Historien om tømrer Geir Lundheim fra Kongsberg som fikk en momsregning på 106 000 kroner etter å ha bygget hytte på fritiden, har skapt mye harme og engasjement. 

Som følge av at Skatt Sør i 2011 kontrollerte selvstendig næringsdrivende for bygging av egne hus og fritidseiendommer, måtte Lundheim betale godt over 100 000 i moms, straffemoms og tilleggsmoms for 900 timer med arbeid fordi han ikke hadde ført timelister over fritidsprosjektet. Siden han var selvstendig næringsdrivende tømrer mens hytta ble bygd, blir han momsbelagt. Byggevirksomheten anses som bruk av bedriftens spesialkompetanse. Lundheim var selv helt uvitende om denne regelen, og bygde hytta i god tro utenom arbeidstid. Det måtte han med andre ord betale dyrt for.

Rammer ikke ansatte

Generelt er reglene slik at en håndverker som utfører arbeid på familiens hytte eller lignende, skal beregne merverdiavgift etter reglene om uttak i merverdiavgiftsloven paragraf 3-22. Det er kun innehavere av enkeltpersonforetak som kan bli rammet av uttaksreglene ved privat bruk, og det spiller ingen rolle om arbeidet gjøres på fritiden eller ikke.

- Spørsmålet går på hvorvidt det tas ut en tjeneste som ved omsetning er avgiftspliktig, og som er av en slik karakter at den krever den næringsdrivendes særskilte kompetanse – det som ofte omtales som profesjonelle tjenester – sier Lars Skimmeland, seksjonssjef i rettsavdelingen i Skattedirektoratet.

Reglene er til for å likestille kjøp av tjenester med bruk av eget arbeid. 

- Eksempelvis ville forbrukeren ved oppføring av et bolighus til 2 millioner kroner eksklusive mva, bli endelig belastet med en halv million kroner i mva. En næringsdrivende snekker som fører opp et hus til egen privat bruk ville uten uttaksreglene ikke bli belastet mva for de tjenestene som omsettes i virksomheten, sier Skimmeland. 

Finnes ingen liste 

Siden det ikke finnes noen klar liste hos verken Skattedirektoratet eller Finansdepartementet over hvilket arbeid som er innenfor, kan det være vanskelig å vite hvor grensen går.

- Vi har ingen liste. Lovens uttrykk  «privat bruk» må undergis en konkret fortolkning i hver enkelt sak. Finansdepartementet har lagt til grunn at før det kan bli tale om uttak, må det ses på om ferdighetsutnyttelsen ved det konkrete arbeidet ikke kunne ha skjedd omtrent like godt om vedkommende ikke hadde drevet næring med omsetning av tjenester basert på nevnte ferdigheter. For uttak kreves det således en viss bruk av spesialkompetanse, sier Skimmeland.

- Så hvor ligger denne spesialkompetansen når en selvstendig rørlegger, maler, regnskapsfører og alle ansatte uten eierinteresser i selskapet kan utføre samme arbeidet på fritiden uten å rammes av uttaksbestemmelsene, undrer tømrer Lundheim.

Skatt Øst er for øvrig kjent med at håndverkere til stadighet ikke skjønner reglene ved uttaksavgift, og det er tatt inn millioner i skatt som følge av etterkontroller de siste årene.

Mange unntak fra regelen

Fagarbeidere med «lettere» arbeid som frisører, malere og kokker slipper å betale uttaksmva. Mange synes derfor dagens regler er urimelige, urettferdige og vanskelige å forstå, og Facebookgruppen som Geir Lundheim startet etter momskravet har allerede nesten 2 000 medlemmer. Innleggene kritiserer et reglement som de mener straffer snekkere, tømrere og elektrikere, mens sjåfører og kokker fint kan hente barna i barnehagen og lage mat momsfritt etter at arbeidsdagen er over.

- Klipping av for eksempel egne barn i eget hjem vil kunne kreve spesialkompetanse, men i praksis har man lagt til grunn at dette ikke skal uttaksberegnes. Matlaging er vel et typisk eksempel på private dagligdagse gjøremål som det ikke skal beregnes uttaksmva av, forklarer Skimmeland.

Lundheim mener at normalarbeidstid må inn i regelverket for selvstendig næringsdrivende for å løse problemet.

- Det er viktig å få frem at dette rammer kun selvstendig næringsdrivende som utøver sin kompetanse utover normal arbeidstid, på fritiden og til seg selv. Fritidsarbeid til seg selv må berammes likt enten det gjelder den private eller den næringsdrivende, uansett hvilken type næring man driver, mener Lundheim. 

Slår uheldig ut

Gry Nilsen, fagsjef i Skattebetalerforeningen, sier at de ser nødvendigheten i å ha en regel på dette, men at det er mange aspekter ved regelen som er uheldige.

- Det første er at regelen er vanskelig å forstå. I praksis er dette en regel som ikke er blitt etterlevd. Reglene er lite kjent og så vidt vi vet har ikke dette vært noe prioritert område for avgiftsmyndighetene. Da blir det urimelig forskjellsbehandling av de tilfeldig utvalgte som må betale moms, sier hun.

Hun mener også at det er uheldig at det etter reglene er forskjell på selvstendig næringsdrivende og ansatte i AS, og at man indirekte straffes for måten man har organisert bedriften på.

- I den grad det gjennomføres kontroller går det utover de yrkesgruppene hvor fritidsarbeidet er synlig. Man ser hytta som en snekker har satt opp, men man ser ikke den skattekompetansen en advokat benytter for å løse sine egne skattespørsmål på fritiden, sier Nilsen.

Foreningen har hatt få henvendelser om dette og har dermed ikke brukt mye tid på regelen. 

Ordlyden i merverdiavgiftsloven som gjelder uttak til privat bruk har stort sett vært uforandret siden innføringen av merverdiavgiften fra 1. januar 1970, med små presiseringer og oppmykninger underveis.

 FERDIG: Etter mye dugnadsarbeid av familimedlemmene på fritiden, står hytta til familien Lundheim nå ferdig. Foto: PrivatFERDIG: Etter mye dugnadsarbeid av familimedlemmene på fritiden, står hytta til familien Lundheim nå ferdig. Foto: Privat