Som eier av en eiendom eller medeier i et veilag er det du som er ansvarlig for at veien er i forsvarlig og god stand. Alle som har plikt til å delta i vedlikehold og utbedring etter lovens § 54  utgjør et veilag. 

- Det er viktig at veien er trygg og sikker å ferdes på. Du som eier av en vei eller medeier i et veilag plikter å holde veien i orden og sørge for at den er trygg å ferdes på, sier advokat Espen Kheradmandi i Huseiernes Landsforbund.

Eier av eiendom som grenser til en vei må selv sørge for at det er fri sikt for avkjørsel eller kryss, såkalte frisiktsoner. Det gjelder både private og offentlige veier. Hvor god sikt som kreves avhenger av veitypen og fartsgrensen. Kravet om frisiktsoner gjelder også mot gang- og sykkelveier. Statens Vegvesen har laget en brosjyre som viser hvilke krav som gjelder.

- Hvis eiendommen din ligger inntil en offentlig vei er det regler i veiloven om byggegrenser. Innenfor byggegrensen kan veimyndigheten kreve trær og busker fjernet eller kuttet når det er nødvendig for å sikre ferdsel eller veivedlikehold, sier Kheradmandi. 

Det samme gjelder hekker som skygger for sikten og som skaper trafikkfarlige situasjoner. Tar du ikke ansvaret, kan veimyndighetenes folk komme og gjøre det for deg og disse opprydningene skjer ikke akkurat med fin neglesaks.

Utrygge veier

Ifølge en landsomfattende undersøkelse utført av TNS Gallup på oppdrag fra NAF svarer hele én av fire voksne at de oppfatter skoleveiene som utrygg. Hele 37 prosent av foreldre med barneskolebarn mener det samme. Fungerende kommunikasjonssjef i NAF, Nils Sødal, mener at dette er bekymringsfullt.

- Enkle grep kan gjøres for å bedre forholdene. Sikre fortau og sykkelveier er viktig for alle som ferdes ved og langs veien, sier Sødal.

NAFs undersøkelse viser at kun 20 prosent av de uten barn i huset synes skoleveiene er utrygge, mens hele 31 prosent av foreldre med hjemmeboende barn og 37 prosent av de med barneskolebarn svarer det samme. Jo yngre barn man har, jo mer frykter man skoleveien.

- Vi vet også at barn ikke oppfatter og vurderer farer på samme måte som voksne. Barn er spontane og impulsive. Derfor må vi voksne være ekstra oppmerksomme, sier Sødal.

Rydd i vegetasjonen

I 2015 gjorde Statens Vegvesen analyser av dødsulykker på sykkel. Analysene viste at de alvorligste ulykkene skjedde fordi syklisten ble oversett selv om det var fullt dagslys. I 34 prosent av ulykkene skyldtes dødsfallet altfor dårlig sikt. Det kunne være gjerder, terreng eller vegetasjon som hindret sikten. Vegetasjon alene hindret sikten i 13 prosent av ulykkene.

- Vi oppfordrer til en felles dugnad i lokalmiljøet for å bedre sikten ved avkjørsler til private eiendommer. Dette er spesielt viktig før skolestart. Det kan forhindre ulykker og redde liv, sa prosjektleder Signe Gunn Myre i Statens vegvesen om analysene.

Det er også disse tiltakene foreldre peker på for å bedre trafikksikkerheten for gående og syklende langs veiene. En god standard for myke trafikanter rundt skolene er viktig.

Ha fokus på veien

NAF oppfordrer også alle som ferdes i trafikken til å være spesielt oppmerksomme når man ferdes i mindre gater og nabolag, og steder hvor det ferdes mange barn.

- Vi oppfordrer alle trafikanter til å vise respekt for skolepatrulje og skolestart-skilt, og vis også stor varsomhet i trafikken rundt skoler slik at de minste trafikantene kommer seg trygt til og fra skolen, avslutter Sødal.

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen oppfordrer til forsiktighet. Han sier at det å ta blikket bort fra veien gir stor risiko for en alvorlig ulykke. To korte sekunder ser ut til å være en kritisk grense, før risikoen for farlige hendelser øker betraktelig. Mye av det vi gjør bak rattet, tar også mer enn to sekunder.

- På noen få, korte sekunder kan du tilbakelegge en strekning like lang som en fotballbane, nær sagt i «blinde», sier Gustavsen og peker på at uoppmerksomhet bak rattet handler om mye mer enn bruk av mobiltelefon.

Det er summen av alle de små oppmerksomhetstyvene som gjør uoppmerksomhet bak rattet så farlig.