For mange er juletreet en viktig tradisjon. En tidligere undersøkelse som ble utført på vegne av bransjeorganisasjonen Norsk Juletre viser at hele 90 prosent av nordmennene har juletre. De resterende 10 prosent har enten juletre av plast eller ingenting. Med andre ord er juletrebransjen i Norge stor.

- Det er rift om de gode plassene for å selge trær, så man kan være temmelig sikker på at man handler hos en seriøs aktør om man kommer innom et litt større sted hvor det selges juletrær. Dette er en ganske gjennomsiktig bransje hvor de fleste kjenner til hverandre, forteller John-Anders Strande i organisasjonen Norsk Juletre, som er en bransjeorganisasjon for de som selger juletrær.

Det store salget av juletrær pleier, ifølge Strande, å sette i gang rundt 10 desember. Noen er naturligvis tidligere ute, men levetiden til trærne gjør at det ikke lønner seg å kjøpe dem altfor tidlig.  

Slik lever treet lenge

Ifølge professor Torgeir Rhoden Hvidsten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet går trær i vinterdvale. I en studie som ble publisert i tidsskriftet Science skriver han som en av medforfatterne at «trær er blant jordens lengstlevende organismer, og visse arter kan leve i tusenvis av år. En av de viktigste forutsetningene for et så langt liv er at trærnes vekst er synkronisert med årstidene. I god tid før vinteren ankommer må trærne slutte å vokse, sette vinterknopp og gå i dvale (vinterhvile). Hadde de ikke gjort det, ville vinterens ekstreme temperaturer ført til massedød i skogene våre.»

Selv om trærne nå har gått i dvale, gjør allikevel den milde temperaturen sitt til at trærne faktisk holder litt bedre enn når det er kaldt.

- Når det er varmere i været så er luftfuktigheten høyere. Det er gunstig for levetiden til juletrærne. I tillegg blir ikke sjokket for treet like stort når det skal inn i en varm stue etter å ha stått ute i flere minusgrader. Det er også gunstig i forbindelse med transport. Et iskaldt tre tar fortere skade på grener enn et tre som er varmere og ikke like stivfrossent, forteller John-Anders Strande.

For å få treet til å leve lenge bør man tenke på treets vel og ve. Her er fire punkter du bør følge for å ha et friskt og fint tre i stuen julen gjennom:

1. Først må treet akklimatiseres. Et tre som har stått ute i frost må få en gradvis tilvenning til inneklimaet, og det kan derfor være lurt først å sette treet på et skyggefullt og kaldt sted. Hvis det er mulig kan du sette det i garasjen eller kjelleren slik at det tiner opp om det har vært frosset. Husk å klippe av eventuell emballasje så greinene får rettet seg ut.

2. Før du setter treet i juletrefoten kan det være lurt å sage av en tynn skive (2-3 cm) av roten. Dette gjør det lettere for treet å ta opp vann og vil gjøre at treet holder seg lengre med mindre nåledryss.

3. Etter at treet er satt i foten er det viktig å etterfylle med kaldt vann. Om det har noen effekt med ulike kjerringråd for å treet til å holde lenger er det delte meninger om. Det viktigste er at treet har tilgang på friskt vann.

4. På grunn av brannfare og treets «helse» bør man unngå å plassere treet for nære varmekilder. Kort sagt burde man egentlig behandle treet på samme måte som snittblomster.

Hva bør man velge?

Det finnes mange ulike typer juletrær og minst like mange meninger om hva som er penest. Om du vil ha det stort, lite, bredt eller smalt er ditt valg, men uavhengig av dette er det noen felles kvalitetstrekk du kan se etter.

- Vi som selger juletrær merker at mange har et fast sted de kjøper trærne sine. Veldig ofte møter man mange av de samme personene som skal kjøpe trær. Det er artig å se at folk blir lojale og faste kunder. For mange er det en kvalitet i seg selv at treet er lokalt og kortreist, sier Strande

Ifølge Norsk Juletre har over 90 prosent av norske husstander tradisjon med å pynte et tre til jul. Men hva slags tre man velger handler utelukkende om tradisjon, og litt pris.

