Ønsker du deg en Barcelonastol eller kanskje du heller vil synke ned i Egget? Eller hva med en lekker Eames lounge stol i stua? Du trenger ikke å ruinere deg. Billige varianter er bare et klikk unna.

Disse stolene er nemlig blant bestselgerne til netttbutikken Voga.com. Butikken har base på Irland og henvender seg blant annet til det norske forbrukermarkedet. Det gjør også Dominidesign - som har nettsider på norsk, - og en rekke andre nettbutikker. Problemet er bare det at stolene som tilbys er ikke ekte. De ser helt like ut som de ikoniske originalene, og har ofte samme navn, eller er «inspired by», men møblene er produsert uten lisens, og selges til ca. en tidel av originalenes pris. I de aller fleste EU-land er det ulovlig å omsette dem, inkludert Norge. Å handle dem fra utlandet har vi derimot lov til – så sant det er til privat bruk. Men er det greit?

Bli medlem i Huseierne og få fem utgaver av Hus & Bolig med nyttig boligstoff.

 

Unntak

I Norge er møbler som er opphavsrettslig beskyttet vernet slik at ingen kan kopiere dem i 70 år etter designerens død. Slik er også lovverket i de fleste europeiske land. I Storbritannia var imidlertid tidskravet kortere: Der var kopibeskyttelsen satt til 25 år etter designerens død. Men i 2016 ble det britiske lovverket endret, og tidsfristen der ble også satt opp til 70 år. Enkelte kopi-nettbutikker la da ned virksomheten, mens andre sørget for å bytte adresse, og har nå base i Irland. Der er lovene på dette området fortsatt ikke regulert, og 25-årsregelen gjelder.

Men selv om foretakene for så vidt følger irsk opphavsrettslov, opererer de i en gråsone. I Sverige og Danmark har det vært rettssaker der nettbutikker har blitt dømt fordi de har henvendt seg til et svensk og dansk publikum – man har altså ment at de har drevet næringsvirksomhet i disse landene selv om de har adresse i Irland. Tilsvarende tilfeller har ikke blitt prøvd i norske domstoler, kanskje fordi vi i mindre grad enn våre naboland har egne stilikoner å verne om, og bevisstheten rundt dette er lavere.

Nettbutikkene hevder at de er helt stuerene, men ikke alle opplysninger stemmer. På sidene til nettbutikken Voga påstås det blant annet at folk i alle europeiske land kan handle fra dem, men blant annet Frankrike og Italia har svært strenge lover mot dette.

 

Svart økonomi

Seniorrådgiver Elisabeth C. Nettum i Tolldirektoratet mener det er behov for å opplyse folk om hva slags bedrifter de handler med når de kjøper kopimøbler på nett.

Eilsabeth Nettum. - Folk må vite at de som står bak produksjonen i en svart økonomi ikke forholder seg til lover og regler, sier hun. Hun påpeker at virksomheter som selger piratkopier ofte er forbundet med svart økonomi.

- Dette er pengestrømmer som gjerne omgår alt av skatter og avgifter, sier hun. I tillegg trekker hun frem at ingen har oversikt over produksjonsforholdene eller -metodene.

- Forholdene varene produseres under i Kina eller andre steder er sannsynligvis ikke særlig gode, de er i hvert fall ikke ettersporbare. Kjøper du kopimøbler er sjansen stor for at noe er helt feil et eller annet sted i prosessen fra produksjon til utsendelse, mener Nettum.

 

Profesjonelle på nett

Men – noen av disse nettsidene ser så proffe ut. Så seriøse. De har flotte bilder, masse opplysninger om produktene, om menneskene bak, designerne (som de da altså kopierer) og så videre. Å forstå at det kan være problemer forbundet med dem er ikke lett å skjønne ved første øyekast.  

Hedvig Bengston. - De som lager nettsidene har ofte ingen skrupler. De bruker gjerne originalbilder, tilbyr kundeservice, returordninger og så videre - slik at det ser helt tilforlatelig ut. Men ofte får man aldri tak i de som står bak. De blir stadig mer profesjonelle.

Det sier Hedvig Bengston, prosjektleder i nettsiden Velgekte.no, et samarbeidsprosjekt mellom Patentstyret, Tolletaten og Kulturdepartementet. Hun forteller videre at i den såkalte SOCTA-rapporten fra 2017 (Socta står for Serious and Organised Crime Threat Assessment), som er utarbeidet av Europol, peker man på nett-profesjonaliseringen hos piratkopi-butikker som et problem.

- I rapporten blir handel med piratkopier satt i sammenheng med organisert kriminalitet – der kriminelle tjener store penger, sier Bengston.

 

Lovlig i egen stue

Selv om man i Norge altså har lov til å handle slike møbler til privat bruk, har man ikke lov til å kjøpe dem inn til næringsvirksomhet. Tolldirektoratet beslaglegger stadig kopimøbler folk importerer til næring.

- Vi beslaglegger når vi har muligheten til det og kan dokumentere at dette er til næringsbruk. Vi har til og med advokatfirmaer som vil importere falske designlamper og -møbler til firmaet sitt, sier Nettum i Tolldirektoratet.

I 2015 destruerte Tollvesenet hundre kopistoler som var bestilt til en restaurant i Ålesund. Hadde stolene vært ekte ville de hatt en verdi på 2,8 millioner kroner. 

 

Økning

Det sveitsiske foretaket Vitra sitter med mange av lisensene på ikoniske designmøbler. Daglig leder i Vitra Norge, Loni Barsten, sier at de merker konkurransen fra billige nettbutikker.

