet seg eller er forstenet. Sjekk også at trykkmålerpilen står på grønt.