Mange spørsmål om kriseberedskap

Gå til hovedinnhold
BEREDSKAP: Har du et kriselager hjemme, og en plan for hva du gjør dersom strømmen går og vannet forsvinner?

Mange spørsmål om kriseberedskap

Det er litt under ett år siden Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap lanserte en stor kampanje der de oppfordrer folk til å ha et kriselager hjemme. Mange har siden da lurt på mye – blant annet hva slags alternativ man skal ha på lur dersom vannklosettet ikke virker.

Etter at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oktober 2018 gikk ut og anbefalte alle å ha en kriseberedskap i eget hjem har svært mange henvendt seg til Direktoratet for å få vite mer. Det forteller direktør Cecilie Daae.

Trenger du noen gode råd? Medlemmer i Huseierne får gratis juridisk, teknisk og økonomisk rådgivning om bolig og eiendom!

- Vi får ganske mange tilbakemeldinger på kampanjen vår. De deler seg grovt sett i to: Den ene halvparten av de som kontakter oss lurer på detaljer rundt anbefalingene våre: De lurer på hvor mye kontanter de bør ha liggende; de lurer på hva vi mener med at man bør ha alternativer dersom vannklosettet ikke virker; hvor mye ved man bør ha på lager, og så videre. Den andre halvparten stiller spørsmålet «Hva vet dere som ikke vi vet?» - de lurer altså på om det er en spesiell grunn til at vi gikk ut med beredskapskampanjen da vi gjorde, om det er noe vi holder skjult.

- Er det det?

- Svaret på det spørsmålet er veldig lett, og det er nei! Kampanjen er et svar på at utfordringene i samfunnet er i endring. Vi er allerede der at vi ser store påvirkninger fra ekstremværet – i 2018 hadde vi en sommer med svært høy skogbrannfare og påfølgende vinter et veldig uvær nordpå. Ekstremværet gjør at vi har større hendelser nesten kontinuerlig der strøm og andre deler av infrastrukturen faller ut. Samtidig har vi skapt oss et samfunn som er svært sårbart i form av at vi er ekstremt avhengige av teknologi som fungerer over tid. Disse to faktorene gjør at vi er nødt til å tenke igjennom, både på samfunnsplan og hver enkelt av oss: Hva gjør vi om strømmen og mobilnettet faller ut? Har vi en plan B?, spør Daae retorisk.

Rundt halvparten av kommunene i Norge har tatt tak i beredskapskampanjen ved å lage saker på egne hjemmesider.

-  Vi kan ikke kreve noe, men målet er at alle kommuner tar tak i dette i løpet av året. Lokale tilpasninger er svært viktig; det er andre utfordringer i Oslo enn i Steigen, og det er de som bor der som vet best hvor skoen trykker, sier Daae.

 

Legemiddelmangel

Men hva med meg som bor sånn passelig beskyttet mot vær og vind, jeg som har opplevd strømbrudd sjeldnere og sjeldnere de siste årene og som heller ikke anser min lille lokale flekk på kartet å være av noen som helst slags interesse for fremmede makter eller som terrormål av noe slag – er jeg ikke egentlig litt gæren om jeg følger DSBs råd om kriseberedskap?

- Haha, nei, - jeg har i hvert fall fulgt mine egne råd! Den gode nyheten er at de fleste av oss har mange ting på listen vi har satt opp over anbefalte ting å ha i hjemmet. Førstehjelpssaker, for eksempel – om du ikke allerede har det hjemme, bør du jo skaffe deg det, uansett. Det samme mener jeg gjelder medisiner – dersom du er avhengig av spesielle medisiner bør du uansett ha et lite lager av det, sier Daae.

Legemiddelmangel ligger, sammen med pandemi, på topp over DSBs liste over «Hendelser som utgjør stor risiko» - altså tenkte scenarioer som både har høy sannsynlighet og store konsekvenser. «Det antas rundt 2 500 dødsfall i scenarioet med alvorlig legemiddelmangel (insulin og antibiotika) og rundt 8 000 dødsfall i det tenkte pandemi-utbruddet» skriver direktoratet på sine hjemmesider.

I 2018 var medisinmangelen i Norge større enn noen gang, og flere apotek var tomme for viktige medisiner. Det har fortsatt inn i 2019, og Legemiddelverket beskriver utviklingen som alvorlig. Ifølge VG ble det i 2016 ble meldt om 191 tilfeller av legemiddelmangel i Norge, 358 tilfeller i 2017 og 684 i 2018.

 

Holdbarhet

De fleste legemidler har lang nok holdbarhet til at langtidslagring – hvis man først får tak i dem – ikke er noe problem. Men hva med mat og vann? Både vannflasker, tørrvarer og hermetikk har begrenset holdbarhet ifølge datostemplingen. Skal jeg invitere venner og familie på kriselagerfest en gang i året, der knekkebrød, joikakaker og vann står på menyen, slik at ting ikke blir for gammelt?

- Knekkebrød, suppeposer og lignende bruker de fleste av oss jevnlig, så det er jo bare å alltid ha noen liggende og rullere på disse når du bruker det. Da blir det slett ikke uoverkommelig. Vannet har jeg selv stående i dunker i kjelleren. Om du kjøper kanner og fyller på vann fra kranen holder de fint et år. Så setter du av en dag i kalenderen merket som vannskiftedag. Det er ikke større enn som så. Men husk også at om du har brus eller juice stående, vil jo dette kunne erstatte en del av væskebehovet, sier Daae.

Det er også slik at «best før» ikke nødvendigvis betyr «dårlig etter.» Grunnen til at for eksempel flaskevann har en best før-dato er at produsentene etter denne datoen (vanligvis et år etter produksjon) ikke lenger kan garantere at smaken er upåklagelig, men så sant vannet er tappet riktig vil det ikke være noe der som skadelige bakterier kan leve av.

Helkonservert hermetikk holder som hovedregel i årevis, så fremt boksen er hel og tett.

 

Få gjør ord til handling

Direktoratets anbefaling går ut på at folk bør ha så de klarer seg fint i minst tre døgn i eget hjem ved en eventuell krisesituasjon.

- Vi er ganske langt unna at folk faktisk iverksetter et beredskapslager. Men vi har skapt en bevissthet rundt dette, og det er vi fornøyd med, selv om vi selvsagt ønsker at folk skal følge rådene våre, sier Daae. Som legger til at for hver og en av oss som øker egen beredskap blir det bedre plass i systemet for de som virkelig trenger det. Hvis noe skulle skje.

Fakta: Alternative toalettløsninger

«Dersom vannklosettet ikke kan benyttes, må du ha planlagt alternativer» lyder rådet fra DSBs brosjyre «Du er en del av Norges beredskap». Et av spørsmålene DSB stadig får fra publikum handler nettopp om dette: Hva er alternativet?

- Hvis vannet forsvinner er det nok enklere med alternative toalettløsninger hvis man bor litt landlig til. Oslo kommune har imidlertid laget et godt forslag til hvordan man kan lage et nød-toalett. De anbefaler å bruke ditt vanlige toalett til urin. For avføring kan man bruke bærepose rundt toalettsetet eller en bøtte – for deretter å samle bæreposene i søppelsekker som settes ut, sier Cecile Daae i DSB.

Hus & Bolig kan opplyse urbane lesere om at bøttetoaletter med tilhørende poser finnes i hyttebutikker for mellom 600 og 800 kroner.