Isbadere i byen

Gå til hovedinnhold

Isbadere i byen

Tilrettelegging av sjøfronten for bybefolkninger blir en stadig sterkere trend. Industri og kommersielle havner må vike plass for en urban befolkning som vil nyte nærmiljøet og nærheten til vannet hvor man har fått bukt med tidligere tiders forurensning.

Molde, Kristiansund og Mo i Rana er bare noen av byene som jobber med slike prosjekter. Området rundt Drammenselva har blitt et yndet sted både for utbyggere og båtfolket. I en innlandskommune som Hamar krever et flertall av innbyggerne at jernbanen skal vekk fra Mjøsa slik at man får et åpent landskap frem til vannkanten for større trivsel, velvære og utvikling.

Sommerstid er det yrende liv på slike steder, men når høstkulda setter inn trekker de fleste innendørs. Kanskje mangler det noe som frister?

Visste du at medlemmer i Huseierene får opptil 40 prosent rabatt på byggevarer?

Badstufolket

Tåka ligger lavt over Helsinki denne desemberdagen. Duskregn og sterk vind gir oss ikke den optimale opplevelsen av den ellers så flotte byen. Ved sjøfronten står en skulptural bygning i tre, glass og stål og piskes av været. Det er et badstuanlegg.

Ingen er så glad i badstubad som finnene, og badstuen er en grunnleggende del av finsk kultur og nasjonal identitet. I et land med 5,4 millioner innbyggere er det 3,3 millioner badstuer. I dag har de fleste nye leiligheter i Finland sin egen badstue, og derfor har det i årenes løp blitt færre offentlige anlegg. Men denne trenden snur. Fellesskapskulturen er i ferd med å utvikle seg som en ny trend i urbane miljøer og mange nye anlegg er nå under planlegging i Finland. Löyly sto ferdig i 2015.

- Her er det fullt hele året, sier Mira Varjela som jobber i restauranten til badstuanlegget Löyly.

Löyly i Helsinki er bygget for å ligne et svaberg skal det flyte inn i landskapet når treverket grånes. Foto: Pekka Keränen.Löyly: Bygget for å ligne et svaberg. Grånende vil det flyte inn i landskapet. Foto: Pekka Keränen.

Anlegget, som kan ta imot 900 gjester utendørs og 500 gjester innendørs, er ikke overfylt på en tirsdag formiddag før jul, men det er fordi badstuene ikke åpner før kl.16. I restauranten yrer det av liv.

- Hele desember er fullbooket, forteller hun.

15 til 20 ansatte jobber her i vintersesongen, mens bemanningen økes til 50 ansatte i sommersesongen, kan Varjela fortelle.

Vaktmester og fyrbøter Hiski Harkakoski er i full gang med oppvarmingen av badstuene. De trenger fire til fem timer med intens vedfyring før de er klare for bruk.

- Det er plass til 96 gjester i badstueavdelingen som har tre badstuer, forteller han.

Mange av gjestene foretrekker å bade i sjøen etter badstubadet, og Harkakoski sørger for at isen blir åpnet når den fryser til.

I badstuområdet er det mulig å bestille mat og drikke fra baren, og hyggelige salonger med peis inviterer til avslapning mellom svetteøktene. Det er ikke bare lokalbefolkningen som bruker anlegget. Mange turister tar turen, både for arkitekturen og for opplevelsen av en tradisjonell finsk badstue.

Nordmenn liker også godt badstubad. Stadig flere er tilhengere av vinterbading. De to aktivitetene er gjerne knyttet sammen. I Oslo er det bygget en flott «bystrand» på Sørenga. En annen er planlagt i Bjørvika, men har noen tenkt på et badstuanlegg?

Oslos badelivshistorie

Badelivshistorien i Oslo er interessant, og man kan se på gamle kart at det var badehus langs hele sjøfronten. I tillegg var det flere flytende badehus som tilbød «bad i aaben søe». Kjøpmann Jørgen Young (navnefar til Youngstorget) lanserte et flytende badehus i 1820 som var åpent fra klokken seks om morgenen til klokken 21 om kvelden.

Langs hele sjøfronten var det badehus og badebåter. Foto: WikicommonsLangs hele sjøfronten var det badehus og badebåter. Foto: Wikicommons

Folk flest badet hele veien fra Akershus festning til Tjuvholmen. Både badehusene og badebåtene var i utgangspunktet private initiativer som kommunen tok over fra 1860. Med forurensningen av vannet inne i havnebassenget i forrige århundre trakk man seg vekk fra sjøfronten og ut til øyene. Men nå er det altså badevann i sjøfronten igjen.

Man tager hva man haver

Det er tidlig morgen på Tjuvholmen i Oslo. Solen står ikke opp før om en time, og termometeret viser 12 kalde. Her skal Hus & Bolig møte modige isbadere.

- Hei! sier Kari Hirth med et stort smil.

Frostrøyken står ut av munnen, det er mørkt og tanken på å kle av seg er lite fristende.

- Se så heldige vi er med været! Det er deilig i dag, smiler hun.

Brrr, tenker vi.

En etter en dukker isbaderne opp foran døren til spa’et med luen godt ned i pannen, før de forsvinner inn for å skifte til badetøy. Til en temperaturforskjell på over 30 grader celcius kommer de ut igjen med en enkel badekåpe utenpå. To har sokker, tre andre har bare føtter i badesko.