Denne kopistolen selges i nettbutikker til under 5 000 kroner. Originalen koster rundt 60 000 kroner. - Vi får en del henvendelser i vår butikk der folk gjerne vil bytte eller reparere ting på kopimøbler. Så at folk handler kopivarer er helt tydelig. Hvor mye som er bevisst og hva som er uvitenhet er ikke så godt å vite, sier Barsten.

Kommunikasjonsrådgiver Jacob Kalmeyer i Patentstyret sier det har vært en kraftig økning i piratkopier siden 90-tallet. Internetts fremvekst har vært med på utviklingen.

- Det har vært en voldsom økning i hele den økonomien som baserer seg på å snylte på andre siden 90-tallet, sier Kalmeyer. Han forteller at dette er noe av bakgrunnen til at Patentstyret i samarbeid med Kulturdepartementet og Tolletaten opprettet nettsiden Velgekte, en opplysningsside for forbrukere om hvorfor de bør – nettopp- velge ekte.

 

Uvisst innhold

Så hvis man ser bort fra at virksomhetene kan operere i en gråsone – hvorfor skal man velge ekte, når man kan få ti falske stoler for prisen av én ekte? Trygghet er en viktig faktor. Alle som har registrert et produkt må dokumentere at produktet tilfredsstiller visse krav. Kjøper man piratkopier aner man ikke hva man får.

- Ta for eksempel matbokser til barn – ved tollkontroll har vi funnet piratkopier av kjente merker. Kjøper man et slikt kopi-produkt aner man ikke hva slags materialer som er brukt, og om de i det hele tatt er egnet for oppbevaring av mat. Slik vil det også være med møbler: Om de har funnet en billig, men ikke særlig helsevennlig måte å fremstille og bruke farger på – ja, så er det ingen som vet om den brukes. Det er ingen som pakker opp møblene og sjekker for deg om lakken inneholder skadelige kjemikalier, sier Nettum.

 

Uviss kvalitet

I tillegg til et usikkert innhold av alt fra fargestoffer til flammehemmere, vil kvaliteten på produktene variere stort.

- Du aner ikke hva du får når du kjøper kopimøbler. Ta for eksempel Barcelonastolen – der er det en helt masse sømarbeid, og skinn av høy kvalitet. For 3 000 kroner skal jeg love deg at du ikke får produsert noe i nærheten av kvaliteten på den ekte stolen. Bare råvareprisen på skinnet er høyere, sier daglig leder i møbelbutikken Tannum i Oslo, Ingunn Boman Fosseide. Etter 16 år som daglig leder i den tradisjonsrike bedriften har hun fått dyp respekt for håndverket.

Interiør med den ekte Barcelonastolen. Foto: Cecilie Thorbjørnsen.Det har også distriktsleder for Huseiernes Landsforbund i Aust-Agder, Cecilie Thorbjørnsen. Ved siden av vervet som distriktsleder jobber hun blant annet med boligstyling, og på privaten er hun en aktiv instagrammer, som ofte poster interiørbilder fra hjemmet. Hun følger godt med i hva som rører seg i interiørverdenen, og er lite begeistret for nettbutikker som selger billige designkopier til Norge.

- Jeg gjorde en test en gang: Jeg bestilte en falsk designlampe fra en utenlandsk nettbutikk og sammenlignet med en original. Det var åpenbart forskjell på produktene; det var en helt annen type metall i billigvarianten, kvaliteten var helt forskjellig. Men det synes ikke på bilder, sier Thorbjørnsen.

 

Sjekk dette

Så hvordan skal man egentlig vite hvor man kan trygt kan bestille møbler og hva man skal holde seg unna, om man ikke er i designbransjen selv? En tommelfingerregel gjelder her som ellers i livet: Er noe for godt til å være sant, så er det gjerne det. Er prisen for lav, bør det ringe en varselklokke, sier Bengtson i Velgekte. Men det er ikke så enkelt. For en del tilbydere legger ikke prisen i det laveste sjiktet, men i et mellomsjikt – slik at de som skjønner at for billig er for bra til å være sant, kanskje kan gå på limpinnen.

- Derfor har vi flere andre punkter på sjekklisten: Det første du bør gjøre er å sjekke kontaktopplysningene på nettsidene. De fleste har en «Om oss»-fane. Dersom det kun er et skjema du skal fylle ut og sende inn et eller annet sted, og ikke noe organisasjonsnummer, adresse, telefonnummer eller lignende, er det et dårlig tegn for nettbutikken, sier Bengtson.

Da er faren stor for at du ikke får kontakt dersom du har spørsmål om leveringen eller vil klage i ettertid. Det kan også være lurt å gjøre et søk på andres erfaringer med nettbutikken. I ulike diskusjonsforum kan det dukke opp dersom folk har dårlige erfaringer.

- En annen indikasjon er skrivefeil og dårlig språk. Det kan tyde på at sidene er automatisk oversatt, sier Bengtson.

 

Snylting

Det er en grunn til at enkelte designmøbler blir ikoniske. De treffer et eller annet i oss, slik andre designprodukter som vesker, solbriller og klokker kan treffe noe. Å kjøpe kopier av de som har jobbet seg frem til denne magiske formelen er rett og slett snylting, og man bør spørre seg om man vil støtte opp under det, mener Hedvig Bengtson i Velgekte.

- Vi mener det er viktig å støtte opp om de lovlige virksomhetene. Ekte designmøbler holder seg i pris gjennom generasjoner. Om du kjøper ekte vare får du med ekthetsbevis, serienummer og lignende du kan fremlegge ved videresalg. Sånn sett er kjøp av ekte design en investering, en pengeplassering. Og har man ikke råd – ja, så finnes det mye fint som ikke snylter på andre i samme grad, sier Bengtson.