Svært mange plages av støy hjemme

Gå til hovedinnhold

Svært mange plages av støy hjemme

1,5 millioner nordmenn lever med støy hjemme og en halv million er sterkt plaget av støyen i egen bolig. Sjekk lydforholdene når du skal kjøpe bolig, råder ekspertene.

Trafikkert vei, Trondheimsveien, Oslo.

Antall personer som er utsatt for støy over 38 dB innendørs har økt med ca. 20 prosent siden 2005. Særlig tungtrafikkstøy er årsak til den økte støyplagen folk opplever innendørs, det melder Miljøstatus.

Rådgivende ingeniørers forening (RIF) anbefaler alle som er på boligjakt eller som planlegger boligbygging å sjekke ut lydforholdene:

– Støyplager er et samfunnsproblem, og det er på tide at vi ser på støy som nettopp det. Det første vi kan gjøre er å bli mye mer bevisste på støyforhold når vi vurderer bolig, sier Tore Moen, leder for ekspertgruppe for akustikk i RIF.

Denne artikkelen er skrevet av Hus & Bolig, Huseiernes medlemsblad. Meld deg inn og få bladet rett hjem fem ganger i året - samt en rekke andre fordeler og rabatter!

Støykrav i nye boliger

Desibel

Boliger som bygges i dag må holde seg til lover og forskrifter som setter grenser for hvor mye det kan støye i boligene.

- Så i nye boliger er det ikke noe særlig støyproblemer?

- Det skal ikke være det.

- Men er det det?

- De fleste nye boliger bygges i henhold til lover og forskrifter, der minimumsstandardene stort sett er gode nok, slik vi bedømmer det. Vår erfaring er at dersom beboerne klager, så er ofte ikke forskriftene fulgt, sier Moen.

Dersom du bor i en nybygd bolig og mistenker at noe er galt med støydempingen, bør du kontakte selger eller entreprenør og be om dokumentasjon på at boligen tilfredsstiller dagens krav.

- Dette sjekker man gjerne ved å foreta en støymåling. Ofte gjør man da en avtale om at entreprenøren betaler for målingen dersom det viser seg at kravene ikke er fulgt, mens du som klager betaler dersom alt viser seg å være i orden, sier Moen.

Lurer du på om du bor i et spesielt støyende område? Du kan sjekke selv på støykartet fra Miljøstatus.

Mange henvendelser

I Norsk forening mot støy får de ca. 2 000 henvendelser og spørsmål årlig om støy. Mange av dem gjelder nyere boliger, forteller generalsekretær Ulf Winther. Støyen kommer både fra infrastruktur utenfor boligen, som for eksempel veier, flyplasser og lignende, og fra forhold innad i boligen.

- Hvis vi tar infrastrukturen først: Utbyggere må forholde seg til støykart for et område når det bygges boliger der. For eksempel er det krav om at dersom det bygges i rød sone, må boligen ha en side som vender mot roligere omgivelser. Med andre ord: Leiligheter som for eksempel vender ut mot en sterkt støyende vei må være gjennomgående, slik at de også har en del som vender mot en stille bakgård. Men vi har eksempler på bygg der leilighetene ikke er gjennomgående, og hvor små leiligheter kun vender mot rød støysone, sier Winther. Da har man ikke særlig mange muligheter for å trekke seg tilbake fra støyen.

Den andre typiske støykilden er forhold innad i boligen. Svært mange av henvendelsene handler om ventilasjonsanlegg. Nye boliger er tette og har derfor strenge krav om utskifting av luft – men ofte dimensjoneres ikke ventilasjonsanleggene riktig, eller feil oppstår underveis og forårsaker støy.

- Luftekanaler tar plass, og mange utbyggere vil i planleggingsfasen helst ha dem så små som mulig av designmessige og økonomiske hensyn. Men den gitte mengden luft skal transporteres, uansett, og da blir det ofte støy i slike anlegg, sier Winther.

Han anbefaler alle som vurderer å kjøpe ny bolig å be om å få høre hvordan det høres ut der med ventilasjonsanlegget på for fullt.

Ventilasjonsstøy ikke fra eget system, men fra andre boligblokker kan være et problem i områder der blokkene har ulik høyde; der vil de øverste etasjene i de høyeste blokkene være på linje med de andre blokkenes ventilasjonsanlegg, som gjerne ligger i en teknisk etasje på toppen av bygningen.

