Da Kolonihagene ble etablert var de ikke ment for å være kun et feriested. Parsellene leies for det meste ut av kommunene, og de ble etablert for de av byens borgere som ikke hadde tilgang til egen hage. Siden det er kommunen som eier jorda, stilles det egne krav til vedlikehold av fellesområder, parseller og hytter som man ikke finner i andre hyttegrender. I dag stiller mange seg spørsmålet om kolonihagene tar opp for mye verdifull plass i sentrum av byene ettersom de kun er et gode for noen få heldige.  

– Dette koker ned til hva samfunnet skal velge for at velferdens skal bli størst. Hvis kolonihagene får være urørte, vil det være til glede for de privilegerte som har rett til å bo der. Taperne vil typiske være småbarnsfamilier som enten må bo trangt, dyrt eller langt unna arbeidsplassen, sier professor Erling Rød-Larsen.

For få

Røed-Larsen er professor i økonomi ved institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI. Han mener kolonihagene ikke lenger spiller en viktig rolle. Plassen må vike for andre hensyn. Skal vi ha kolonihager i sentrum, eller er det på tide å bruke disse arealene til boligbygging?  

– I begge tilfelle vil det være vinnere og tapere. Spørsmålet for samfunnet blir hvilket alternativ som gir høyest velferd totalt sett. Dette gjelder uansett om man analyserer med samfunnsøkonomiske innfallsvinkler eller andre. For øvrig skal det i prinsippet ikke være forskjell på dette, for gode samfunnsøkonomiske analyser prøver jo nettopp å ta inn over seg alle forhold ved samfunnet. Hvis kolonihagene kan fristilles til sårt trengte boliger for småbarnsfamilier, vil de som har kolonihagene nå, tape, sier Røed Larsen.  

Røed-Larsen mener det er for få som har glede av kolonihagene. At det er en for liten gruppe mennesker som har tilgang på dem og at parkene fremstår som lukket, til tross for at de skal være åpne for allmennheten. Dette er ikke «kolonistene» selv enige i.  

– Hagene er åpne for allmennheten og det er strenge krav til vedlikehold og deltakelse. Vi ønsker at områdene skal holde høy standard, sier leder Wenche Lillevik i Oslo Kolonihageforbund.

 Kolonihagene er for dem som vil delta i et fellesskap og har tid til å bidra også utenfor sin egen port.

 – Og her mener vi bidrag i vid forstand - både med hammer og spade, men også med organisasjonskunnskap, regnskapsføring, og sosiale aktiviteter. Alt dette er nødvendig for at hagen skal gå rundt sier hun.  I dag er ventetiden på å få tildelt plass i kolonihage mellom 10 og 12 år.

Unødvendig luksus

Flere deler Røed-Larsens synspunkter og ønsker å se på andre måter å bruke de store arealene som kolonihagene legger beslag på. Blant annet til boligbygging.  

– Jeg synes det er på tide å spørre seg om ikke det er i overkant råflott å oppta så store områder nære sentrum av store byer til slik bebyggelse. Arealutnyttelsen i for eksempel Oslo er dårlig og vi må bli flinkere til å bruke den lille plassen vi har, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.  

Geving mener man må se på helheten i arealutnyttelsen og at man også må se på nabokommunene til Oslo.  

– Jeg mener ikke at det kun er kolonihagene som er løsningen her, selv om jeg tror og mener at vi bør bruke dette arealet annerledes. Vi må se på andre muligheter også. Bare i Bærum kommune er det seks golfbaner, og jeg tror neppe alle disse er veldig lønnsomme, sier Geving.

Umulig å bli kvitt

Urbanist Erling Dokk-Holm tror kolonihagene er umulig å bli kvitt. Samtidig spør han hvorfor man i det hele tatt skal tenke på å bli kvitt dem. Dokk-Holm mener kolonihagene er et konsept som fungerer.  

– Ser man på de fleste vanlige folk der ute tror jeg alle har et godt forhold til kolonihagene. Det er få som i realiteten vil ha dem vekk. De som bor der elsker dem og de er åpne for alle, sier han.  

Dokk-Holm mener at hagene enda sterkere enn tidligere har en rolle å spille. Det er inn i tiden å la byene være grønne.  

– Selv om hagene kanskje ikke er like viktige som de en gang var, så betyr ikke det at de er uviktige. For det første er de et viktig bidrag i vår kulturhistorie og det ville være feil å kvitte seg med noe slikt. For det andre tror jeg man skal tenke på å bre byen utover, og ikke fortette enda mer innerst i sentrum. Det er Hovinbyen og Groruddalen som er de perfekte stedene i Oslo for å bosette folk.  

Dokk-Holm har tidligere uttalt seg mye om sin forkjærlighet for drabantbyer og den type bytuvikling.  

– Jeg synes det harmonerer dårlig med tiden vi er inne i å ta av grønne lommer som gir luft i sentrum i stedet for å bygge tett utenfor med god kommunikasjon inn til sentrum, sier han.  

I Oslo står flere av kolonihagene på Byantikvarens gule liste. Dermed er det liten sannsynlighet for at de blir borte med det første. Den største gruppen av de registrerte kulturminnene er ikke formelt fredet eller vernet, men listeført som bevaringsverdige. I Oslo er listeføringen et resultat av Byantikvarens vernevurdering. Listeføringen er ikke i seg selv råderettsinnskrenkende, og er derfor ikke å regne som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det er kulturminnets verneverdi som kan påvirke saksbehandlingen etter plan- og bygningsloven, ikke oppføringen i gul liste. Dermed er det sannsynlig at kolonihagene vil bestå, uansett hvor mye utbyggere sikler på tomtene.