 UDs isbadeklubb på vei til vannet. Fra venstre Christian W. Hansson, Kari Hirth,  Tijana Balac Nilsen, Ewan MacDougald fra USAs ambassade, Bjørn Klouman Bekken. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix.UDs isbadeklubb på vei til vannet. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix.

Borttauet badstueflåte

UD’s isbadeklubb har holdt på i tre år. Kari Hirth er en av ildsjelene i klubben, og forkjemper for et badstumiljø i byen. Med den privatsnekrede badstuflåten som lenge har ligget på Sørenga har de stort sett hatt fullt hus med ivrige isbadere og badstufans, hvor timebestilling var mulig via Facebook-gruppen Sørengas badstu & helårsbad.

- Det er litt varierende oppmøte på UDs torsdagsbad fordi det er mye reising i forbindelse med jobb, forteller Hirth.

En etter en hopper de i vannet som måler 1 grad. Foto: Cornelius Poppe/NTB ScanpixEn etter en hopper de i vannet som måler 1 grad. Foto: Cornelius Poppe/NTB Scanpix

Noen ganger inviterer isbadeklubben med seg venner. I dag er det invitert en ansatt ved den amerikanske ambassaden. Hirth forteller at de fleste aldri har isbadet før. Hirth som var med i oppstarten av badstuflåten, jobber fortsatt med det. Gjengen fra flåten lobber aktivt for at kommunen skal innse at det er behov for et slikt tilbud for lokalbefolkningen.

Nå har Tjuvholmen og Spa-avdelingen tilknyttet The Thief blitt et nytt midlertidig tilholdssted etter at badstuflåten ble tauet vekk lille julaften. Her får isbadeklubben komme en time hver torsdag klokken 8 og bruke garderobe, basseng og badstu til en grei pris etter isbadingen.

Ferdig badet, nå er det tid for badstu. Foto: Cornelius Poppe/NTB ScanpixFerdig badet, nå er det tid for badstu. Foto: Cornelius Poppe/NTB Scanpix

- Det var forskjellige årsaker til at badstuflåten ble fjernet, sier Hirth. Den har behov for vedlikehold og det pågår en dialog med Oslo kommune om videre tilholdssted og om utvikling av en mer permanent flåte, presiserer hun.

Daglig leder i Bjørvika utvikling, Geir Lynnebakken, tror at et eventuelt badstuanlegg må legges inn i et av byggene i området, og at noen må ta ansvar for å eie og drive et slikt sted.

- Det er også et spørsmål om sikkerhet, mener han.

På sin side kan direktør for marked og merkevare i Oslo S Utvikling, Vibeke Ahlsand, fortelle at det ikke foreligger noen planer for en utbygging av et badehus eller badstue langs sjøfronten i Bjørvika.

Den nye stranden som vil komme foran operaen i Bjørvika er ferdig regulert og planlagt ferdigstilt etter åpningen av Munchmuseet i 2020. Driften av stranden overføres da til Oslo kommune.

- Men ideen er god, sier Ahlsand, og foreslår at Hus & Bolig stiller spørsmålet til kommunen.

Ting tar tid

- Ideen om badstuer er fremmet for lengst, sier enhetsdirektør i Plan- og bygningsetaten, Stein Kolstø, som var prosjektleder for «Fjordbyplanen».

Etaten er underlagt Byrådsavdeling for byutvikling. Kolstø nevner badstuflåten fra Sørenga, og sier det jobbes med en ny tillatelse for drift.

- Men det må bli en toalettløsning, og flåten må sikres for drukning og brann, fortsetter han.

Badstuflåten fyrer med ved. Foto: Einar AslaksenBadstuflåten fyrer med ved. Foto: Einar Aslaksen

Det arbeides også innledningsvis med tillatelse til enda en flytende badstu. Kolstø innrømmer at kommunen ligger litt etter for å tilfredsstille behovet til badstu- og isbadfolket, men at det er på vei.

- Prinsipp-planen for Havnepromenaden ligger til politisk behandling for tiden, og der inngår ideer om om badstuer, forteller han, uten at han kan si noe om hvor lang tid det vil ta.

For å få svar på det henvender vi oss til Byrådslederens kontor. Der er det ingen som kan svare, men vi blir anbefalt Byrådsavdeling for byutvikling hvor vi nettopp har snakket med Plan- og bygningsetaten. Kanskje kan vi kontakte Byrådsavdeling for miljø- og samferdsel eller Bymiljøetaten?

Omsider blir vi kontaktet av Byrådsavdeling for byutvikling som kan fortelle at saken ligger hos Plan - og bygningsetaten som vi først var i kontakt med, men at det foreløpig bare har vært en dialog om badstuflåten, og at det derfor fortsatt ikke er opprettet en sak. Når saken blir opprettet vil det ta mellom tre uker og tre måneder før tillatelsen gis får vi vite.                  

- Vi forsøker å fremme ideen om «badstuer i alle tennene bortover» inspirert av Karius og Baktus, sier Hirth.

Det må hun kanskje vente litt på, tenker vi.

kgd@huseierne.no

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Hvordan skal fremtidens strømstøtte se ut?

Les mer