Eldre boliger

Tore Moen i RIF erfarer at det også er til dels store støyproblemer i eldre boliger. De er ikke bygd etter samme krav som nyere boliger. Enkelte boliger er bygd helt uten henblikk på støydemping. Det er spesielt én type boliger som skiller seg negativt ut:

- Vi opplever høy grad av klager fra beboere i horisontaldelte tomannsboliger med etasjeskiller av tre. Dersom du har tenkt å kjøpe en bolig av denne typen med en nabo over deg, bør du tenke deg godt om, sier Moen.

Det er særlig trinnlyd mange reagerer på i denne typen boliger. Er etasjeskillene i betong, er støyproblemet mindre.

Boliger med næring i første etasje er også et gjengangerproblem. I standarden for lydforhold i bygninger, NS 8175, anbefales det ikke å ha treningssentre og musikkpuber i første etasje dersom folk skal bo i etasjene over.

Tiltak

Å utbedre dårlig støydemping innad i en eksisterende bolig er svært omfattende. Å lyddempe innebærer å isolere bedre, det vil i praksis si å fore ut vegger, gulv eller tak. Skal du for eksempel fore opp gulvet, har det innvirkning på dører, terskler, stikkontakter, vinduer – og lyddempingen kan også ha innvirkning på ventilasjonen. Det er med andre ord et stort arbeid både i prosjekteringen og gjennomføringen. Derfor er det svært viktig å bruke fagfolk, mener Moen:

- Vi har sett eksempler på folk som har forsøkt å gjøre støydempende tiltak, men som i stedet har endt opp med mer støy. Legger du gipsplater på en betongvegg, forer ut med tynne elektrikerlekter og ikke har et lag med isolering, kan lydforholdene bli dårligere fordi du får resonansklang i hulrommet du nettopp har bygd, påpeker Moen, som har sett flere slike tilfeller i sin karriere som akustiker.

Støy – gjør det noe, da?

Høsten 2018 publiserte WHO (World Health Organisation) en ny rapport om sammenhengen mellom støy og helseskader. Der fremgikk det at støy medfører større helserisiko enn først antatt. Blant annet kom det frem at det var en sammenheng mellom støy og økt risiko for utvikling av hjerte- og karsykdommer.

Med rapporten ble det lagt frem anbefaling om nye støygrenser for Europa. De nye støygrensene betyr en skjerpning av grensene for hva som anses som helseskadelig støy. 

Denne grensen, som er nedre grense for gul støysone i norsk støyregelverk, senkes fra 55 til 53 db for veitrafikkstøy, fra 58 til 54 db for jernbanestøy, og fra 52 til 45 db for flystøy. raa@huseierne.no

RIFs ekspertgruppe for akustikk anbefaler følgende sjekkpunkter for å unngå å kjøpe en støybolig:

- Sjekk utendørs støynivå i området hvor boligen ligger, gratis på miljostatus.no. Vær spesielt oppmerksom på boliger som ligger i gul eller rød sone.

- Når du er på visning bør du lukke igjen døren til soverommet og lytte, samt åpne vinduet og lytte.

- Tenk på at boligvisninger ofte er i helgene og på kveldene – som er de stilleste tidene i uka.

- Sjekk om boligen har en stille side (f.eks. en skjermet bakgård/bakside). Dette skal alle nyere boliger ha dersom de ligger i et område med mye støy.

- Vær oppmerksom på spesielle støykilder i eller ved boligblokker i byområder – som f.eks. utesteder, treningssentre, ventilasjonsrom osv. – som kanskje ikke støyer så mye akkurat på visningstidspunktet.

- Hvis du planlegger å kjøpe en tomt for utbygging, bør du vurdere å få utført en støyberegning i forkant – støyforhold kan legge betydelige begrensninger på prosjektet.

- Sjekk oversikten over mindre flyplasser på avinor.no. Også mindre flyplasser kan bidra til støyplager i områdene rundt. 

(KILDE: RIF)

Mer fra Huseierne

Se alle artikler
En gammel boligblokk har fått en ny fasade med innglassede balkonger.

Nye varmepumper i gamle blokker

Les mer
Sengetøy i mange farger blafrer i vinden

Ikke la vinden herje

Les mer