- Som med juletrær, som veldig mange andre ting, er det tradisjonene som avgjør hva man velger. Det er jo mange som har furutrær i stua i julen, og ikke det klassiske grantreet. Årsaken til dette var at det ikke var like lett å få tak i grantrær i alle deler av landet, slik at man da velger type trær som var lett tilgjengelig der man bodde. I dag er ikke dette noe problem da det er en smal sak å skaffe til veie alle typer trær overalt, sier Strande.

Ofte er det slik at man får hyggeligere priser på varer i større byområder enn på bygda, men ikke når det gjelder juletrær. Flere faktorer gjør at trærne gjerne er dyrere i byene enn på landet. I tillegg er det også stor prisvariasjon om du velger en dyr variant eller en billig. Et vanlig grantre bør koste omtrent 450 kroner per tre. Velger du nordmannsgran eller norsk fjelledelgran bør prisene ligge på rundt 600 kroner treet.

- Den største faktoren er jo naturligvis tilgang på trær. Trærne må kjøres inne til byene, og det koster generelt litt mer. Det andre er jo at man på bygda ofte også er mer selvhjulpne. Det er lettere å hogge sitt eget tre enn om du bor i en by. Velger du det dyreste treet må du fort betale hele 500 kroner meteren, forteller Strande.

Når Stand selv plukker ut det rette treet han skal ha i sin egen stue er han nøye med å se etter følgende:

• Treet bør ha en jevn og fin farge.
• Nålene bør sitte tett og gjøre greinene fyldige.
• Det bør være et naturlig forhold mellom bredde og høyde.
• Treet bør være symmetrisk i forhold til både en jevn og rund omkrets, og ha en jevn avsmalning mot toppen.
• Stammen skal være rett.
• Greinene bør være jevnt fordelte så treet oppleves tett og fyldig. Det skal ikke være noen knekte eller døde greiner.
• Det skal bare være ett toppskudd.

 

Oversikt over de vanligste juletresortene i Norge:

Fjelledelgran

Fjelledelgran vokser naturlig over store områder i det vestlige Nord-Amerika. I juletresammenheng er fjelledelgran å regne som en norsk spesialitet. Den regnes for å være blant de mest smaltvoksende treslagene. Ifølge Norsk Juletre har dette treet svært aromatisk lukt, suveren nålefasthet og stor fargevariasjon.

Nordmannsedelgran 

Nordmannsedelgran vokser naturlig i fjellområdene på østsiden av Svartehavet. Tyngdepunktet for dyrking i Norge er Rogaland, Vestfold og Agder. Den er noe videre i formen enn fjelledelgran. Baret er svært fyldig, med blanke, mørkegrønne nåler. Den holder på nålene i flere uker i stuetemperatur og har ingen aromatisk lukt, noe som kan være både positivt og negativt.

Vanlig gran

For mange nordmenn er vanlig gran selve det man forbinder med et klassisk juletre. Vanlig gran vokser over hele landet og er velegnet som juletre. Gode egenskaper som ofte trekkes fram er at den er smaltvoksende og har god lukt.

Furu

Bruk av furu til juletre har særlig tradisjon i områder med lite naturlig gran. Nålene sitter vanligvis sammen to og to og kan variere i lengde fra to til seks cm. Furu har god holdbarhet som juletre. 

Serbergran

Som navnet sier kommer dette treet fra Serbia. Serbergran ligner på edelgran på grunn av nålene som gjør baret sølvglinsende og levende. Treet har en slank vekstform og myke greiner. I tillegg holder den bedre på nålene enn vanlig gran.

Engelmannsgran

Engelmannsgran vokser naturlig i Rocky Mountains i vestlige Nord-Amerika. Greinene er stive og nålene er vanligvis litt lengre enn hos vanlig gran. Fargen varierer fra nærmest grønn til ganske sterk blå. Den holder bedre på nålene enn vanlig gran.